Det haglet både skjellsord og søppel fra rennesteinen over den avkledde mannen. Slept etter to hester ble skotske William Wallace trukket gjennom rekker av ilske skuelystne. 23. august 1305 hadde borgerne samlet seg på markedsplassen Smithfield i London for å overvære henrettelsen av Englands mest forhatte fiende. De siste åtte årene hadde Wallace, en velutdannet adelsmann, ledet den skotske kampen for frihet og stått i spissen for hæren da engelskmennene ble slått i slaget ved Stirling Bridge. Siden hadde lykken snudd.
På skafottet erklærte en embetsmann med høy røst at William Wallace av kongens rett var idømt henging og partering for mord og høyforræderi. Stillheten la seg over Smithfield Market. Bøddelen lot først Wallace sprelle i galgen, gispende etter luft. Deretter løsnet han tauet, men bare slik at Wallace kunne skamferes. Skottens kjønnsdeler ble kappet av, og magen sprettet opp, før innvoller og lem ble kastet på et bål nedenfor skafottet. Den stadig levende William Wallace ble nå lagt med hodet på blokken. Her delte bøddelen halsen hans i to med et kraftfullt øksesving.
Jubelen brøt løs mens bøddelen parterte den døde kroppen i fire. Delene ble sendt til byene langs grensen til Skottland, som en utvetydig advarsel til nye opprørere om den engelske overmakten. William Wallaces hode ble satt på stake og båret til byens bro, London Bridge.
Riddernes kampplass
Smithfield Market, der livet ebbet ut av William Wallace og den første skotske frihetskrigen, hadde vært en av Londons livligste markedsplasser siden 900-tallet. Plasseringen like utenfor bymuren betydde at Smithfield hadde rikelig med gress og tilgang på vann – et ideelt sted å ha kvegmarked. Snart tiltrakk stedet matselgere, prostituerte og nysgjerrige.
I 1123 ble St. Bartholomeus-klosteret anlagt ved Smithfield. Ti år senere fikk klosteret tillatelse til å avholde ukentlige handelsdager og organisere et årlig sommermarked. Bartholomeus-markedet utviklet seg til Englands største og eksisterte helt frem til 1855.
I middelalderen ble plassen også brukt til ridderturneringer, for eksempel i 1374, da kong Edvard 3. avholdt en sju dager lang turnering her. Andre ganger var markedsplassen bøddelens arbeidsplass, selv om mange henrettelser foregikk i Tower of London. På Smithfield Market ble kjettere brent frem til 1600-tallet.
Smithfield Market har vært brukt til ridderturneringer, henrettelser og tallrike livlige handelsdager opp gjennom århundrene.
Samtidig fortsatte krøtterhandelen. På 1700-tallet ble over 70 000 stykker kveg og en halv million sauer solgt hvert år. I 1850 var kvegtallet 220 000 og antall sauer 1,5 millioner. Alle dyrene skulle gjennom gatenettet i det raskt voksende London. Støyen og stanken fra kjøttmarkedet ble derfor stadig mer upopulær. Parlamentet vedtok til slutt at stedet skulle dekkes til, og i 1868 åpnet det nye kvegmarkedet under tak – med egen undergrunnsstasjon slik at dyrene kunne fraktes til byen med tog.
I dag er Smithfield Market stadig et av Englands største kjøttmarkeder, der innkjøpere for slaktere og restauranter kjøper ferskt kjøtt. En minnetavle på Saint Bartholomew’s Hospital, som ligger ved siden av markedshallene, markerer hvor William Wallace ble henrettet i august 1305.