Her rustet Karl 11 opp mot danskene

Som vern mot den danske flåten anla svenske kong Karl 11 en helt ny flåteby i 1679. Karlskrona huser deler av den svenske flåten den dag i dag.

Som vern mot den danske flåten anla svenske kong Karl 11 en helt ny flåteby i 1679. Karlskrona huser deler av den svenske flåten den dag i dag.

Sven Rosborn

I 1681 summet Trossö, en liten øy utenfor Sveriges sørøstlige kyst, av aktivitet. Her hang gjenlyden av hammer og sag i lufta.

Dagen lang bakset menn med tømmer, tauverk og annet utstyr, mens verksteder, magasiner og beddinger skjøt opp på den rundt 2 km2 store øya.

Byggingen markerte den første spede starten på byen og flåtebasen Karlskrona. Basen skulle de neste årene bli sentrum for svensk skipsbygging og base for den svenske flåten.

Sistnevnte rolle har byen ennå, og Karlskrona rommer derfor ikke bare rundt 340 år med minner. Den er også en levende del av svensk flåtehistorie.

Karlskrona ble anlagt med ett formål: Å styrke den svenske flåtens stilling overfor erkerivalen Danmark.

De to landene hadde barket sammen om makten i Østersjøen flere ganger i det forutgående hundreåret, og flåtebasens beliggenhet utenfor Stockholm var ugunstig.

Skipene befant seg langt fra fienden, og i tillegg frøs sjøen ofte til is så langt nord, slik at fartøyene ikke kunne seile ut. Ved å flytte havnen sørover kunne svenskene unngå begge problemene.

Karlskrona er et yndet reisemål for seilere og har mange havner for fritidsbåter.

© Shutterstock

Kongen tvangsflyttet sjøfolk

  1. november 1679 dro derfor kong Karl 11 ut med sine nære rådgivere for å finne en mer egnet plass å bygge og vedlikeholde flåtens skip på.

Valget falt på en øy utenfor Blekinge. Kongen “rekognoserte havner, innløp, viker, holmer og skjær, og det ble besluttet at det skulle bygges en by på Trossö som skulle bære navnet Karlskrona”, skrev Erik Dahlbergh, leder av det svenske befestningsvesenet, i dagboken sin.

Sjøfolkene seilte snart i fast rutefart til Stockholm. Der hentet de det materialet som kunne gjenbrukes på flåtens nye base – fra kraner til fortøyningsringer.

Samtidig skjøt beddinger, smier og verk­ste­der opp på Trossö. Det ble bygd rundt 40 hus bare til provianten. Kongen innledet samtidig byggingen av et fort, Kungsholmen, som skulle vokte innseilingen til byen.

For å sikre nok sjøfolk til flåten fikk kongen tvangsflyttet 1100 båtsmenn med familier fra andre byer i Blekinge.

Samtidig søkte hundrevis av håndverkere seg til området. Mange arbeidere slo seg ned i bydelen Björkholmen. Her bygde de hus av eik. Husene er så solide at flere fremdeles er bebodde i dag.

Skip ble sjøsatt i rekordfart

Det første skipet som ble bygd på det nye verftet, et 70-kanoners linjeskip med navnet Blekinge, ble sjøsatt i 1682. Flere fulgte raskt etter. I løpet av 1690-tallet bygde verftet hele 26 skip.

Resultatet var at en styrket flåte lå klar da Danmark i koalisjon med Sachsen, Polen og Russland erklærte Sverige krig i 1700.

Danmark ble beseiret, men på slut­ten av den store nordiske krig ble det klart at Sveriges tid som stormakt var forbi. Men Karls­kro­na og flåtebasen besto.

Bare tre år etter krigen kunne verftet åpne en helt ny, teknisk avansert tørrdokk. Karlskrona huser fremdeles Sveriges største flå­te­ba­se. Marinens 3. sjö­­strids-­flo­till­je vokter svenske farvann med utgangspunkt i det stedet kong Karl 11 utpekte for mer enn 340 år siden.