Guide: Her fikk Oscar Wildes karriere en bråstopp
I Londons snobbestrøk Knightsbridge ligger Cadogan Hotel. På dronning Victorias tid var hotellet både fasjonabelt og skandalebefengt. Det var her Oscar Wilde kom sammen med sin unge elsker – og her hans karriere fikk en brå slutt.
Oscar Wilde i selskap med sin 19-årige elsker, lord Alfred Douglas i 1893.
Det hersket en nedtrykt stemning på rom 118 denne aprilkvelden i 1895. På bordet sto glass med gamle hvitvinsslanter, og på gulvet fløt det med sammenkrøllete aviser. Politiassistent Richards fra Scotland Yard så seg rundt i rommet. I en lenestol ved kaminen satt en mann, tung og sammensunket og med en sigarett i hånden. Han var askegrå i ansiktet. «Er det De som er mr. Wilde», spurte Richards. «Ja», svarte mannen. Han hadde ventet på politifolkene hele dagen.
Politiassistenten presenterte seg og forklarte at de hadde en arrestordre – noen hadde beskyldt Wilde for uanstendig oppførsel. Wilde visste hva som kom. Faren til den 19 år gamle lord Alfred Douglas, som Wilde hadde et stormfullt forhold til, hadde lenge vært ute etter ham. «Hvis det er så at jeg skal bli med vil jeg skape så lite bry som mulig», sa Wilde fattet. De mange glassene med vin hadde sin virkning. Det var så vidt han greide å få på seg frakken. Famlende fant han frem hansker og en bok til å ta med i arresten. Da døren til rom 118 lukket seg bak ham, var livet som suksessrik forfatter og fetert selskapsløve forbi.
Rettssaken som fulgte endte med en fengselsdom på to år for Wilde på grunn av hans homofile forhold. Han kom aldri over fengselsoppholdet, og etter løslatelsen dro han til Frankrike, der homofili var tillatt. Deretter fristet han en omflakkende tilværelse på det europeiske kontinentet frem til han døde av hjernehinnebetennelse i år 1900 – ensom, fattig og bare 46 år gammel.
Oscar Wilde var ikke den eneste skandaleombruste personligheten som sjekket inn på Cadogan Hotel. Wildes nære venninne, skuespilleren Lillie Langtry, bodde også her. Hun hadde et langt og delvis offisielt forhold til prinsen av Wales, senere Edvard 7. Langtry ble til og med introdusert for dronning Victoria.
De fine kom til bydelen
Knightsbridge gir den dag i dag et bilde av Victoriatidens London på solsiden: store, staselige eiendommer med plass til herskap og tjenestefolk, den fornemme Hyde Park til promenader og det naturhistoriske museum til dannelse av forstand og ånd. Opphavet til navnet Knightsbridge skal ifølge en legende være en duell mellom to riddere etter en voldsom krangel. Duellen ble utkjempet på broen mellom Kensington og London, og kostet dem begge livet.
I årene etter år 1000 fikk munkene fra Westminster Abbey en del av området for å drive jordbruk. Men på 1600- og 1700-tallet fikk Knightsbridge et frynsete rykte på seg. Drap, overfall og postran hørte til hverdagen langs veiene inn til London. Her lå også tvilsomme severingssteder, med eiere som ble beskyldt for å fremme hor og drukkenskap og for å stå i ledtog med landeveisrøvere.
Det eksklusive Cadogan Hotel i Knightsbridge ble åsted for noen av Victoriatidens mest pikante skandaler.
På slutten av 1700-tallet fikk London stadig større betydning som sentrum for kolonihandel, og byen vokste i takt med utviklingen. Knightsbridge ble gradvis en del av London, og familien Cadogan, som var av gammel adelsslekt, så potensialet i bydelen. De investerte store summer i oppkjøp av eiendommer i området rundt Hotel Cadogan, som ble bygd i 1887 i det som i dag er Sloane Street. Ideen viste seg å være særdeles lukrativ, for etter som industrialiseringen skred frem, og London ble overfylt og forurenset, søkte overklassen ut mot vestlige forsteder som Knightsbridge.
Da verdensutstillingen ble avholdt i byen i 1851, skjedde det i utstillingshallen Crystal Palace i Hyde Park. Dermed fikk Knightsbridge den overklassestatusen som det har i dag. Prinsgemalen prins Albert var en av drivkreftene bak verdensutstillingen. I årene som fulgte fikk han så mange kulturinstitusjoner i området oppkalt etter seg at Londons innbyggere begynte å referere til det som «Albertopolis».
Med oppføringen av Victoria and Albert Museum, Royal Albert Hall og det storslåtte naturhistoriske museet ble Knightsbridge i årene etter verdensutstillingen et mønstereksempel på Victoria-
tidens fornemhet. En fornemhet som ikke tolererte det som var annerledes, og som kostet Oscar Wilde dyrt.