Studenter iført kapper og firkantede hatter samles mellom staselige bygninger av gul kalkstein. På puber diskuterer man – benket ved ølflekkede bord – kunst, litteratur og vitenskap.
Oxford er gjennomsyret av lærdom, tradisjoner og avslappet studenterliv.
Byen ligger i fylket Oxfordshire ca. 80 km fra London og har dannet rammen om forfinet åndsliv, lærde drikkelag og drabelige masseslagsmål i 1000 år.
Ifølge legenden ble universitetet grunnlagt av Alfred den store i 872.
Kongen var angivelig på reise og møtte noen munker på det stedet ved elven Themsen som het Oxenaforda – et gammelt uttrykk for et vadested hvor bøndene krysset elven med oksene sine.
Munkene og Alfred førte lærde samtaler i dagevis, og slik ble byen sentrum for landets visdom, sier historien.
Fortellingen er neppe sann. Men sikkert er det at universitetet, som opptrer i kildene allerede i 1096, er et av Europas aller eldste.
Dårlig vin førte til masseslagsmål
Studentene begynte først å strømme til læreanstalten for alvor da Henrik 2 i 1167 forbød unge engelske menn å studere i Frankrike, som den gang var Europas intellektuelle kraftsenter – og Englands erkefiende.
I årene som fulgte skjøt den ene bygningen – oppført i kalkstein fra det lokale Headington-bruddet – etter den andre opp på Oxfordshires grønne marker.
Middelalderkirken satt tungt på lærdommen, så universitetet tillot bare kristne menn å studere.
Universitetets lærere var tilknyttet kirken, som forbød dem å gifte seg – et forbud som først ble opphevet i 1871.
Oxford var bare en liten provinsby på begynnelsen av 1800-tallet.
Studenter og lærere oppførte seg imidlertid langt fra fromt. Opptøyer og konflikter med lokale var hverdagskost.
Urolighetene tok for alvor av den 10. februar 1355, da to studenter slo en krovert i hodet med et beger i harme over at han serverte dårlig vin.
Både lokale folk og studenter deltok i slagsmålet som varte i to dager og kostet 63 studenter og 30 lokale livet.
Til slutt hadde universitetsledelsen fått nok. Fra 1410 ble alle studenter nødt til å losjere på universitetet så de ikke “sover om dagen og hjemsøker kroer og bordeller om natten.”
Imperiets elite møttes i Oxford
Universitetet og dets colleger var etterspurt på 1800-tallet.
Det britiske imperiet bredte seg nå over hele kloden, og riket hadde bruk for godt utdannede administratorer.
Studentene ble rekruttert blant overklassens og den øvre middelklassens sønner, som lot seg innskrive i stort antall fra midten av århundret.
Tilgangen på studenter og den fremvoksende naturvitenskapen fikk ikke bare universitetets forelesningssaler, men også studentforeninger og vertshus til å summe av debatt og vitebegjær.
Blant studentene i Oxfords storhetstid, som varte fram til midten av 1900-tallet, var forfatterne Tolkien og C.S. Lewis, statsminister Robert Peel og eventyreren Lawrence of Arabia.
Også studenter fra fjerne avkroker av britenes rike søkte til Oxford.
Fra midten av 1800-tallet var universitetet møtested for hele imperiets elite.
I 1945 gjorde freden som fulgte etter 2. verdenskrig etter hvert slutt på imperiet og Englands posisjon som stormakt. Men Oxford fører fortsatt an.
Universitetet ble kåret til verdens beste i 2019.
