Her møtte kongen døden

Henrik 6. gikk urolig rundt i cellen sin i festningen Tower of London. Rommet var trangt, men samtidig velutstyrt – vel var han fange, men han var tross alt kongelig. Det var andre gangen kongen satt innesperret i Tower, for feiden mellom hans egen slekt Lancaster på den ene siden og slekten York på den andre hadde pågått i årevis. Underveis hadde fiendene hans oppnådd å få ham avsatt og fengslet. Siden greide hans besluttsomme hustru, Margrete av Anjou, å få ham satt fri ved hjelp av franske allierte. Hun fikk ham også gjeninnsatt på Englands trone for en kort periode.
Denne gangen var situasjonen verre. Borgerkrigen, som siden har blitt kjent som rosekrigene, var etter hvert vunnet av Henriks fiender – og som om ikke det var nok hadde hans sønn, kronprinsen, blitt drept i et av slagene. Beskjeden om sønnens død hadde fått mørket til å senke seg ugjenkallelig over kongens forpinte sinn. Henriks hvileløse vandring ble avbrutt av vakten som kom med bud om at hertug Richard av Gloucester var kommet på besøk. Den tunge celledøren smalt igjen. For Henrik var hertug Richards besøk langt fra noen høflighetsvisitt; Richard var bror til mannen som hadde overtatt Henriks trone. Ingen vet i dag med sikkerhet hva som skjedde senere den kvelden, men neste morgen ble Henrik 6. funnet død på steingulvet i cella. Kongekronen hadde blitt borte mellom fingrene på ham.

Da de dramatiske begivenhetene utspant seg i Tower i 1471, var borgen nesten 400 år gammel. Etter at han erobret England i 1066 hadde normannerkongen Vilhelm Erobreren fått oppført en borg av tre og jord, der Tower ligger i dag. Stedet var perfekt, beskyttet mot angrep av Themsen på den ene siden og av den romerske bymuren på den andre. Samtidig var borgen den første bygningen tilreisende til London så når de kom seilende opp Themsen.
I 1078 hadde Vilhelm Erobreren et så fast grep rundt England at han erstattet treborgen med en solid steinborg. Den sto ferdig på slutten av 1000-tallet. Et par hundre år senere fikk borgen tilnavnet “The White Tower”, da Henrik 3. fikk den skuret hvit. I de årene ble borgens ringmur utvidet flere ganger og fikk tilføyd massive tårn. På 1800-tallet ble en kaserne med plass til 1000 mann bygget innenfor ringmuren.
I sin over 900 år lange historie har Tower of London hatt utallige funksjoner: kongelig residens, våpenarsenal, hjemsted for kongens myntproduksjon. Stedet huset også i flere århundrer kongens personlige zoologiske hage – under Elisabet 1. ble dyreparken til og med åpnet for byens borgere på bestemte dager.

Kongelig fengsel. Mest berømt er Tower for sin rolle som fengsel og henrettelsesplass for landets mest høybårne borgere. I 1483 ble to kongssønner kastet i Tower. Guttene ble fengslet av onkelen og forsvant siden sporløst. Enkelte historikere mener at onkelen fikk dem drept slik at han selv kunne bli kronet som Rikard 3.
Under Henrik 8. ble kongens mest betrodde rådgiver, sir Thomas More, henrettet her. Det samme ble to av Henriks koner – først Anne Boleyn i 1536 og senere Cathrine Howard seks år senere. Sistnevnte skal ha brukt kveldene før henrettelsen til å øve seg i å legge hodet på blokka på verdig vis. Tjue år senere satt Henriks datter, den senere dronning Elisabet, fengslet i Tower i to måneder – hun var anklaget for et komplott mot sin halvsøster, Maria 1, hun som senere ble kalt Bloody Mary. Tower of London fungerte som statsfengsel frem til 1820. I dag er det museum og det er også her de britiske kronjuvelene oppbevares, slik de har vært siden 1303.

Websites:
https://www.hrp.org.uk/tower-of-london/history-and-stories/