Her ble Tysklands revolusjon gravlagt

Med bøyde hoder svinger første del av det enorme gravfølget inn på gravplassen Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin. Sorg og raseri henger tungt over prosesjonen. De mange tusen menneskene er her for å vise Rosa Luxemburg en siste ære.
Rosa Luxemburg er 47 år gammel og en markant politisk skikkelse da hun blir likvidert i 1919. Hun har alltid vært en fortaler for makt-overtagelse uten vold. Under første verdenskrig er hun en ledende skikkelse i en gruppe sosialdemokrater som bryter med partiet fordi det støtter krigen. Senere danner gruppen KPD, Kommunistische Partei Deutschlands.
Rosa Luxemburg må betale en høy pris for synspunktene sine, og tilbringer det meste av krigen i fengsel. Etter krigen er hun aktiv i novemberrevolusjonen, som styrter det tyske keiserriket og fører til dannelsen av Weimarrepublikken. Men sosialdemokratene tar makten i overgangsregjeringen, og mot Rosa
Luxemburgs vilje leder sosialistenes frustrasjon til opptøyer og gatekamper.

15. januar 1919 blir Rosa Luxemburg avhørt om opptøyene. Avhørene blir utført av Frikorpset – en sterkt høyrevridd fraksjon av veteraner fra første verdenskrig – som har inngått en allianse med overgangsregjeringen. Luxemburgs politiske fiender har bestemt at hun ikke skal slippe levende fra avhøret. Utenfor avhørslokalet blir Rosa Luxemburg møtt av soldaten Otto Runge. Han slår henne to ganger i hodet med geværkolben. Den bevisstløse kvinnen blir kjørt vekk, og drept med et skudd i hodet. Den andre lederen i KPD, Karl Liebknecht, blir likvidert samme dag. Fire måneder senere dukker et svært oppløst kvinnelik opp i byens brede Landwehrkanal. Det antas at kvinnen er Rosa Luxemburg, og partifellene hennes kan omsider begrave lederen. Prosesjonen strømmer fortsatt inn på Zentralfriedhof Friedrichsfelde da Rosa Luxemburgs kiste blir senket ned i graven. Kommunistiske og sosialistiske ledere går etter tur på den provisoriske talerstolen. De priser Rosa Luxemburg for evnen til å samle og lede kommunistene i Tyskland. Talerne roser dessuten de sørgende for at begravelsen foregår i Rosa Luxemburgs ånd; fredelig, men med klar beskjed til makthaverne om at arbeidernes krav ikke kan ignoreres.

Sosialistenes gravplass
Zentralfriedhof Friedrichsfelde, der Rosa Luxemburgs begravelse fant sted, ble innviet i 1881.
På 30 år hadde Berlins innbyggertall økt med 600 000, og passert en million. Byen hadde akutt behov for gravplasser. Bystyret kjøpte derfor 25 hektar ubebygd areal utenfor sentrum.
Berlins bygartner Hermann Mächtig fikk oppdraget med å anlegge den nye kirkegården. Han hadde tidligere hatt ansvar for fornyelsen av Pariser Platz ved Brandenburger Tor.
Mächtig og hundrevis av arbeidere gikk i gang med å anlegge en moderne kirkegård. Den skulle være både gravplass og en grønn lunge i den tett bebygde hovedstaden. Trær og busker ble fraktet på lektere og kjerrer til Zentralfriedhof Friedrichsfelde.
De skulle brukes til å skape fredfylte oaser.
De første 19 årene var Zentralfriedhof Friedrichsfelde en vanlig kirkegård. Men i august 1900 ble grunnleggeren av det tyske sosialdemokratiet, Wilhelm Liebknecht, begravd her. Hele 50 000 sørgende deltok. Etter dette ble Zentralfriedhof siste hvilested for en rekke ledende tyske sosialister.
Etter det mislykkede revolusjonsforsøket i januar 1919 begravde kommunistene Rosa Luxemburg og 32 andre falne kamerater på Zentralfriedhof. Kirkegården ble da uoffisielt omdøpt til Gedenkstätte der Sozialisten ("Sosialistenes minnested").
Fem år senere ble det reist et monument på kirkegården, til minne om revolusjonsforsøket og de falne. Men da Hitler kom til makten, ødela nazistene monumentet og gravene til fremtredende sosialister, og destruerte likene.
Etter andre verdenskrig lå Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Øst-Tyskland, og monumentet og kommunistenes gravminner ble gjenreist.