Her endret Tycho Brahe stjernehimmelen

Praten gikk lystig rundt middagsbordet på Uranienborg. Gjesteforskere ved Tycho Brahes observatorium på Ven diskuterte sine nyeste oppdagelser og planla nattens arbeid. Tycho Brahe selv satt taus i høysetet, hensunket i dype tanker. Ved føttene hans satt Jeppe, den kortvokste hoffnarren hans, og fikk slengt til seg noen smuler fra bordet.
"Jeppe", sukket Brahe endelig, "hva skal jeg gjøre med disse gjenstridige bøndene her på øya?"
"Kall dem sammen, og fyll dem med alt det ølet de har plass til", svarte narren, som gikk for å være synsk. "Hva i alle dager! Mener du at jeg skal belønne dem i stedet for å straffe dem?" spurte Brahe opprørt.
Narren sto på sitt. "Ja, det er du helt nødt til å gjøre." Astronomen Christian Lon-gomontanus, som skrev ned ordvekslingen, holdt med narren.Tycho Brahe var en knallhard lensherre, og noen ganger gikk det for vidt. Astronomen krevde all den arbeidskraften bøndene hans hadde å bidra med, slik at forskningen hans kunne nå stjernene, og han tålte ikke at bøndene strittet imot for å kunne drive jorden.
Stridighetene med øyas bønder toppet seg i 1590 da Tycho Brahe fikk bonden Rasmus Pedersen kastet i fengsel, og nektet å slippe ham ut før Pedersen underskrev en kapitulasjon. Før dette spilte Tycho Brahe ut trumfkortet sitt ved å holde bondens bror som gissel og beslaglegge fire av Pedersens hester. Brahe lot to av dem arbeide seg til døde. Loven var for øvrig helt på Rasmus Pedersens side – det samme var kongen, som ba Brahe bilegge striden "som en god kristen". Men det ga Brahe blaffen i.

Tycho Brahe fikk øya Ven som len av den danske kong Fredrik 2. i 1576. Det første han gjorde var å få bøndene på øya til å bygge Uranienborg. Slottet var konstruert slik at alle tårn kunne brukes til observasjoner av himmelen. På slottet hadde Tycho Brahe plass til gjesteforskere og studenter, noe som gjorde Ven til Europas viktigste astronomiske forskningssenter.
Astronomen var likevel ikke fornøyd. I 1584 krevde han derfor at bøndene bygde Stjerneborg. Tidens mest moderne observatorium ble anlagt under jorden for å beskytte måleinstrumentene mot vindkast og temperatursvingninger. Her kunne Brahe foreta målinger med en presisjon som ikke hadde vært mulig før. Observasjonene Brahe gjorde på Ven ble senere brukt blant annet da eleven Kepler tok et oppgjør med forestillingen om jorden som universets sentrum.

Ven ble svensk 13 år etter byggingen av Stjerneborg forlot Tycho Brahe Ven for godt. Han hadde ikke støtte fra den nye kongen, Kristian 4., og var med egne ord lei av de evige stridighetene med leilendingene sine. Etter at han hadde forlatt øya gikk utviklingen på Ven i stå. Astronomens byggverk forfalt, og øya, som har vært bebodd siden bronsealderen, ble igjen jordbruksland. I 1658 fikk Ven ny hersker, da svenske kong Karl 10. Gustav hadde slått Danmark så ettertrykkelig at landet måtte avgi alle sine besittelser øst for Sjælland. Den svenske planen var å befeste Ven med 2000 soldater og artilleri, som et forsvar mot Danmark, men ideen ble aldri realisert.
Aktiviteten på Ven begynte å blomstre rundt år 1900, fordi øyas teglverk kunne levere tonnevis av murstein til byggeboomen i København. Samtidig ble øya et populært samlingspunkt for Europas kongelige på høstjakt. I 1930-årene kunne øya derfor mønstre omtrent 1300 innbyggere, det høyeste antallet noensinne. I dag er det rundt 350 fastboende på øya. De lever i hovedsak av turister som vil besøke det gjenoppbygde Stjerneborg og Tycho Brahe-museet.

Websites:
www.tychobrahe.com