Her drev sultanen korsridderne i havet

Alle Johanitterordenens gjenværende riddere var samlet i den store riddersalen i Stormesterens palass. Alt var stille i byen, og korsridderne sto væpnet og klare til kamp på sekunders varsel.

Alle var magre og grå i ansiktet av måneders umenneskelige anstrengelser. Sår og skorper av skitt gjorde dem nesten ugjenkjennelige, og de staselige røde kjortlene med det brede, hvite korset i front var fillete og misfarget av brunt, størknet blod.

I seks måneder hadde bare 700 korsriddere og 6000 infanterister stått imot Osmanerrikets 100 000 mann store invasjonshær. Fire ganger var byen blitt stormet, og fire ganger hadde riddernes jernvilje og unike evner i nærkamp slått angriperne tilbake.

Men håpet svant. Osmanenes kanoner hadde etter hvert redusert de mektige doble ringmurene rundt Rhodos by til ruiner, og tårnet Den spanske bastion var erobret. Alle visste at nederlaget ikke var til å unngå.

I samtlige gjenværende ridderes nærvær vedtok stormesterrådet enstemmig at johanittene skulle overgi Rhodos til osmanene.

Den 22. desember 1522 red en gruppe osmanske diplomater frem til Stormesterens palass. I løpet av få timer ble Johanitterordenens Stormester og sultanens utsending enige om kapituasjonsbetingelsene. Alle fikk fritt forlate øya med alt de eide.

De liberale betingelsene skyldtes at også osmanene var rystet og ikke orket flere kamper. De hadde mistet minst 25 000 mann, og sykdommer herjet i leiren.

Ni dager senere forlot flere tusen kristne samt johanittene Rhodos for alltid. Ordenen slo seg i stedet ned på Malta.

I 1291 var johanittene, som de siste korsfarerne, blitt fordrevet fra Det hellige land. Den meget velstående ridderordenen trengte derfor en forpost nær landet de var blitt fordrevet fra. Johanittene erobret Rhodos fra Det bysantinske riket og satte i gang bygging på bred front.

Fem år senere sto Stormesterens palass ferdig. Det var like mye festning som praktpalass og var omgitt av en dobbelt ytre mur forsterket av massive firkantede tårn utstyrt med katapulter.

Etter osmanenes erobring av Rhodos i 1522, ble Stormesterens palass brukt som festning og kruttlager.

I 300 år utgjorde palasset Rhodos' militære hjerte, inntil en tilsynelatende bagatellmessig brann i 1856 kom ut av kontroll. Flammene nådde kruttmagasinet, og palassets indre ble ødelagt av eksplosjonen.

Osmanene holdt øya frem til Italia erobret den i 1912. Italias konge, Victor Emmanuel 3. gjenreiste Stormesterens palass, delvis iht de originale tegningene, men han la også til mange grandiose og romantiske trekk.

Palassets indre fikk anlagt en bred trapp og en moderne ballsal. Gulvene ble dekorert med 1500 år gammel bysantisk mosaikk, hentet fra naboøya Kos. Alle oppholdsrom ble utsmykket med antikke greske statuer og kunstgjenstander.

Stormesterens palass ble kongens feriebolig og et symbol på Victor Emmanuel 3.s ambisjoner om å gjøre Middelhavet til et hav for hovedsakelig italienske interesser.

Da Benito Mussolini kom til makten i 1922, overtok han både kongens ambisjoner og sommerresidens.

Etter annen verdenskrig ble Rhodos gresk, og den greske staten gjorde deler av Stormesterens palass om til et arkeologisk og historisk museum.

I dag kan turistene få en oversikt over Rhodos' dramatiske historie gjennom å besøke både museet og restene av forsvarsverkene der korsridderne forgjeves kjempet mot overmakten.