Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Besøk flåtebyen Sevastopol

Keiserinne Katarina anla byen Sevastopol på den sørøstlige spissen av Krimhalvøya i 1783 og gjorde den til base for den russiske svartehavsflåten. Flåtebasen gjorde snart Sevastopol til midtpunkt for stormaktenes spill.

Shutterstock

I 1762 inntok den 33 år gamle Katarina Russlands trone. Europeerne be­traktet den gangen landet som svakt og underutviklet, men det aktet keiserinnen å forandre.

Katarina innførte straks en rekke re­for­mer. Hun avskaffet f.eks. tortur og innførte gratis skolegang for både jenter og gutter. Så kom turen til uten­riks­po­li­tik­ken.

Nå skulle Russland innta sin rettmessige posisjon som europeisk stormakt. For å nå målet måtte Katarina i­mid­ler­tid skaffe seg et stra­te­gisk gode – nemlig en isfri og sentralt plassert flåtehavn, noe Russland manglet.

Valget falt på sørspissen av Krimhalvøya. Herfra kunne Russlands flåte ikke bare kontrollere Svartehavet; skipene hadde også tilgang til Middelhavet gjennom Bosporosstredet.

Høye klipper et styk­ke inne på land gjorde stredet nærmest uinntakelig fra land. Et mildt klima garanterte i tillegg at vannet holdt seg isfritt gjennom vinteren.

Krim var den gangen et khanat under os­man­sk overherredømme. Eierskapet plaget ikke Katarina, som e­ro­bret øya i 1783. Keiserinnen beordret deretter sin general – og elsker – Grigorij Potemkin til å bygge et fort på øya.

Byen holdt stand i 11 måneder

Innbyggertallet i byen, som fikk navnet Sevastopol, vokste raskt og nådde nesten 50.000 i 1853. På samme tid hadde byen dessuten et stort skipsverft som bygde og reparerte flåtens skip.

Flåtens tilstedeværelse gjorde byen til midtpunkt i spillet mellom stormaktene, som Russland nå takket være Katarina var en del av.

I 1853 angrep svartehavsflåten en rekke tyrkiske flåteskip, og Storbritannia fryktet at Russlands dominans i Svartehavet og det østlige Middelhavet ville sette handelsrutene til Østen i fare. England, godt hjulpet av Frankrike, beleiret derfor byen i oktober 1854.

«Vi tenkte at Sevastopol kanskje kunne motstå et angrep i tre dager, men mer sannsynlig bare én eneste dag,» skrev en britisk offisershustru i dagboken sin.

Britene tok feil. Først etter 11 måneders beleiring overga byen seg. Skipene fikk fienden ikke. De hadde flåten for lengst senket, slik at fartøyene kunne danne en beskyttende barrikade under vann ved innseilingen til havna.

Plasseringen mellom hav og høydedrag gjorde Sevastopols forsvar effektivt.

© Imageselect

Sevastopol fikk heltestatus

Under 2. verdenskrig truet fly fra flåtebasen i Sevastopol de rumenske oljefeltene, som var livsnerven for Hitlers Luftwaffe. For å komme basen til livs slo tyske styrker ring om byen i 1942.

Sevastopol holdt nok en gang stand, selv om befolkningen manglet både mat og vann. Da tilgangen på ferskvann gikk tom, drakk beboerne sin egen urin.

Først da tyskerne satte inn de kraftige jernbanekanonene – deriblant den 1350 tonn tunge «Schwerer Gustav» – ga innbyggerne opp.

Den steile motstanden fikk Stalin til å gi Sevastopol status som «Helteby» da freden kom, en ærestittel som ble tildelt områder som hadde kjempet spesielt innbitt mot fienden.

Omlag 90 prosent av Sevastopol lå da i ruiner. Byen ble imidlertid raskt gjenoppbygd med åpne plasser og fine hus med søyleganger og balkonger.

De flotte bygningene, det behagelige klimaet og de mange historiske severdighetene trekker et stort antall turister.

I 1991 ble Krim en del av det selvstendige Ukraina, men etter den ukrainske revolusjonen ble området annektert av Russland i 2014. Russernes svartehavsflåte ligger fortsatt i Sevastopol.

5 ting du ikke må gå glipp av

  • © Shutterstock

    Museum viser byens og flåtens historie

    Svartehavsflåtens museum dokumenterer flåtens og byens historie fra Sevastopols grunnleggelse og fram til i dag.

    Utstillingene byr bl.a. på kanoner, skipsmodeller, bilder og håndskrevne erindringer fra Krimkrigen.

    Samlingene ble grunnlagt i 1869 og hører derfor til blant Russlands eldste.

    Initiativtakerne til museet var overlevende fra den 349 dager lange beleiringen under Krimkrigen. Dagens museumsbygning ble oppført i 1895.

  • © Shutterstock

    Se sovjettidens hemmelige base

    Den underjordiske ubåtbasen i Se­vas­to­pol-forstaden Balaklava var i sov­jet­tiden så hemmelig at bare noen få kjente til dens eksistens.

    Basen stengte i 1993, og gjester kan nå fritt ut­fors­ke det 9600 m2 store arealet – kom­plett med tørr­dokk, torpedoer og et omfattende nettverk av dype kanaler.

  • © NICO 86

    Kirke ærer krigshelter

    Pavel Nakhimov fikk kommandoen over byens forsvar til lands og til vanns under beleiringen av Sevastopol i 1854.

    Nakhimov kjempet djervt men ble skutt av en snikskytter og døde den 12. juli 1855.

    Han hviler i St. Vla­di­mirka­­te­dra­len, reist som et minnesmerke over krigens falne.

  • © Alexxx1979/Wikipedia

    Skipene blir minnet

    Et monument til minne om de skipene som flåtens personale senket under Sevastopols beleiring fra 1854 til 1855.

    Flåten senket sine egne skip slik at fartøyene kunne sperre fienden ute fra havneanlegget.

  • © JukoFF/Wikipedia

    Opplev slaget

    1. verdenskrigs siste og avgjørende slag om Sevas­topol sto ved Sapun-høyden litt sørøst for byen.

    Et diorama viser hvordan slaget, som fant sted den 7. mai 1944, utspilte seg.

    Malte menneskefigurer i naturlig størrelse, samt nøyaktige gjengivelser av landskapet med bombekratere og skyttergraver, gjør dioramaet levende.

Les også:

Crimean War (1853-1856). Siege of Sevastopol, 1854-1855, by Franz Alekseyevich Roubaud (1856-1928). Crimean Peninsula. Ukraine.
Historiske guider

LYNGUIDE: Krimkrigen

3 minutter
Politikk

Hvorfor ble Krim-halvøya en del av Ukraina?

2 minutter
The Baptism of Vladimir the Great or Saint Vladimir of Kiev, c. 958 –1015
Historiske storbyguider

KIEV: Besøk vikingenes hovedstad i øst

6 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul