Besøk keiser Rudolfs magiske Praha

Den tysk-romerske keiseren Rudolf 2 var bitt av vitenskap. Men han var ikke opptatt av å regjere. Forsømmelsen skulle bli hans – og byens – ulykke.

Den tysk-romerske keiseren Rudolf 2 var bitt av vitenskap. Men han var ikke opptatt av å regjere. Forsømmelsen skulle bli hans – og byens – ulykke.

Shutterstock

I siste halvdel av 1500-tallet var Praha en by som ingen annen.

Her målte astronomer opp planetenes baner og laget tabeller så menneskene kunne forutsi solens, månens og stjernenes bevegelser over himmelbuen.

I laboratorier sydet og boblet miksturer og eliksirer mens alkymister utforsket elementene og jaktet på den ultimate oppdagelsen – de vises stein, det stoffet som kunne gjøre billig metall om til det reneste gull.

Overalt hersket nysgjerrighet, oppfinnsomhet og virkelyst.

Prahas status som en spesiell by var ikke ny.

Med sin beliggenhet midt i Sentral-Europa hadde hovedstaden i kongeriket Bøhmen, som på 1500-tallet var en del av Det tysk-romerske riket, spilt en ledende rolle som kulturby siden tidlig i middelalderen.

Takket være vitenskapsmenn og deres oppdagelser opplevde byen sin storhetstid på denne tiden og fikk tilnavnet Det magiske Praha.

Europas astronomer kom til Praha

Interessen for vitenskap og oppdagelser kom fra høyeste hold.

Den tysk-romerske keiseren Rudolf, som kom på tronen i 1576, var levende interessert i viten og lærdom.

Da Rudolf sju år senere flyttet hoffet fra Wien til Praha, fulgte mange av vitenskapsfolkene etter.

Rudolf var ivrig etter å rekruttere de beste og mest fremsynte forskerne til hoffet.

Prahas slottskompleks dekker hele 70.000 m2 og er dermed Europas største.

© Jilji Sadeler

Da keiserens hofflege, Taddeus Hájek z Hájku, anbefalte den berømte danske astronomen Tycho Brahe, hentet keiseren straks dansken til Praha, der han gjorde ham til hoffmatematiker.

Året etter, i 1600, kom også Johannes Kepler, Tysklands fremste astronom.

Sammen utarbeidet de to astronomene de såkalte Tabulae Rudolphinae – de rudolfinske tabellene – nøyaktige tabeller over planetenes posisjoner.

Etter Tycho Brahes død i 1601 overtok Kepler arbeidet som hoffmatematiker.

I stillingen gjorde han oppdagelser som fikk avgjørende betydning for vitenskapen.

F.eks. oppdaget han at planetene beveger seg i elliptiske baner.

Keiseren drev alkymist til selvmord

Ikke bare tradisjonell vitenskap blomstret. Keiseren oppmuntret også alkymister til å komme til byen og viste stor interesse for arbeidet i deres verksteder.

Keiserens interesse gikk til tider litt for langt.

I 1591, da den engelske alkymisten Edward Kelley ikke klarte å fremstille det gullet han hadde lovet, sperret Rudolf ham inne for å sikre seg at alkymisten ikke stakk av før forehavendet hadde lykkes.

Kelley slapp ironisk nok først fri fra Rudolfs klør da han avgikk ved døden seks år senere.

En samtidig kilde forteller at den feilslåtte alkymisten begikk selvmord ved å drikke gift som hans kone hadde smuglet inn i cellen.

Rudolf fikk aldri sitt ønske om gull oppfylt, men alkymistenes virke var ikke helt forgjeves. F.eks. oppdaget den polske alkymisten Sendivogius under sitt opphold i Praha at luft inneholdt “livets hemmelige føde” – i dag kalt oksygen.

© Shutterstock

Oppdagelsesferd i alkymistverkstedet

I 2002 fikk en voldsom oversvømmelse deler av gatedekket i det indre Praha til å rase sammen.

Dette førte til at man oppdaget en rekke underjordiske ganger. Én av gangene førte arkeologene til et godt bevart, men for lengst glemt alkymistverksted under et hus.

Bygningen huser nå Speculum Alchemiae, et museum om alkymi som naturvitenskapelig og kulturelt fenomen. Besøkende kan kjøpe tøysemiksturer, f.eks. “Evig ungdoms-eliksir.”

© Roman m82

Besøk keiserens gamle residens

Slottet i Praha ble grunnlagt på 800-tallet og er senere blitt utvidet flere ganger.

Rudolf 2 foretok en gjennomgripende ombygging og tilføyde en ny nordfløy som bl.a. kom til å huse hans samling av astronomiske instrumenter og kunst.

Rommene danner nå rammen om offisielle begivenheter, f.eks. besøk av utenlandske gjester. Deler av slottet er åpent for publikum året rundt.

© Robert Scarth

Astronom ble gravlagt i kirken

Etter sin død i 1601 ble Tycho Brahe gravlagt i Týn-kirken midt i Praha, men han fikk ikke ligge i fred.

Ryktene fortalte at astronomen ble myrdet, og liket hans ble derfor gravd opp og undersøkt flere ganger.

Nå mener forskerne at Brahe trolig døde av en revmatisk sykdom.

© Kunsthistorisches Museum

Keiser hviler på sitt slott

Rudolf 2 var en einstøing som foretrakk sitt eget selskap.

Han giftet seg aldri, men fikk seks barn med forskjellige kvinner.

Keiseren er gravlagt i slottskirken St. Vitus-katedralen, som er Tsjekkias mest fornemme kirke.

© Shutterstock

Utforsk teknikken

Prahas tekniske museum huser en av verdens fineste samlinger av astronomiske instrumenter.

Blant de 450 gjenstandene er sekstanter som Kepler og Tycho Brahe brukte til å observere og beskrive himmelrommet.

Museet huser dessuten et stort antall mekaniske gjenstander – alt fra reisegrammofoner og symaskiner til lokomotiver.

De vitenskapelige aktivitetene skapte også fremgang på andre felter: Boktrykkeri, litteratur, arkitektur og malerkunst blomstret i Rudolfs Praha.

Idyllen ble kortvarig.

Rudolf gikk så mye opp i vitenskapen at han glemte å styre. I 1611 rev broren Matthias til seg keisermakten og flyttet hoffet til Wien.

Rudolf ble i Praha, der han døde ni måneder etter. I 1618 brøt trettiårskrigen ut og fordrev store deler av befolkningen. Prahas magiske tid var forbi.