Om kvelden den 14. april 1865 inntok president Abraham Lincoln losjen i Ford’s Theatre i Washington D.C., sammen med sin kone og et vennepar. Presidenten så frem til en frikveld, programmet hadde vært hektisk de siste ukene.
Den amerikanske borgerkrigen var avsluttet bare få dager tidligere. General Robert E. Lee og restene av sørstatshæren hadde endelig overgitt seg.
Lincoln ville slappe av med en komedie, noe han satte stor pris på.
Midt i andre akt av stykket ankom den kjente skuespilleren og sørstatsmannen John Wilkes Booth teateret. Han og seks andre fanatiske sørstatsfolk hadde i lang tid planlagt å kidnappe president Lincoln og kreve å få ham utvekslet mot krigsfanger fra Sørstatene.
Men da John Wilkes Booth tre dager tidligere hadde hørt Lincoln holde en tale der han foreslo at grupper av svarte skulle få stemmerett, la Booth om planene – fra kidnapping til mord.
Booth hadde sin daglige gange i teateret og visste derfor at Lincoln kom til å overvære den populære forestillingen “Our American Cousin” den 14. april.
Sammen med sine medsammensvorne planla han å drepe både Lincoln, visepresident Andrew Johnson og utenriksminister William Seward.
Det kaldblodige attentatet skulle kaste USA ut i fornyet kaos og gi Sørstatene en mulighet til å reise seg igjen. For Booth ville det være en fornøyelse å myrde presidenten selv.
Latter skulle overdøve skudd
Bevæpnet med en enkeltskudds Derringer-pistol og en stor jaktkniv, stilte John Wilkes Booth seg opp og ventet utenfor presidentens losje.
Her hadde livvakten forlatt sin plass fordi han ville finne et sted der han selv kunne se stykket.
Booth visste at den mest lattervekkende replikkvekslingen i forestillingen halvveis ut i andre akt ville få publikum til å bryte ut i høy latter. Han håpet at gapskratten ville overdøve skuddet. Idet latteren brøt ut åpnet Booth døren til losjen, gikk helt opp bak presidenten og skjøt ham i bakhodet.
Lincolns gjest, en mann ved navn Henry Rathbone, kastet seg over Booth, men morderen unnslapp ved å stikke Rathbone med kniven og hoppe ned på scenen nesten fire meter under dem.
Booth brakk beinet da han landet, og med ansiktet forvrengt av smerte vendte han seg mot publikum og ropte “sic semper tyrannis” – slik vil det alltid gå med tyranner – og “Sørstatene er hevnet.” Fulgt av publikums skrik greide mannen å unnslippe via bakdøren i teateret.
Booths medsammensvorne rakk å såre utenriksminister William Seward alvorlig, men visepresident Johnson unnslapp.
Attentatmennene flyktet fra Washington D.C., men alle unntatt Booth ble raskt innhentet. Først etter 12 dagers intensiv jakt på ham ble Booth skutt av en politimann da attentatmannen nektet å overgi seg.
En forbannet bygning
Teateret som var åsted for en av de mest dramatiske begivenhetene i USAs historie, var bygget 32 år tidligere, i 1833.
Opprinnelig var bygningen en baptistkirke, men i 1861 solgte menigheten kirken, og kjøperen, en John T. Ford, bygget den om til teater.
Publikum flyktet fra Ford's Theatre etter Lincolns død, men stedet skulle ikke stå som mausoleum og er i dag et levende teater.
Allerede året etter ble interiøret utsatt for en alvorlig brann, men det ble raskt bygget opp igjen.
Stedet åpnet dørene for publikum i 1863. Etter drapet på Lincoln sviktet byens borgere teateret, og eieren ble flere ganger truet med at det ville bli satt i brann hvis han ikke stengte.
Ford forsøkte i det lengste, men ga til slutt opp i 1866. De neste tre tiårene tilhørte stedet krigsministeriet, men i 1893 kollapset bygningen. 22 personer ble drept, og 68 såret. Det nye dramaet fikk mange til å mene at stedet var forbannet. Ingen ville arbeide der lenger.
Først i 1967 ble bygningen satt i stand og gjenåpnet som teater. Stedet huser et Lincoln-museum med mordvåpenet, Booths dagbok og jakken den teaterglade presidenten bar da han ble skutt.