napoleon krig

Her planla Napoleon flukten

I 1814 tapte Napoleon krigen om Europa, og seierherrene sendte ham i eksil på øya Elba. Med seg fikk han 600 mann. Men Elba var ikke nok; fra villaen sin la Napoleon planene for hvordan han skulle gjenerobre makten i Frankrike.

needpix/pixabay

Dobbeltdørene var slått opp på vidt gap, og lyden av bølgenes dønninger mot land trengte inn i rommet. Her, i Villa dei Mulini, skrittet Napoleon Bonaparte hvileløst frem og tilbake i det store arbeidsrommet mens han mumlet for seg selv.

Kalenderen viste 16. februar 1815. Året før hadde Napoleon tapt mot en samlet front bestående av Østerrike, Russland, Storbritannia og Preussen. Sammen hadde de allierte stormaktene inntatt selveste Paris og tvunget Napoleon ned fra keisertronen.

Deretter hadde han blitt forvist til en eksiltilværelse på den lille øya Elba 20 km fra vestkysten av Italia. Men for Napoleon holdt det ikke å regjere over Elba og øyas få tusen innbyggere.

Han ville bli keiser av Frankrike igjen, en drøm han mente var godt innenfor rekkevidde. Den nye franske kongen, Ludvig 18., var høyst upopulær, og franskmennene hadde blitt enda mer begeistret for Napoleon da de hadde oppdaget hvor harde krigsskadeserstatninger landet ble pålagt av seierherrene.

Napoleons plan var klar. Han skulle seile usett fra Elba til Frankrike med sin livgarde på 600 mann. Her ville de franske veteranene samle seg bak hans fane, og folket reise seg mot Ludvigs styre.

Derfor satte han seg til skrivebordet og tok frem brevpapirene: “Til general Douot. Få briggen i dokk og satt i stand. Få den malt som en engelsk brigg, og utstyr den med mat for 30 dager”.

Den britiske marinen patruljerte farvannet rundt Elba for å hindre den avsatte keiseren i å unnslippe. Men Napoleon hadde lagt merke til at patruljeringen var blitt uregelmessig i løpet av vinteren.

Ti dager senere var de siste detaljene på plass. 299 dager etter at Napoleon så den vakre Elba for første gang, satte en liten flåte – med den nymalte briggen i spissen – kursen mot Frankrike.

Tre uker senere red Napoleon i triumf inn i Paris, stort sett uten at et eneste skudd ble løsnet. Med løfter om reformer og hevn ble han på ny hyllet som keiser.

Huset der Napoleon planla gjenerobringen av makten, ligger helt ut mot Middelhavet i utkanten av Elbas største by Portoferraio. Før villaen ble bygd på midten av 1700-tallet, lå det to møller på det forblåste stedet.

Møllene ble revet, og en del av materialene ble gjenbrukt i den nye bygningen, som derfor fikk navnet “Villa dei Mulini”, Møllevillaen. Det velvoksne komplekset falt straks i Napoleons smak da han ankom Elba i mai 1814.

Stedet hadde en praktfull utsikt og en nydelig hage med statuer og fontener. Innvendig måtte alt pusses opp, så Napoleons ankomst ga håndverkerne og kunstnerne på øya mer enn nok å gjøre.

I første etasje fikk den avsatte keiseren plass til kontorer, møtelokale og et rom der gjester kunne vente på å få audiens. I andre etasje lå Napoleons og hans families private gemakker.

Blant annet fikk søsteren en egen leilighet, og hans eget soverom ble utstyrt med en prangende lyseblå himmelseng, speil og omhyggelig utskårne veggpaneler.

Like ved villaen lå en ballsal, som også ble dekorert slik at Napoleon og hans gjester kunne nyte musikk, skuespill og dans. Napoleon kjøpte også en sommerresidens, som ble istandsatt slik at den var en keiser verdig.

Napoleon kastet seg deretter over øyas økonomi og næringsliv. Han brukte store summer på å forbedre veiene og effektivisere gruvedriften.

Dessuten moderniserte han øyas sykehus, innførte poteten og plantet lunder med oliventrær. Selv om Napoleon bare bodde på Elba i ti måneder, rakk han å bli en folkehelt på øya.

Den franske keiseren ble i mange år minnet ved årlige fester. Både Villa dei Mulini og Napoleons sommerhus fikk lov til å stå urørt frem til de offisielt ble åpnet som museer på begynnelsen av 1900-tallet.

Siden har flere titall tusen turister avlagt stedet et besøk for å studere tiden da Napoleon Bonaparte var keiseren av Elba.

Les også:

Historiske storbyguider

Historisk guide: Revolusjonens Paris

12 minutter
Tidslinje

Historisk tidslinje: Opplysningstiden

1 minutt
Kongelige

Napoleon gir utroman

1 minutt

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!