I slutten av september 1066 invaderte normannerhertugen Vilhelm – senere kalt erobreren – England med en slagkraftig hær.
Noen uker senere, den 14. oktober, beseiret og drepte han landets kong Harald Godwinson i slaget ved Hastings.
Deretter fortsatte Vilhelm mot London, der han lot seg krone i Westminster Abbey første juledag.
For å forsikre seg om at ingen skulle gjøre ham kunsten etter, oppførte Vilhelm straks en rekke festninger.
Det viktigste forsvarsverket anla han i byen Dover ved Den engelske kanal.
Festningen lå på en 110 m høy klippeformasjon av kalk og flint og skulle vokte adgangen til Englands indre hvis fienden landsatte soldater på havnen.
Det sto klart for Vilhelm at Dover var nøkkelen til herredømmet over England. Bare den som la under seg byen, kunne innta og kontrollere britenes isolerte øyrike.
Senere konger satte pris på forsvarsverket som deretter skulle utgjøre Englands bolverk mot kontinentet.
Festning til vern om Henrik 8
Henrik 2, som regjerte fra 1154 til 1189, brukte hele 6500 pund – mer enn halvdelen av kronens årlige inntekter – på å bygge ut borgen.
Pengene var en god investering. I 1216 var dette den eneste festningen som holdt stand mot Frankrikes prins Ludvig, som på kort tid hadde inntatt store deler av England med støtte fra engelske adelsfolk.
Etter mer enn et års beleiring var Ludvigs styrker så motløse at de oppga både Dover og England og lusket hjem.
Henrik 8 satte også sin lit til Dover.
I 1534 forlot han den katolske kirke til fordel for protestantismen så han kunne bli skilt fra sin kone Katarina og gifte seg med hoffdamen Anne Boleyn.
De katolske maktene Spania og Frankrike truet med å invadere landet og “befri engelskmennene for det protestantiske tyranniet som Henrik har pålagt dem.”
Invasjonsplanene ble bare prat, men kongen var bekymret nok til å gi ordre om å styrke vollanlegget i Dover og inspiserte personlig arbeidet.