Bli med på karneval i Venezia

Ti dager i året står Venezia på hodet. Det myldrer av utkledde mennesker i gatene fra morgen til kveld, og utsmykkede gondoler flyter gjennom byens kanaler.

Om kvelden begynner magien for alvor – da går startskuddet for Venezias mange maskeball.

Harlekin og Columbine, maskerte menn og vakre kvinner gjemmer seg bak fjærprydede halvmasker, og alle virvler rundt i byens høyloftede saler.

Ingen vet hvem som gjemmer seg bak maskene, for under karnevalet kan alle være akkurat den de ønsker å være.

Karnevalet har ikke alltid handlet om fest og maskeball. Ifølge tradisjonen skyldtes den første festen en krig.

I 1162 nedkjempet Venezia den mektige patriarken av Aquileia, Ulrico di Treven, og han var alliert med det enorme tysk-romerske riket.

Under seiersfesten slaktet innbyggerne tolv griser og en okse.

Rike kvinner skulle bære masker

Slakting ble en fast del av karnevalsfesten som Venezias borgere holdt hvert år de neste århundrene for å minnes seieren.

Feiringen fant sted like før den katolske fasten, og innbyggerne fråtset i mat og drikke – derav de slaktede dyrene.

Det var også seksuelle utskeielser, handlinger som ville være forbudt under avholdenheten de neste dagene.

Venezia hadde råd til å feste.

I renessansen tjente bystaten enorme summer på handelen mellom Europa og Levanten, og byens mektige flåte kontrollerte store deler av Adriaterhavskysten.

Befolkningen var hierarkisk inndelt, og strenge lover dikterte hvordan de ulike samfunnsgruppene skulle kle seg.

Adelskvinnene gikk i pene og dyre klær, men måtte ikke ses offentlig. Hvis kvinnene gikk i teateret måtte de skjule ansiktet bak en halvmaske.

Prostituerte hadde derimot ikke lov til å bære maske. Under karnevalet kunne alle imidlertid kle seg som de ville. Da kunne ingen se forskjell på rik og fattig, mann eller kvinne.

Moro og spetakkel var en del av festen. Tradisjonen krevde f.eks. at folk kastet egg etter hverandre. «Noen hadde kurver med eggeskall.

En del egg inneholdt rosevann, andre var fylt med blekk,» fortalte engelskmannen Philip Skippon, som besøkte Venezia i 1665.

Karnevalet var forbudt i to århundrer

Venezias innbyggere holdt ikke igjen, og konfliktene lurte alltid under overflaten.

I 1339 forbød myndighetene maskerte karnevalsgjester å besøke byens klostre i et forsøk på å hindre at kirkens hellige menn og kvinner lot seg forlede til seksuelle aktiviteter.

Senere klaget kvinnelige prostituerte over at menn utkledd som den kvinnelige kattefiguren Gnaga stjal kundene deres.

Fra 1400-tallet strømmet turistene til karnevalet. På 1500-tallet begynte imidlertid Venezias økonomi å skrante.

Etter at Vasco da Gama oppdaget sjøveien til India gikk handelen nemlig utenom den før så viktige bystaten.

I 1797 falt byen for Napoleons styrker, og det årlige karnevalet ble forbudt.

Først i 1979 tillot Venezias bystyre festlighetene igjen. Gjenopptakelsen av den gamle skikken ble godt mottatt.

Tre mill. besøkende reiser hvert år til Venezia for å oppleve karnevalets magi – med eller uten maske.