Her drepte de kristne hverandre

Karlsbroen i Praha er i dag et yndet mål for turister som søker en romantisk stemning. I sin 650 år lange historie har steinbroen over elven Moldau imidlertid spilt en avgjørende rolle i noen av Europas blodigste, religiøse massakrer.

15. september 2008 av Anna Høgh

Presten Jan av Pomuk lå blodig og forslått på de kalde steinene på Karlsbroen. Under broen fløt Moldau dovent av sted. Ikke et ord hadde kongens soldater fått banket ut av den lemlestede presten. Hva dronningen hadde skriftet til ham om sine mulige elskere, ble mellom ham og dronningen. Taushetsplikten var hellig for katolske prester – selv når kongen krevde svar.
Soldatene bandt en sekk fylt med tunge steiner rundt anklene på ham. Tauet skar seg inn i huden da de løftet ham opp og kastet ham i elven. Med seg tok presten dronningens hemmeligheter. For ettertiden ble Pomuk kjent som Nepomuk – presten som sa nei (ne på tsjekkisk) til kongen.
Datoen for mordet var 20. mai i det Herrens år 1393, forteller jesuittmunken Jirí Plachý, som skrev Nepomuks historie. Drapet på den katolske presten ble det første i en lang rekke som kom til å prege Karlsbroens 650 år lange historie.

Bygd av egg
Oppføringen av Karlsbroen, der Nepomuk ble myrdet, ble påbegynt på midten av 1300-tallet av keiser Karl 4. Få år tidligere hadde en annen steinbro over elven kollapset da Moldau gikk over sine bredder. Keiseren krevde derfor at den nye broen skulle kunne stå imot selv de verste oversvømmelser.
Legenden forteller at grunnsteinen til broen ble lagt i år 1357, på den niende månedens sjuende dag klokken 5.31. Årsaken var at det ga tallrekken 135797531, som skulle bringe lykke.
For å gjøre broen ekstra holdbar, blandet arbeiderne ifølge en annen legende egg i mørtelen som skulle binde sammen de flere tusen
tonnene med sandstein. Det endelige resultatet ble en 505 m lang og 10 m bred bro som holdes oppe av 16 buer.
To store tårn avslutter broen på hver side av elva. Brotårnet i vest er de siste restene av den forrige steinbroen. Øst for elva oppførte tsjekkerne på 1400-tallet et prektig gotisk brotårn.

Religionens slagmark
Litt over 200 år senere kom Karlsbroens gotiske tårn til å spille en makaber rolle i en av Europas blodigste religionskriger: trettiårskrigen. Krigen brøt ut i 1618, da kong Ferdinand 2. av Habsburg arvet Tsjekkia, eller Bøhmen som det het den gang. Ferdinand var fanatisk katolikk og forsøkte straks å tvinge Tsjekkias protestanter til å bli katolikker.
Landets fyrster gjorde opprør og tok makten. Da de kort etter hørte at kong Ferdinand var i gang med å verve en stor katolsk leiehær for å slå ned opprøret, søkte de hjelp hos Europas andre protestantiske land – forgjeves.
I 1620 invaderte Ferdinand uhindret Tsjekkia. Overfor kongens katolske tropper sto en hær på 20 000 tsjekkere. Slaget, som fant sted like utenfor Praha, endte med et fatalt nederlag for protestantene. Etter seieren fikk Ferdinand halshogd 27 av de adelige lederne for opprøret og hengt hodene deres på Karlsbroens gotiske tårn.

Pomuk-legenden var løgn
Nedslaktingen av tsjekkerne ble startskuddet til trettiårskrigen. Overalt i Europa begynte protestanter og katolikker å drepe hverandre.
I 1641 – da krigen var på sitt verste – besluttet den tsjekkiske jesuittmunken og katolikken Jirí Plachý å finne opp en lokal, katolsk martyr som kunne skape samhold mellom de tsjekkiske katolikkene og viske ut det makabre minnet om de protestantiske lederne som fikk sine av-
hogde hoder hengt opp på
Karlsbroen.
Han diktet derfor opp historien om Jan av Pomuk, som døde fordi han valgte å forsvare katolikkenes skriftemål. Jan hadde riktignok levd og blitt kastet ut fra Karlsbroen. Mordet skyldtes imidlertid ikke dronningens skriftemål, men en politisk maktkamp mellom kongen og Prahas biskop, som Jan av Pomuk arbeidet for. Men det brydde ikke Jirí Plachý seg om; i krig er sannheten alltid det første offer.

Svenskene taper på broen
Karlsbroen kom igjen til å spille en nøkkelrolle ved slutten av den blodige religionskrigen. I 1648 okkuperte protestantiske svenske tropper vestbredden av Moldau. Deretter forsøkte de å erobre den gamle delen av Praha via Karlsbroen. De hardeste kampene som fulgte fant derfor sted på selve broen. Tsjekkiske tropper blokkerte imidlertid broens store østtårn, som fikk store skader under de voldsomme kampene. Til slutt måtte de svenske troppene gi opp da Prahas innbyggere gikk til motangrep. Etter 28 år med beinhardt katolsk styre var ikke den befriende protestantiske hæren lenger velkommen. Slaget på Karlsbroen ble trettiårskrigens siste store slag.Prahas landemerke
I dag er Karlsbroen sentrum for handlende, malere, turister og byens borgere på
spaserturer. Her kan de blant annet se en kopi av en statue av Nepomuk, som ble satt opp i 1683. Statuens sokkel har et relieff som viser hvordan kongens soldater kaster Nepomuk i Moldau.
Gjennom årene har tallrike oversvømmelser truet Karlsbroens eksistens, senest i 2002. Heldigvis har de ikke ført til store ødeleggelser, og i dag pryder Karlsbroen forsatt sentrum av Praha og minner forbipasserende om byens blodige historie.

Websites:
www.pis.cz/en/prague

Kanskje du er interessert i