Her druknet Irlands opprør i blod

En gjeng rebeller stormet med dødsforakt Dublins hovedpostkontor i 1916. Fra trappen forsøkte de å tvinge bort landets koloniherrer ved å utrope Irland til republikk. Men de irske opprørerne endte med å bli fanget i den britiske ilden.

10. desember 2008 av Stine Grynberg

Klokken to om ettermiddagen innså den irske opprørslederen Patrick Pearse at alt håp var ute, og vaklet ut av det sønderskutte hovedposthuset i sentrum av Dublin. Bygningens øverste etasjer sto i brann, og det var bare et spørsmål om tid før opprørerne ikke lenger kunne bekjempe flammene. Likevel var flere av dem klare til å fortsette kampen. Men Pearse mente at prisen for sivilbefolkningen var blitt for høy. Fra vinduet hadde han samme morgen sett en familie bli meid ned av den britiske hæren da de prøvde å komme seg ut av det brennende huset sitt. Familien hadde forsøkt å redde seg ved å vifte med et hvitt flagg, men nå lå de døde.
Klokken halv tre overrakte Pearse sverdet sitt til den britiske general Lowe som symbol på opprørernes betingelsesløse kapitulasjon. Store deler av sentrum var da forvandlet til rykende ruiner.
Opprøret hadde begynt bare seks dager tidligere, 2. påskedag, som i 1916 falt på den 24. april. Pearse hadde innledet opprøret med å gå opp på trappen foran Dublins hovedposthus, og der, mellom de greskinspirerte søylene, utrope Irland til fri republikk – uavhengig av det Storbritannia som i århundrer hadde undertvunget nabolandet.
Tidspunktet var ikke tilfeldig valgt. Første verdenskrig raste, så parolen for opprørerne var at Englands problemer var Irlands muligheter. Seks bygninger i det sentrale Dublin ble okkupert av opprørere, og samtidig brøt det ut kamper i flere irske provinser. Hovedposthuset fungerte som kommandosentral.
De første par dagene holdt opprørerne stand, men så nådde de britiske forsterkningene frem. De andre bastionene falt, og posthuset kom under kraftig beskytning fra britene, som barrikaderte
seg og skjøt inn fra alle kanter. Lørdag måtte opprørerne overgi seg. Da var 450 mennesker drept og 2600 såret. De fleste var uskyldige sivile fanget i kampene.

Det militære nederlaget kom ikke som noen overraskelse for den vesle flokken med opprørere, men de hadde insistert på å gjennomføre forsøket tross dårlig utrustning. Håpet var at offeret deres ville inspirere større grupper til å ta opp kampen. Faktisk ble påskeopprøret startskuddet til en årelang blodig kamp for frihet, som bare ble intensivert av britenes brutale fremferd under opprøret i 1916. 3500 irer ble arrestert, og av dem ble nesten 1500 sendt til internering i leirer i England og Wales. 90 menn ble dømt til døden, blant dem Patrick Pearse, som ble skutt fem dager etter at han hadde overgitt seg.
Dublins hovedpostkontor, The General Post Office, var en torn i øyet på irske frihetskjempere allerede før opprøret i påsken 1916. Bygningen ble reist midt i Dublin på ordre fra den britiske kongen, som hadde hatt makten i Dublin siden 1600-tallet. I 1818 sto posthuset ferdig etter fire års bygging. Fasaden ble utsmykket med den britiske kronen, og stedet ble et knutepunkt for den britiske administrasjonen av landet. Etter påskeopprøret var posthuset enda mer forhatt blant irene. Derfor ble bygningen liggende som en ruin helt frem til Irland endelig fikk selvstyre i 1921. Deretter bestemte den unge staten seg for å gjenreise bygningen – imidlertid uten den britiske kronen på fasaden. Samtidig lot man skuddhullene i søylene være, til minne om det blodige opprøret.
I dag vurderer irene om posthuset fortsatt skal brukes bare som postkontor, eller om noe av bygningen skal gjøres om til museum. Irske politikere overveier også å bruke bygningens store sal under festlighetene i anledning
presidentinnsettelser.

Websites:
www.visitdublin.com/seeanddo/historicsites/dublin.aspx

Kanskje du er interessert i