Salutten tordnet ut over København. Året var 1720, og kong Fredrik 4. var på fest hos viseadmiral Peter Tordenskjold i bydelen Christianshavn. Antall kanonskudd fulgte reglementet, 27 fortløpende brak for majesteten, men selve avfyringen var nokså ureglementert – en privat hyllest på Tordenskjolds festglade initiativ. Skuddene ble avfyrt fra små kanoner foran huset i Strandgade, med så voldsomme brak at vertens tjener neste morgen måtte ut og betale erstatning til naboer som fikk vinduer ødelagt.
De som bodde nær Tordenskjold fikk også husfreden forstyrret på andre måter. Ved porten hadde den 30 år gamle ungkaren en samling skrikende aper i bur. De skulle more gjestene når de bega seg hjemover etter gildet.
Tordenskjold hadde tid til å feste, altfor god tid, for viseadmiralen var uten krigsmessig engasjement. Han ble født inn i en velrenommert borgerfamilie i Trondheim, og døpt Peter Wessel. Nå, 29 år senere, var han en levende legende.
Under Den store nordiske krig hadde den unge mannen rasert den svenske vestkysten så grundig at svenskene hadde satt en pris på hodet hans. 25 år gammel ble han i 1716 adlet for sine prestasjoner og gitt navnet Tordenskjold.
Men han hvilte ikke på laurbærene av den grunn. Med bare to fregatter og fem mindre skip ødela han 30 transportskip i den svenske fjorden Dynekilen senere samme år.
Tordenskjold hadde også råd til å holde fest. Etter krigen drev han en omfattende skipsredervirksomhet med handel på land som Spania og England, og hadde allerede kistebunnen full av såkalte prisepenger fra kongen for
alle de svenske skipene han hadde tatt under krigen.
Det sorgløse livet skulle imidlertid ta slutt. Tordenskjold døde i en duell få måneder senere da han skulle forsvare husverten Abraham Lehn den yngres ære. Duellen ble utkjempet med kårde, et våpen Tordenskjold ikke behersket.
Da boet skulle gjøres opp, viste det seg at kjelleren under huset i Strandgade var fylt av blant annet 1160 liter vin og brennevin, 470 dyrehuder, og en karet med speilglass. Da myndighetene auksjonerte bort Tordenskjolds eiendeler, innbrakte bare løsøret i kjelleren 2500 riksdaler; det samlede utbyttet ble 6352 riksdaler.
Da Tordenskjold leide seg inn i Strandgade nr. 6, var det familien Lehn, Danmarks nest rikeste etter kongehuset, som eide bygget. Abraham Lehn (den eldre) hadde fått bygd huset i 1703 og siden brukt en betydelig sum på en overdådig oppussing av husets stuer.
Rommene er derfor fortsatt prydet av klassiske malerier som dekker hele vegger samt listverk og stukkaturer. Kjøpmannen døde da huset sto ferdig, og familien valgte å leie bygningen ut til respektable borgere som Tordenskjold.
Kjøpmann Lehn hadde reist prakthuset på fundamentet av en tidligere bygning fra begynnelsen av 1600-tallet, et bygg som trolig ble oppført av byplanleggeren som ledet anleggelsen av hele Christianshavn.
Bydelen tok form som en kanalby etter nederlandsk forbilde, for kongen, Kristian 4., ville ha en festningshavn på de lave sandbankene mellom København og øya Amager i sør. Det ble hamret påler ned i vannet og fylt jord på de sumpete områdene.
Den nye bydelen gjorde at hovedstadens areal tredoblet seg. Byplanleggeren ble en av de første som flyttet inn der kjøpmann Lehn senere fikk bygd sitt – og Tordenskjolds – hus. Vesentlige deler står som de var. Også Christianshavn er ganske godt bevart, for bydelen gikk fri av de store brannene som herjet København i 1718 og 1795.