På 800- og 900-tallet kunne elven Dnepr ofte by på et flott syn: Smekre langskip gled forbi Kiev på den brede elven.
Skipene var lastet med varer som skinn, honning og hvalrosstann, eller med krigere bak fargerike skjold, og hadde kurs for innbringende markeder og lukrative krigseventyr.
I 882 grunnla vikingene det mektige Kievriket, eller Rus etter en gammel betegnelse på svenske vikinger, ruotsi (roere).
Riket besto i nesten 400 år, og i dets storhetstid strakte det seg over deler av våre dagers Russland, Ukraina og Hviterussland. I hovedstaden Kiev er det ennå minner etter tiden da vikingene hersket over et verdensrike.
Da vikingene kom, bodde det allerede slaviske stammer i Kiev. Den gang besto bebyggelsen bare av spredte hus. Men stedet lå strategisk til der elvene Dnepr og Desna møtes og ble besøkt av mange handelsfolk.
Blant dem var det vikinger. De kom hit fra 700-tallet med varer som honning, skinn og tinn og byttet dem mot silke, krydder, vin og sølv.
Syv broer over den 1,5 km brede Dnepr forbinder Kievs to deler med hverandre.
Viking gjorde Kiev til hovedstad
Kiev ble fort et viktig knutepunkt for handelen mellom Skandinavia og Bysants. Noen av vikingene slo seg ned i området og dannet små samfunn med egne krigerhøvdinger.
Blant høvdingene var en viking som het Oleg. I 882 tok han makten i Kiev og grunnla dermed Kievriket. Det forteller Nestorkrøniken, et historieverk som er nedskrevet på 1100-tallet.
Olegs dynasti besto i hele Kievrikets levetid. Hans etterfølgere utvidet hele tiden riket. Det nådde sitt høydepunkt under Vladimir 1, eller Vladimir den store/hellige, som kom til makten i 980.
5 ting du ikke må gå glipp av
Dåp banet veien for storhet
Fyrst Vladimirs styre hvilte i starten på et heller spinkelt grunnlag. Kievriket besto av en rekke folkeslag med egne guder og skikker. Det de hadde felles, var at de betalte skatt til herskeren.
For å styrke sin stilling besluttet Vladimir å innføre kristendommen som felles religion. I forveien hadde han overveid både islam og jødedommen – to trosretninger som folk kjente godt til.
Men Vladimir ville nødig være uten svinekjøtt og alkohol. “Å drikke er rus-folkets store fornøyelse. Uten drikke kan vi ikke leve,” skal han ha sagt.
Vladimir lot seg døpe i 988, og som døpt konge ble det mulig for ham å knytte tette bånd til det mektige – og kristne – bysantinske riket. Dessuten fikk han lov til å gifte seg med keiserdatteren Anna Porfyrogenita.
Vladimir satte straks i gang store byggearbeider. Tanken var at Kiev skulle forvandles til en kristen by med den bysantinske hovedstaden Konstantinopel som forbilde.
Klostre og kirker med løkkupler skjøt opp i den gamle vikingbyen, der det også ble reist en seks meter høy mur med tre brede porter av murstein.
Men muren kunne ikke redde Kiev. Fra midten av 1000-årene førte indre strid til at riket og hovedstaden ble langsomt svakere. Da mongolske styrker angrep Kiev i 1240, falt byen fort.
Mongolenes inntog ble slutten på riket. Men Kiev består. Byen er nå hovedstaden i Ukraina, og det seiler fremdeles skip på Dnepr – det er riktignok ikke langskip lenger, men cruiseskip eller turbåter fulle av turister.