På 1500-tallet var det franske hoffet Europas fineste, og kong Frans 1.s slott Chambord var Loiredalens mest storslåtte.

Guide: Loire var renessansens Monte Carlo

På 1500-tallet var Loire et mekka for de rike og berømte, og fiffen i Frankrike strømmet til området 25 mil sørvest for Paris. De festet langs elva Loire, der kongelige og rikmenn konkurrerte om å bygge det mest overdådige slottet.

22. februar 2010 av Jonas Bechgaard

Solen steiker over den støvete bygge­plassen, der 1800 arbeidere kaver på i middagsheten. Fra skyggen i et telt med utsikt til byggearbeidet følger Frankrikes 24 år gamle konge Frans 1. den hektiske aktiviteten.

Det er sommeren 1519, og i teltet sammen med Frans 1. står hans tre byggmestre. De er nervøse. Kongen er irritert, og stemningen spent. Byggingen av hans nye jaktslott, Chambord, går ikke etter planen, og derfor er Frans 1. kommet med sitt følge på flere tusen mann for å overvåke byggingen.

Problemet er at tegningene til det nye slottet er nærmest umulige å forstå. De er utformet av Frans 1.s sjefarkitekt, Leonardo da Vinci, som døde for et par måneder siden, og nå er det de tre byggmestrenes oppgave å tolke geniets halvferdige skisser. At ingen av håndverkerne kan lese, gjør ikke saken lettere, og kongen skritter rastløst frem og tilbake i det store teltet, mens han vekselvis håner og skjeller ut de tre.

Det er ikke tilfeldig at Frans 1. har valgt å bygge sitt nye jaktslott nettopp her i Loiredalen. Området er kjent for sitt vakre, frodige landskap, idylliske vingårder og milde klima, og etter at Loires største by, Tours, ble franske kongers hovedsete, har landets elite strømmet til området. I hælene på de rike og mektige fulgte lærde, musikere og mer den tidligere så idylliske dalen av liv og byggestøy. Historiene om det gode liv med fester, luksus og overflod florerer blant Europas overklasse.

Frankrikes konge plyndrer Italia

Drivkraften bak Loires oppblomstring var uten tvil Frans 1. – Frankrikes største byggekonge. Etter å ha kommet til makten i 1515 hadde han kjempet fire år mot italienske bystater.

Utbyttet fra krigene var moderat, men det ga likevel kongen smaken på den luksusen og overfloden som preget renessansens Italia. Med seg hjem brakte han tidens dyktigste kunstnere, håndverkere og arkitekter, som startet en veritabel fransk byggeboom.

Da Frans startet byggingen av Chateau de Chambord, var den 24 år gamle kongen på høyden av sin makt. Han styrte en av tidens sterkeste nasjoner, han var lærd, fetert og mektig, og han næret et brennende ønske om å vise verden hvilken rikdom og luksus kongen av Frankrike omga seg med.

Til dette formålet ryddet han et område på 52,5 km2 i landets rikeste og vakreste region, Loire. Samtidig hyret han tidens absolutte stjernearkitekt, Leonardo da Vinci, som ble hentet fra Italia til kongens hoff for å tegne et slott av hittil usett skjønnhet.

Slottets tårn skulle lede tankene hen på det vakre Konstantinopel, og med sine 440 værelser og 365 ildsteder – et for hver dag i året – skulle slottet fjerne enhver tvil om hvem som var renessansens aller mektigste.

Skattmester bygger seg til suksess

Chambord skjøt opp blant hundrevis av andre byggeplasser. Ingen ønsket å bo utenfor Loire, som ble tidens snobbestrøk, der kongens familie, adelige og rikmenn av borgerlig opprinnelse simpelthen måtte eie et slott.

En av disse nyrike sønnene av borgerskapet var Thomas Bohier, som hadde tjent formuen sin som kammerherre og ansvarlig for skatteoppkreving for Karl 8. Bohier var dessuten blitt adlet av kongen, og da han hadde kjøpt og revet slottet Chenonceau og startet byggingen av et nytt slott på stedet, satte skattmesteren ord på drømmen til mange borgerlige: «Hvis jeg klarer å bygge mitt Chenonceau, kommer jeg til å bli husket».

Slottet sto ferdig seks år senere, i 1521, men Thomas Bohier fikk ikke mye glede av slottet sitt. Skattmesteren døde under et felttog i Italia i 1524.

Alle vil være franske

I løpet av 50 år skjøt rundt 300 slott opp langs elvene i Loiredalen, og diplomater og adelsmenn fra hele Europa strømmet til for å lære seg franske manerer – og ikke minst for å kunne fortelle at de hadde besøkt Loire.

Den engelske krønikeskriveren Edward Hall beskriver hvordan en gruppe unge, engelske adelsmenn etter et besøk ved det franske hoffet ble «franske i måten å spise og drikke på. De hadde franske klær, og selv lastene og skrytehistoriene deres var franske, og de lo av alt engelsk». Samtidig ble det nærmest obligatorisk å kunne snakke fransk ved det engelske hoffet – engelsktalende ble regnet som primitive barbarer.

Også representantene for en annen av renessansens supermakter – Det tysk-romerske riket – var behørig imponert. Den habsburgske diplomaten Hubert Thomas beskrev i sine erindringer en middag i Loire: «Jeg har sett biskoper, kardinaler og paver spise, og har aldri opplevd et bord så lærd som hos kongen av Frankrike».

Statsbankerott avslutter storhetstid


Frans 1. fikk aldri se Chambord stå ferdig. Kongen døde av hjerteinfarkt i 1547, og det skulle gå ytterligere tolv år før jaktslottet tronet ved bredden av elva Loire. Da var nedturen for området allerede begynt. Frankrike var konkurs på grunn av svimlende utgifter til kriger og til hoffet. Samtidig herjet borgerkriger mellom katolikker og protestanter.

I løpet av de neste 40 årene døde rundt tre millioner franskmenn av krig, sykdom og sult. Da makten samtidig var flyttet fra Tours og tilbake til Paris, tilbrakte kongene og landets maktelite stadig mindre tid i Loire, og det gode liv og slottsbyggingen ebbet langsomt ut. Etter den franske revolusjon i 1789 flyktet de adelige, og slottene forfalt. I hundre år sto de tomme, før nyrike kjøpte opp de gamle eiendommene på slutten av 1800-tallet og reddet dem.

De fleste fungerer i dag som museer eller hoteller, og har åpnet dørene for publikum. Hele Loiredalen er en del av UNESCOs verdenskulturarv, og millioner av turister besøker hvert år de vakre slottene for å gå i de gamle kongenes fotspor, og oppleve luksusen og rikdommen som i en kort periode var synonym med Loire.

Kongenes barndomshjem

Det er ikke uten grunn at Amboise blir kalt de franske kongers barndomshjem. Flere av tidens største navn har tatt sine første spede skritt her – for eksempel Katarina av Medici og den skotske dronningen Maria Stuart. Grunnet konstant ombygging er antall rom uvisst, men slottet har fem store saler og rikelig med værelser til selv det største hoff.

Chateau de Amboise er spekket med moderne bekvemmeligheter, for eksempel en spiralformet gang i kavaleritårnet, som gjør det mulig å ri til hest de 40 meterne fra byen opp til slottet. Avslag i prisen grunnet sjenerende lukt etter nylig henrettelse av 1200 protestanter.

Godt beskyttet slott ved elva

Dette vakre, hvite kalksteinsslottet er en sann perle for alle boligsøkende med hang til stjernetyding og det okkulte. Chateau de Chaumont har eget observatorium i et av slottets tårnværelser – tidligere brukt av den kjente spåmannen Nostradamus.

Slottet er innredet med flislagte gulv etter tidens mote, og ligger vakkert plassert 45 meter over elva Loire og en landsby. Begge kan lett beskytes fra de solide murene med både håndvåpen og større kanoner.

En vakker, stor hage – i tidens moderne italienske stil – gir rik anledning til å foreta deilige kjøreturer i en av karetene som er inkludert i leien.

Loires absolutt mest attraktive eiendom

Setter De pris på falkejakt, god plass og enestående luksus? Da er Chateau de Chambord noe for Dem. I slottets 440 værelser er det rikelig med plass, og i den 52 km² store tilhørende skogen er det rik anledning til å jakte bjørn, hjortedyr og villsvin.

Den kommende eieren kan innlosjere tjenestefolk i slottets tilstøtende bygninger, som kan huse 2000 tjenere og 1200 hester. Samtidig gir Chambord mulighet for overnattende adelige i slottets selvstendige leiligheter i hjørnetårnene. Alle har toaletthull og walk-in-closet, og er ideelle til fint besøk.

For den teknisk interesserte kjøper inneholder Chambord en makeløs dobbel vindeltrapp, som ryktene vil ha det til er designet av det italienske geniet Leonardo da Vinci. Slottet fremstår i god stand, da forrige eier bare har tilbrakt to måneder her de siste 20 årene på grunn av ulike krigstokt og fengselsopphold i Italia.

Må selges – eier stukket av

Dette mesterverket i fransk renessanse har nylig kommet på markedet. Eieren har stukket av i all hast etter å ha underslått kronens midler. Slottet er derfor fullt møblert og klart til innflytting.

Det vesle – men intime – slottet har bare tolv rom, hvorav et er fast reservert til kongens besøk. Hvis kjøper ønsker mer plass, er loftsetasjen med takhøyde helt til mønet uutnyttet.

Det unike ved denne boligen er at alle rom har fint parkettgulv, store, deilige kaminer og tykke gobelenger, som kan hjelpe med å holde kulden ute i vintermånedene. Azay-le-Rideau har dessuten en egen innsjø, som imidlertid ikke er egnet til svømming på grunn av utslipp av toalettavfall.

Mulighet for ekstrainntekter

Hva med å prøve noe nytt og bo ikke ved, men på vannet? Da er Chenonceau virkelig midt i blinken. Eiendommen er en av de eldste i Loire – bygd mellom 1515 og 1521 – med et senere tilbygg på 360 m2 tvers over elva Cher. Årlige utgifter til fergemannslauget kan dermed spares.

Slottet har vært fast bopel for kongelige siden det ble oppført, og er innredet etter siste mote, mens hagen med sine 130 000 planter uten tvil er en av Frankrikes vakreste.

Til Chenonceau hører dessuten en park, tegnet av slottets tidligere eier Katarina av Medici, samt en innbringende silkeormfarm. Må oppleves.

Bo i sikkerhet for bondeopprør og kanoner

Sully-sur-Loire er stedet for den som er opptatt av sikkerhet og luksus. Slottet er ytterst velegnet til forsvar med brede vollgraver, massivt murverk og egen vindebro.

Et velfungerende kanalsystem beskytter kjellerrom mot oversvømmelse, og den store kjelleren er dessuten både blide- og kanonsikret – et ideelt tilfluktssted under beleiringer.Hverdagen på Sully-sur-Loire er ren luksus, og slottet vil gi eieren rik anledning til å nyte de lyse Loire-nettene. Enten i et av eiendommens luftige rom, i den tilhørende parken eller i slottets herlige, åpne borggård med rikelig med sol.

Sully-sur-Loire inneholder flere store lokaler som er velegnet til festlige sammenkomster og offentlige retterganger. Blant mange av stedets prominente tidligere beboere kan nevnes Jeanne d’Arc, som satt fengslet her i to måneder etter sitt nederlag ved Paris i september 1430.

Kanskje du er interessert i