Besøk krigens Oslo

I fem lange år okkuperte tyskerne Norges hovedstad. Byen rommer fremdeles minner om redsler og heltedåder under okkupasjonen.

I fem lange år okkuperte tyskerne Norges hovedstad. Byen rommer fremdeles minner om redsler og heltedåder under okkupasjonen.

NTBs krigsarkiv / Riksarkivet & Shutterstock

Den 9. april 1940 var det et fryktinngytende syn som møtte Oslos innbyggere. Denne vårdagen marsjerte rekke på rekke av tyske soldater med stålhjelmer og blankpussede støvler ned Karl Johans gate.

Det dystre synet innvarslet fem bitre og blodige år med okkupasjon. Først fem år senere, den 8. mai 1945, ble Oslo og mesteparten av landet frigjort (Øst-Finnmark var allerede befridd).

Den mørke tiden er langt fra glemt. Overalt i Oslo er det minner om hendelser, ofre og helter fra okkupasjonstiden.

For tyskerne var okkupasjonen viktig. Ved å ta kontroll over Norge sikret nazistene seg tilgang til Narvik, og derfra gikk det skip med svensk jernmalm til Tysklands rustningsindustri.

Som hovedstad var Oslo nøkkelen til å oppnå og bevare kontrollen over landet, og byen var derfor sentral for nazistene.

Okkupasjonsmakten slo seg ned på slottet som den norske kongefamilien hadde forlatt i siste øyeblikk før den lange og dramatiske flukten til London.

Slottet skulle senere bli hovedkvarteret til Vidkun Quisling, lederen av Nasjonal Samling.

I okkupasjonstiden var han en trofast støtte og marionett for nazistene.

Jøder ble sendt i døden

Samtidig forvandlet tyskerne Akershus slott og festning, som ligger strategisk til mellom Pipervika og Bjørvika innerst i Oslo­fjorden, til kaserne for soldatene.

Den tyske rikskommissæren, Josef Terboven, slo seg ned i stortingsbygningen. Herfra styrte han og nazistene, med Quisling som håndlanger byen og landet, med hard hånd.

Okkupasjonsregimet begynte straks å fengsle politiske motstandere.

De som ble arrestert i Oslo ble sendt enten til Akershus festning, til det beryktede Gestapo-hovedkvarteret i Victoria terrasse eller til fangeleiren Grini, som ble åpnet i 1941.

De innsatte ble utsatt for grusom tortur, men andre nordmenn gikk det enda verre med. Høsten 1942 arresterte politiet og SS-soldater norske jøder.

De ble først sendt til oppsamlingsleirer.

Så ble de fra Oslo havn ført med skip til Tyskland og fraktet til utrydningsleirer. Av de i alt 773 norske jødene som ble sendt til utrydningsleiren Auschwitz, var det bare 38 som overlevde.

Oslo gjorde hard motstand

Samtidig arbeidet motstandsfolk i Oslo iherdig for å løsne grepet okkupasjonsmakten hadde på hovedstaden.

Blant motstandsmennene var Gunnar Sønsteby, en 22 år gammel revisor-assistent.

Sønsteby ledet Oslogjengen som sto bak sabotasjeaksjoner mot jernbanestasjoner, flyhangarer og våpenfabrikker.

Andre utøvde sabotasje mot tyske krigsskip i havnen og utførte snikmord på nazikollaboratører, blant annet politisjef Karl Marthinsen som ble skutt nær hjemmet sitt i Oslo.

Da utfallet av krigen var klart i mai 1945, hjalp motstandsfolk til med å føre offentlige arkiver i sikkerhet.

Terboven hadde truet med å gjøre Norge til den siste bastionen for Det tredje rike, og folk i Oslo fryktet det verste.

Frykten var ubegrunnet. Etter frigjøringen overga nazistene frivillig Akershus festning til motstandsbevegelsen.

Norge var fritt igjen.

Quisling ble henrettet den 24. oktober samme år, dømt for landsforræderi.