I siste halvdel av 1500-tallet var Praha en by som ingen annen.
Her målte astronomer opp planetenes baner og laget tabeller så menneskene kunne forutsi solens, månens og stjernenes bevegelser over himmelbuen.
I laboratorier sydet og boblet miksturer og eliksirer mens alkymister utforsket elementene og jaktet på den ultimate oppdagelsen – de vises stein, det stoffet som kunne gjøre billig metall om til det reneste gull.
Overalt hersket nysgjerrighet, oppfinnsomhet og virkelyst.
Prahas status som en spesiell by var ikke ny.
Med sin beliggenhet midt i Sentral-Europa hadde hovedstaden i kongeriket Bøhmen, som på 1500-tallet var en del av Det tysk-romerske riket, spilt en ledende rolle som kulturby siden tidlig i middelalderen.
Takket være vitenskapsmenn og deres oppdagelser opplevde byen sin storhetstid på denne tiden og fikk tilnavnet Det magiske Praha.
Europas astronomer kom til Praha
Interessen for vitenskap og oppdagelser kom fra høyeste hold.
Den tysk-romerske keiseren Rudolf, som kom på tronen i 1576, var levende interessert i viten og lærdom.
Da Rudolf sju år senere flyttet hoffet fra Wien til Praha, fulgte mange av vitenskapsfolkene etter.
Rudolf var ivrig etter å rekruttere de beste og mest fremsynte forskerne til hoffet.
Prahas slottskompleks dekker hele 70.000 m2 og er dermed Europas største.
Da keiserens hofflege, Taddeus Hájek z Hájku, anbefalte den berømte danske astronomen Tycho Brahe, hentet keiseren straks dansken til Praha, der han gjorde ham til hoffmatematiker.
Året etter, i 1600, kom også Johannes Kepler, Tysklands fremste astronom.
Sammen utarbeidet de to astronomene de såkalte Tabulae Rudolphinae – de rudolfinske tabellene – nøyaktige tabeller over planetenes posisjoner.
Etter Tycho Brahes død i 1601 overtok Kepler arbeidet som hoffmatematiker.
I stillingen gjorde han oppdagelser som fikk avgjørende betydning for vitenskapen.
F.eks. oppdaget han at planetene beveger seg i elliptiske baner.
Keiseren drev alkymist til selvmord
Ikke bare tradisjonell vitenskap blomstret. Keiseren oppmuntret også alkymister til å komme til byen og viste stor interesse for arbeidet i deres verksteder.
Keiserens interesse gikk til tider litt for langt.
I 1591, da den engelske alkymisten Edward Kelley ikke klarte å fremstille det gullet han hadde lovet, sperret Rudolf ham inne for å sikre seg at alkymisten ikke stakk av før forehavendet hadde lykkes.
Kelley slapp ironisk nok først fri fra Rudolfs klør da han avgikk ved døden seks år senere.
En samtidig kilde forteller at den feilslåtte alkymisten begikk selvmord ved å drikke gift som hans kone hadde smuglet inn i cellen.
Rudolf fikk aldri sitt ønske om gull oppfylt, men alkymistenes virke var ikke helt forgjeves. F.eks. oppdaget den polske alkymisten Sendivogius under sitt opphold i Praha at luft inneholdt “livets hemmelige føde” – i dag kalt oksygen.
De vitenskapelige aktivitetene skapte også fremgang på andre felter: Boktrykkeri, litteratur, arkitektur og malerkunst blomstret i Rudolfs Praha.
Idyllen ble kortvarig.
Rudolf gikk så mye opp i vitenskapen at han glemte å styre. I 1611 rev broren Matthias til seg keisermakten og flyttet hoffet til Wien.
Rudolf ble i Praha, der han døde ni måneder etter. I 1618 brøt trettiårskrigen ut og fordrev store deler av befolkningen. Prahas magiske tid var forbi.
