Presten Jan av Pomuk lå blodig og forslått på de kalde steinene på Karlsbroen.
Under broen fløt Moldau dovent av sted. Ikke et ord hadde kongens soldater fått banket ut av den lemlestede presten.
Hva dronningen hadde skriftet til ham om sine mulige elskere, ble mellom ham og dronningen. Taushetsplikten var hellig for katolske prester – selv når kongen krevde svar.
Soldatene bandt en sekk fylt med tunge steiner rundt anklene på ham.
Tauet skar seg inn i huden da de løftet ham opp og kastet ham i elven. Med seg tok presten dronningens hemmeligheter. For ettertiden ble Pomuk kjent som Nepomuk – presten som sa nei (ne på tsjekkisk) til kongen.
Datoen for mordet var 20. mai i det Herrens år 1393, forteller jesuittmunken Jirí Plachý, som skrev Nepomuks historie.
Drapet på den katolske presten ble det første i en lang rekke som kom til å prege Karlsbroens 650 år lange historie.
Bygd av egg
Oppføringen av Karlsbroen, der Nepomuk ble myrdet, ble påbegynt på midten av 1300-tallet av keiser Karl 4.
Få år tidligere hadde en annen steinbro over elven kollapset da Moldau gikk over sine bredder. Keiseren krevde derfor at den nye broen skulle kunne stå imot selv de verste oversvømmelser.
Legenden forteller at grunnsteinen til broen ble lagt i år 1357, på den niende månedens sjuende dag klokken 5.31.
Årsaken var at det ga tallrekken 135797531, som skulle bringe lykke.
For å gjøre broen ekstra holdbar, blandet arbeiderne ifølge en annen legende egg i mørtelen som skulle binde sammen de flere tusen tonnene med sandstein. Det endelige resultatet ble en 505 m lang og 10 m bred bro som holdes oppe av 16 buer.
To store tårn avslutter broen på hver side av elva. Brotårnet i vest er de siste restene av den forrige steinbroen. Øst for elva oppførte tsjekkerne på 1400-tallet et prektig gotisk brotårn.