Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Vakre Barcelona i skumringen

Anarkistenes Barcelona

Ingen annen europeisk by har opplevd så mange opprør som Barcelona. Sporene etter bomber, henrettelser og streiker kan fortsatt ses i bybildet. Her er åtte severdigheter du ikke må gå glipp av.

Shutterstock

For en kort stund ble drømmen til virkelighet, uttalte George Orwell begeistret da han i slutten av 1936 kom til byen for å ta del i kampen mot Francos fascister.

Nesten alle bygninger var inntatt av arbeiderne, og mange steder vaiet anarkistenes svarte og røde flagg.

«Kelnere og ekspeditører så deg rett i øynene og behandlet deg som en jevnbyrdig. Underdanige og høytidelige tiltaleformer var borte», skrev han i «Hyllest til Catalonia».

«Barcelona var som en by der de rike klassene stort sett ikke eksisterte».

Anarkister klar til kamp mot Franco i 1936

Om morgenen 17. juli 1936 sto anarkistene klar til å nedkjempe Francos styrker på Plaça de Catalunya.

© Den spanske stats turistbyrå og Polfoto & Corbis/Polfoto

Startskuddet til denne sosiale revolusjonen, som hadde gått 19. juli samme år da katalanske militssoldater stanset Francos styrker, var kulminasjonen på flere tiår med folkelig opprør.

Perioden fra 1883, til Francos styrker endelig inntok Barcelona i 1939 – La Rosa del Foc, den brennende rose, som anarkistene kalte den – kan ses på som en eneste lang klassekamp.

De mange venstreorienterte fagforeningene og partiene – med bokstavkombinasjoner som POUM, CNT, FAI og PSUC – var alle drevet av et inderlig hat mot byens rike overklasse.

Også kirken og statsmakten i Madrid ble betraktet som fiender, og spesielt den anarkistiske ideologien, som var kritisk til enhver form for sentralisering, høstet tilhengere i Catalonia.

Figur fra plakat av onnearbeidernes opprør i 1640

Opprøret i 1640 er en viktig del av den katalanske selvforståelsen.

© Bridgeman

TIDSLINJE: Sinte dager i Barcelona

Den katalanske storbyen har ofte vært plaget av streik, opprør og demonstrasjoner.

  • 1285:

    I protest mot stigende priser og matvaremangel arrangerte håndverkeren Berenguer store demonstrasjoner i byens gater.

  • 1640:

    Raseriet mot spanske soldater på vei til trettiårskrigen i Frankrike fører til et voldsomt opprør.

  • 1842-1870:

    Tusenvis av bitre arbeidere blir henrettet under periodens åtte folkelige oppstander.

  • 1893:

    Anarkisten Paulí Pallàs begår det første politiske bombeattentatet i byen. Samme år kaster Santiago Salvador to bomber inn i Liceu-teateret.

  • 1909:

    «Den tragiske uken» starter da 800 arbeidere sparkes. Anarkistene setter fyr på 52 kirker. 1724 personer blir arrestert og fem blir henrettet.

  • 1919:

    Oppsigelser på kraftverket La Canadenca fører til streiker i mange storbyer, frem til fagforeningenes krav imøtekommes.

  • 1936-1939:

    Anført av anarkistene slås Francos styrker tilbake i juli 1936. Året etter bryter det ut gatekamper mellom anarkister og kommunister. Henrettelsene av venstreorienterte fortsetter etter at Franco inntar byen i 1939.

  • 1951:

    Trikker boikottes etter at billettene blir 40 prosent dyrere. Prisene settes ned igjen uten at det hindrer en generalstreik.

Internt på venstrefløyen var det imidlertid også rivaliseringer, og de viste seg for alvor våren 1937.

Stridsspørsmålene var mange. De fleste av dem handlet om hvorvidt Catalonia skulle utformes etter en stram sovjet-kommunistisk modell eller ei.

Maktkampene splittet Catalonias regionale regjering og førte til åpne gatekamper mellom de ulike fraksjonene. Anarkistene endte i mai 1937 som de store taperne mot de sovjetisk-støttede kommunistene.

Men sporene etter La Rosa del Foc og fortidens oppgjør ses ennå i den katalanske storbyen.

Her er åtte opprørske severdigheter i Barcelona:

1. CASTELL DE MONTJUIC

Adresse: Carretera de Montjuïc 66.

Dødens slott

Barcelonas festning har stort sett vært brukt til å slå hardt ned på byens egne rebeller.

Et av de mest markante eksemplene fant sted i 1893, da anarkisten Paulí Pallàs utførte det som regnes som det første politiske bombeattentatet i byen.

En sivilgardist døde i angrepet, men Catalonias daværende militær-guvernør, som var målet, overlevde.

«Hevnen blir grusom!» ropte Pallas før han ble truffet av skudd på Montjuïc. Pallas fikk rett, men slottets historie beviser tydelig at undertrykkelsen ble like brutal.

Castell de monjuic

Montjuïc-slottet ble bygd i 1640 for å beskytte Barcelona mot ytre fiender. Men i 1890-årene ble stedet særlig brukt til henrettelser av byens egne anarkister. I dag vaier det katalanske flagget fra festningen.

© Corbis/Polfoto & Tonny Vorm

Allerede ved inngangen er det satt opp en minneplate for Lluís Companys. Som president for den katalanske regjeringen hadde Companys kjempet for regionens selvstendighet og for å holde de mange grupperingene på venstrefløyen samlet, før han i 1939 flyktet til Frankrike.

Her ble han pågrepet av Gestapo og sendt i retur til Spania. 15. oktober 1940 ble Companys henrettet av Francos soldater.

«For Catalonia», var hans siste ord.

2. LA-CANADENCA-KRAFTVERKET

Adresse: Hjørnet af Avinguda Paral·lel og Passatge de La Canadenca

Streikende fikk medhold til slutt

I 1919 gikk anarkistene fremst i en av de mest markante streikene i spansk historie. Det startet med at åtte arbeidere på Canadenca-verket ble sparket.

Den anarkistiske fagforeningen CNT oppfordret til streik, og det endte med å lamme store deler av Spanias strøm- og vannforsyning. Resultatet ble at regjeringen i Madrid tvang arbeidsgiverne til å gå med på fagforeningenes krav.

De åtte sparkede arbeiderne fikk jobbene tilbake, og Spania ble det første europeiske landet som innførte åttetimers arbeidsdag.

Streikere foran La Canadenca-kraftverket

Kraftverket ble rammet av streik etter at åtte arbeidere ble oppsagt i 1919. I dag besøkes parken av både skatere og hundeluftere.

© Getty Images

Hundre meter lenger oppe på Avinguda Parallel etablerte baren La Tranqulidad seg i den perioden som kommandosentral for en annen anarkistisk fagforening, FAI.

En av foreningens ledere, Buenaventura Durruti, opprettet sin egen milits under borgerkrigen. Den 8000 mann store Durruti- kolonnen ble nektet våpen fra den republikanske regjeringen, så de skaffet dem i stedet selv fra byens våpenlagre.

Durruti døde 20. november 1936 – angivelig etter å ha blitt truffet av et vådeskudd. En fjerdedel av Barcelonas innbyggere deltok i begravelsen.

3. BIBLIOTECA GÒTIC

Adresse: La Rambla 30-32.

Marxistisk leder ble drept av snikmordere

Andreu Nin stiftet POUM, arbeiderpartiet for marxistisk enhet, i september 1935.

På begynnelsen av borgerkrigen arbeidet Nin sammen med blant andre Lluís Companys i den katalanske regjeringen, men etter hvert som regjeringen ble hardere styrt fra Sovjetunionen, mistet ikke-partitro kommunister inn-flytelse.

Nin forlot regjeringen i desember 1936, og året etter ble POUM forbudt, før han ble drept av Stalins agenter i juni 1937.

Restaurant Cosmos, som er nabo til Biblioteca Gòtic

Også i 1930-årene var Restaurante Cosmos nabo til POUMs kontorer, som i dag er bibliotek.

© Tommy Worm

Det fins mange spor etter Nin i Barcelona, men et av de mest imponerende ligger ved Restaurante Cosmos nederst på Ramblaen.

Her ligger byens folkebibliotek, som har den mest komplette samlingen av bøker om arbeiderbevegelsen og borgerkrigen.

4. PLAÇA DE GEORGE ORWELL

Big Brother holder øye med de narkomane

Mot slutten av forrige århundre gikk en del av det indre Barcelona gjennom en byfornying. Målet var å få skikk på de fattige bydelene. I

den forbindelse ble en mindre plass, ikke langt fra den populære restauranten «Los Caracoles», i 1997 kalt opp etter den britiske forfatteren George Orwell, som i boken «Hyllest til Catalonia» skrev om sine opplevelser under borgerkrigen.

George Orwell i den spanske borgerkrigen

George Orwell (høy, i midten) deltok i Den spanske borgerkrigen under POUMs faner.

© UCL special collection

Spenninger mellom narkohandlere og politiet førte i 2001 til at Plaça George Orwell ble utvalgt til et nytt eksperiment: Som det første stedet i Spania ble det her satt opp overvåkningskameraer med direkte forbindelse til en politistasjon.

Kriminaliteten gikk ned, men kritikere påpekte det paradoksale i at plassen er oppkalt etter forfatteren som i sin roman «1984» nettopp advarte om farene ved et overvåkningssamfunn.

5. SANT FELIP NERI

Adresse: Paseo de Palau Episcopal, Barri Gotic

Fascistenes myte er punktert

Den beskjedne Sant Felip Neri-kirken er godt gjemt midt i byens gotiske kvarter.

Bygningene rundt den lille plassen foran kirken er arret av hull, og i årene etter borgerkrigen het det i den offisielle forklaringen fra diktaturets side at det var her katalanske rebeller hadde skutt og henrettet mer enn 7000 prester og geistlige med kaldt blod.

Det ble henrettet over 7000 geistlige foran Sant Felip Neri

Hullene på Plaça de Sant Felip Neri skyldes ikke anarkister, som myten fortalte.

© Tommy Worm

Sannheten er at hullene i murene skyldes to bomber sluppet av italienske kampfly som samarbeidet med Francos fascister under borgerkrigen.

42 mennesker mistet livet i dette angrepet, de fleste av dem var barn fra den lokale katolske skolen.

6. GRAN TEATRE DEL LICEU

Adresse: La Rambla 51-59.

Overklassen bombet i teateret

  1. november 1893 kastet anarkisten Santiago Salvador to bomber midt under premieren på «Wilhelm Tell» i Liceu-teateret. Bare den ene bomben gikk av, men den tok livet av 20 mennesker og kvestet enda flere.

Salvador ble pågrepet, og før han ble garrottert i full offentlighet på en av de åpne plassene i Barcelona, sang han en katalansk frihetssang og understreket med klar røst at han ikke angret noe.

Gran Teatre del Liceu i Barcelona

Gran Teatre del Liceu er fortsatt en viktig kulturinstitusjon.

© Den spanske stats turistbyrå

Teateret var stedet der byens overklasse møttes, og spesielt medlemmene av «Cercle del Liceu», der det ble gjort forretninger over cava og hummere, var i anarkistenes øyne minst like skyldige i arbeidernes trange kår som sentralmakten i Madrid og den katolske kirken.

7. PLAÇA DE CATALUNYA

Interne stridigheter hjalp Franco

I første omgang ble Franco stoppet i Barcelona.

  1. juli 1936 sto et par tusen katalanere klar til å ta opp kampen mot generalens fremadstormende tropper, som hadde slått ned all motstand på veien gjennom Spania.

Anført av den anarkistiske fagbevegelsen CNT var de katalanske arbeiderne blitt utstyrt med våpen som blant annet var stjålet fra et våpenlager ved havnen.

De mest intense oppgjørene fant sted på Plaça de Catalunya, som i tiden etter det seierrike forsvaret av byen også ble skueplass for venstrefløyens interne stridigheter.

Plaça de Catalunya

Telefónica-bygningen, der CNT holdt til under borgerkrigen, eksisterer fortsatt.

© Den spanske stats turistbyrå og polfoto & Corbis/Polfoto

Med støtte fra byens politi angrep kommunistene fra PSUC, som holdt til på Hotel Colón, i mai 1937 CNTs hovedkvarter på den andre siden av plassen.

Kampene spredte seg nedover Ramblaen, der de forskjellige grupperingene skjøt på hverandre og dermed gjorde det lettere for Francos styrker å innta Barcelona to år senere.

Begivenheten ble feiret på nettopp Plaça de Catalunya.

8. PLAÇA DE LA VILA DE GRÀCIA

Kvinner protesterte mot krigen på Cuba

Klokketårnet på Plaça de la Vila de Gràcia har flere ganger kalt til kamp for den katalanske friheten i arbeiderstrøket i den nordlige delen av byen.

En av de mest berømmelige gangene var i april 1870, da en gruppe kvinner samlet gikk til angrep på et lokalt sesjonskontor i protest mot krigen på Cuba.

Sentralmakten i Madrid hadde innkalt 25 000 mann til den spanske krigen mot USA, og det var mer enn de katalanske mødrene var villige til å godta.

Hvorfor skulle deres katalanske arbeidergutter støtte en spansk overklassekrig? Opprøret spredte seg raskt til resten av byen, men bare Gràcia holdt stand.

Placa de vila de la Gracia

Der er fortsatt liv rundt klokketårnet.

© Den spanske stats turistburå

Spanske soldater måtte mobilisere store styrker og kjøre kanoner i stilling før landsbyen, som på den tiden ikke hadde vokst sammen med Barcelona, overga seg.

I alle de seks dagene kampene varte, ringte klokken fra tårnet på plassen for å oppildne rebellene. Reipet som fikk klokken til å ringe, ble ført av en eldre kvinne fra en altan på plassen.

Tårnet står fortsatt på den åpne plassen i hjertet av Gràcia, der de lokale ofte går på gaten og demonstrerer når de er uenige i politiske beslutninger.

BYKORT

Her finner du de åtte severdighetene:

Kart over Barcelonas severdigheter

1. Castell de Montjuïc

2. La Canadenca-kraftverket

3. Biblioteca Gòtic

4. Plaça de George Orwell

Shutterstock
Kort over Barcelonas severdigheter

5. Sant Felip Neri

6. Gran Teatre del Liceu

7. Plaça de Catalunya

Ca. 2 km unna:

8. Plaça de la Vila de Gràcia

Shutterstock

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul