Guide: Trankebar - dansk koloni ved en tilfeldighet
Ceylon var målet da Kristian 4. i 1618 sendte av gårde en ekspedisjon for å etablere kongerikets første koloni. Men etter endeløse strabaser, dødsfall, drap og ulykker endte danskene i stedet med en koloni i Trankebar i India.

Straks avtalen om en dansk koloni i Trankebar var på plass, gikk de nye koloniherrene i gang med å reise festningen Dansborg.
Bak den fattede minen var admiral Ove Giedde nær ved å eksplodere av skuffelse og utålmodighet da han 21. november 1620 forlot den indiske fyrst Ragunathas hoff, stadig uten å ha løst oppgaven han var satt til – å etablere en dansk koloni i India. Foran ham duvet orlogsskipet Elefanten og resten av det nystiftede Dansk Ostindisk Kompagnis flåte.
To år tidligere hadde Giedde stevnet ut fra Københavns havn. Da var han 24 år gammel og satt i spissen for den hittil dyreste danske ekspedisjonen. Målet var klart: å reise til Ceylon og inngå avtalen som kong Kristian 4. allerede hadde inngått med den lokale fyrsten – via en nederlandsk mellommann – om å plassere Danmarks første koloni her.
På reisen mot India døde halvparten av den 500 mann store besetningen, de fleste av skjørbuk. Og da ekspedisjonen endelig ankom Ceylon 18. mai 1620, viste det seg at den inngåtte avtalen var ren humbug.
Ekspedisjonens fortropp, skipet Øresund, var blitt sendt av gårde et halvt år før. Men ved ankomsten hadde sjømennene tørnet sammen med portugiserne, en veletablert kolonimakt i området. Portugiserne hadde deretter senket Øresund, drept besetningen og satt hodene deres på staker langs kysten.
Avviste indisk skikk
Bare kapteinen, Roland Crappe, og et dusin sjømenn var blitt skånet og overlevert til fyrst Ragunatha av Tanjore i det sørøstlige India. Akkurat dette var hell i uhell, for Roland Crappe hadde godsnakket med fyrsten og fått lovnad om en koloni ved fiskeværet Tarangambadi eller Trankebar, som danskene døpte stedet om til.
Men forhandlingene gikk galt så snart Roland Crappes overordnede Ove Giedde kom til Tanjore. Han nektet å følge den indiske skikken med hinduistiske ritualer og overdådige gaveutvekslinger.
I flere uker ble admiral Giedde vartet opp med tyrekamper, fyrstens 465 hustruers juvelsamling og all mulig annen underholdning som han aldri hadde opplevd maken til. Men noen kontrakt så han ikke. I et siste desperat forsøk forlot han hoffet og bega seg tilbake mot skipet sitt for å vise at det var nå eller aldri hvis det skulle gjøres forretninger.
Og det virket. Giedde hadde knapt ankommet før det kom bud fra Roland Crappe. Fyrsten hadde gitt etter, og kontrakten var underskrevet. Nå sto danskene fritt til å bygge opp en festning, kreve inn skatter og føre handel fra Trankebar mot en årlig betaling til fyrsten.
Ove Giedde ga ordre om at festningen Dansborg skulle reises ved kysten. Så kjøpte han en last krydder for pantsatte kanoner fra skipene, og etter et år på det indiske subkontinentet satte han igjen seil mot København og overlot ansvaret for kolonien til Roland Crappe.