Besøk Europas port til verden

I knappe 900 år har Hamburg vært et av verdens handelsknutepunkter og et viktig møtested for kjøpmenn, skipsredere og reisende.

I knappe 900 år har Hamburg vært et av verdens handelsknutepunkter og et viktig møtested for kjøpmenn, skipsredere og reisende.

Andy Mabbett

I siste halvdel av 1800-tallet kunne et besøk på havnen i den nordtyske byen Hamburg ta pusten fra selv den mest garvede sjømann.

Langs kaiene lå skipene fortøyd så tett at en sprek matros kunne hoppe fra skipsdekk til skipsdekk. Lukten av kakao, kaffe og krydder hang i luften, og alle tenkelige tungemål kunne høres på kaiene.

I nærheten av havnen, mellom kneiper og bordeller, lå en hel bydel der innbyggerne levde som de i sin tid hadde gjort i Kina.

Ingen kunne være i tvil om at hansa-byen Hamburg til fulle fortjente tilnavnet «porten til verden».

At havnen hadde rollen som det livlige midtpunktet i Hamburg, var ikke noe nytt. Beliggenheten ved munningen av elven Elben hadde gjort byen til et viktig handelssentrum etter grunnleggelsen på 1100-tallet.

Kjøpmennene i byen knyttet raskt nære forbindelser til handelspartnere i både inn- og utland.

Havnen er midtpunktet for både forretnings- og fornøyelseslivet i Hamburg.

© Shutterstock

20.000 ble tvangsforflyttet

Allerede i middelalderen var Hamburg medlem av handelsnettverket Hansaforbundet, som strakte seg fra Novgorod i øst til London i vest.

Hamburgs storhetstid kom imidlertid først på 1800-tallet. Fredsperioden som fulgte i kjølvannet av napo­leons­krigene åpnet verdenshavene, og tyske handelsskip satte kursen mot Afrika, Asia og Amerika.

Gode forbindelser til resten av Tyskland via elver og veier gjorde Hamburg til en populær handelsplass. Snart var havnen i byen blant Europas travleste.

Da Hamburg i 1881 fikk status som frihavn – et område der handelsfolk kunne laste, losse og oppmagasinere gods uten å måtte betale toll – ble det for alvor fart i handelen.

For å ha plass til alt godset fikk bystyret bygget et enormt lager­anlegg som fikk navnet Speicherstadt, ’lagerbyen’.

To boligområder ble jevnet med jorden og 20.000 tvangsforflyttet for å gjøre plass til det 1,5 km. lange anlegget.

Husene ble bygget i vannet på grove eike­påler og kunne nås både fra land- og sjøsiden. Det gjorde det mulig å laste og losse skipene raskt.

5 ting du ikke må gå glipp av

Hele verden møttes i Hamburg

Det var ikke bare kolonialvarer, bomull og annet gods som passerte gjennom havnen.

I andre halvdel av 1800-tallet utvandret opp mot 200.000 tyskere til Amerika hvert år, og rederier som drev med atlanterhavsfart hadde gode dager.

Blant de mest framgangsrike var den såkalte Hamburg-Amerika-linjen, som under ledelse av den driftige forretningsmannen Albert Ballin vokste til verdens største passasjerrederi.

I perioden fra 1850 til 1934 fraktet rederiet rundt 5 millioner mennesker over Atlanteren, og selskapet anla en egen by for å betjene de mange passasjerene.

Ikke alle hadde tenkt seg videre. Blant annet mønstret mange asiatiske sjøfolk av for å slå seg ned. De nye som kom til, bosatte seg gjerne nær sine egne landsmenn, f.eks. i den kinesiske bydelen.

To verdenskriger og delingen av Tyskland etter 1945 la imidlertid en demper på handel og skipstrafikk.

Utviklingen snudde ikke før Tyskland var gjenforent. I 2019 passerte hele 136,6 millioner tonn gods gjennom havnen, som i dag er Europas tredje største, bare overgått av Rotterdam og Antwerpen.