Den 9. april 1940 var det et fryktinngytende syn som møtte Oslos innbyggere. Denne vårdagen marsjerte rekke på rekke av tyske soldater med stålhjelmer og blankpussede støvler ned Karl Johans gate.
Det dystre synet innvarslet fem bitre og blodige år med okkupasjon. Først fem år senere, den 8. mai 1945, ble Oslo og mesteparten av landet frigjort (Øst-Finnmark var allerede befridd).
Den mørke tiden er langt fra glemt. Overalt i Oslo er det minner om hendelser, ofre og helter fra okkupasjonstiden.
For tyskerne var okkupasjonen viktig. Ved å ta kontroll over Norge sikret nazistene seg tilgang til Narvik, og derfra gikk det skip med svensk jernmalm til Tysklands rustningsindustri.
Som hovedstad var Oslo nøkkelen til å oppnå og bevare kontrollen over landet, og byen var derfor sentral for nazistene.
Okkupasjonsmakten slo seg ned på slottet som den norske kongefamilien hadde forlatt i siste øyeblikk før den lange og dramatiske flukten til London.
Slottet skulle senere bli hovedkvarteret til Vidkun Quisling, lederen av Nasjonal Samling.
I okkupasjonstiden var han en trofast støtte og marionett for nazistene.