Besøk vikingenes hovedstad i øst
På 800- og 900-tallet kunne elven Dnepr ofte by på et flott syn: Smekre langskip gled forbi Kiev på den brede elven.
Skipene var lastet med varer som skinn, honning og hvalrosstann, eller med krigere bak fargerike skjold, og hadde kurs for innbringende markeder og lukrative krigseventyr.
I 882 grunnla vikingene det mektige Kievriket, eller Rus etter en gammel betegnelse på svenske vikinger, ruotsi (roere).
Riket besto i nesten 400 år, og i dets storhetstid strakte det seg over deler av våre dagers Russland, Ukraina og Hviterussland. I hovedstaden Kiev er det ennå minner etter tiden da vikingene hersket over et verdensrike.
Da vikingene kom, bodde det allerede slaviske stammer i Kiev. Den gang besto bebyggelsen bare av spredte hus. Men stedet lå strategisk til der elvene Dnepr og Desna møtes og ble besøkt av mange handelsfolk.
Blant dem var det vikinger. De kom hit fra 700-tallet med varer som honning, skinn og tinn og byttet dem mot silke, krydder, vin og sølv.
Syv broer over den 1,5 km brede Dnepr forbinder Kievs to deler med hverandre.
Viking gjorde Kiev til hovedstad
Kiev ble fort et viktig knutepunkt for handelen mellom Skandinavia og Bysants. Noen av vikingene slo seg ned i området og dannet små samfunn med egne krigerhøvdinger.
Blant høvdingene var en viking som het Oleg. I 882 tok han makten i Kiev og grunnla dermed Kievriket. Det forteller Nestorkrøniken, et historieverk som er nedskrevet på 1100-tallet.
Olegs dynasti besto i hele Kievrikets levetid. Hans etterfølgere utvidet hele tiden riket. Det nådde sitt høydepunkt under Vladimir 1, eller Vladimir den store/hellige, som kom til makten i 980.
5 ting du ikke må gå glipp av
© AdelchiUtforsk Kievs hellige huler under jorden
Da munker kom for å hjelpe Vladimir med å utbre kristentroen på 1000-tallet, bosatte en del av dem seg i huler på høydene ved elven Dnepr. Munkene levde og døde i hulene. Der ble de også gravlagt.
Den kjølige, tørre luften i gangene, som ligger 5 til 20 meter under bakken, bevarer likene av de ca. 100 hellige mennene som er stedt til hvile her. Katakombene tiltrekker seg tusenvis av pilegrimer og turister hvert år.
© ShutterstockSe Kievrikets gylne port
Veien inn i Kievrikets befestede hovedstad gikk gjennom tre veldige porter. Hovedporten, som var kjent som Den gylne port, var hele 12 meter høy og 7,5 meter bred.
Porten var i bruk så sent som på 1600-tallet, men så forfalt den. Dagens port er en kopi bygget på ruinene. Museet i bygningen viser rester av den gamle porten og gjenstander fra Kievs tidlige historie.
© ShutterstockMaria vokter over byen
Byggmestre fra Bysants og lokale håndverkere oppførte Sankt Sofia-katedralen på 1000-tallet.
I kirkens korhvelving er det en seks meter høy mosaikk av Maria, Jesu mor. Ifølge legenden vil Kiev bestå så lenge bildet av den hellige jomfruen er uskadd.
© CtacMonument hedrer fyrste
Før Vladimir den store lot seg døpe som den første av rikets fyrster, tilba han hedenske guder og praktiserte flerkoneri.
Historien forteller at han også hadde hundrevis av elskerinner.
Vladimir er hedret med et 20 meter høyt monument oppført på Dneprs høyre side.
-
Besøk det gamle Kiev
Fornøyelsesparken “Det gamle Kiev” i landsbyen Kopachev 34 km utenfor Kiev gir besøkende et inntrykk av byen slik den så ut på Vladimir den stores tid.
Hver helg byr parken på ulike oppvisninger som f.eks. hesteshow og teaterforestillinger. Du kan overnatte i telt, på ungdomsherberger eller i ferieleiligheter rett ved parken.
Dåp banet veien for storhet
Fyrst Vladimirs styre hvilte i starten på et heller spinkelt grunnlag. Kievriket besto av en rekke folkeslag med egne guder og skikker. Det de hadde felles, var at de betalte skatt til herskeren.
For å styrke sin stilling besluttet Vladimir å innføre kristendommen som felles religion. I forveien hadde han overveid både islam og jødedommen – to trosretninger som folk kjente godt til.
Men Vladimir ville nødig være uten svinekjøtt og alkohol. “Å drikke er rus-folkets store fornøyelse. Uten drikke kan vi ikke leve,” skal han ha sagt.
Vladimir lot seg døpe i 988, og som døpt konge ble det mulig for ham å knytte tette bånd til det mektige – og kristne – bysantinske riket. Dessuten fikk han lov til å gifte seg med keiserdatteren Anna Porfyrogenita.
Vladimir satte straks i gang store byggearbeider. Tanken var at Kiev skulle forvandles til en kristen by med den bysantinske hovedstaden Konstantinopel som forbilde.
Klostre og kirker med løkkupler skjøt opp i den gamle vikingbyen, der det også ble reist en seks meter høy mur med tre brede porter av murstein.
Men muren kunne ikke redde Kiev. Fra midten av 1000-årene førte indre strid til at riket og hovedstaden ble langsomt svakere. Da mongolske styrker angrep Kiev i 1240, falt byen fort.
Mongolenes inntog ble slutten på riket. Men Kiev består. Byen er nå hovedstaden i Ukraina, og det seiler fremdeles skip på Dnepr – det er riktignok ikke langskip lenger, men cruiseskip eller turbåter fulle av turister.
