Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

GUIDE: Hitlers Berlin

Sporene etter noen av det 20. århundres mest dramatiske begivenheter er lette å få øye på i Berlin. Mange murer har ennå merker etter skuddsalver, og flere bygninger i nazismens tunge stil er bevart. Byen forteller historien om Hitlers tolv år ved makten. Her er elleve severdigheter du ikke må gå glipp av.

Ingen annen tysk by er så preget av nazitiden som Berlin.

Her ble de blodigste gatekampene mellom nazistiske SA-folk og kommunistene utkjempet, herfra styrte nazistene sitt enorme imperium, og her fant krigens siste, desperate kamper sted.

Berlinerne er ikke stolte av historien sin, men de skjuler den heller ikke. I alle fall ikke nå lenger.

Mens beliggenheten til Adolf Hitlers førerbunker i flere tiår var en godt bevoktet hemmelighet, er stedet i dag markert med en informasjonstavle.

Spor av krig og nazisme

Den nye åpenheten gjør at det i dag er mye lettere å finne frem til stedene der historien utspilte seg. For selv om nazismen gikk under for mer enn 60 år siden, fins sporene etter den fremdeles.

Flere gigantiske byggverk i den markante, neoklassisistiske stilen overlevde krigen. De fyller fortsatt tilskueren med både fascinasjon og avsky.

“Det ville ikke være noe stort tap hvis Berlin ble ødelagt av krigen.”
Adolf Hitler, 1941

Et par steder i byen står tunge bunkers­anlegg igjen. De ble bygd med så mye armert betong at de simpelthen ikke lar seg fjerne.

Og man skal heller ikke lete lenge før man får øye på de første skuddhullene i en tilfeldig mur – tause vitner om den sovjetiske hærens stormløp i april 1945.

Hitler avskydde byen

Hitler stammet fra Østerrike. Han trivdes best i landlige omgivelser og hadde en inngrodd mistro til storbyens anarki.

Berlins innbyggere hadde han heller ikke den store tilliten til, for ved valgene i 1930-årene ga de nazistpartiet NSDAP langt færre stemmer enn landsgjennomsnittet.

“Det ville ikke være noe stort tap hvis Berlin ble ødelagt av krigen,” slo Hitler fast i 1941.

På den andre siden var han allerede under sitt første besøk – på sykepermisjon under første verdenskrig – blitt fascinert av byens kraft og størrelse.

Derfor falt det Hitler lett å rive store deler av Berlin for å gi plass til sin egen store visjon om en nazistisk verdensmetropol, Germania.

Elleve store severdigheter i Berlin:

1. BRANDENBURGER TOR

Adresse: Pariser Platz og Wilhelmstrasse.

Nazistenes gledesfest

Brandenburger Tor er Berlins mest berømte byggverk. Helt siden oppføringen på slutten av 1700-tallet har denne mektige porten, som er inspirert av Akropolis, vært byens landemerke.

  1. januar 1933 samlet 25 000 forventningsfulle SA-folk seg på plassen foran Brandenburger Tor for å feire Hitlers maktovertagelse. Med sang og fakler marsjerte de fra byporten nedover Wilhelmstrasse, der Hitlers nye embetsbolig, Rikskanselliet, lå.
  1. januar 1933 kom Hitler til makten. Begivenheten ble feiret med et fakkeltog fra byens landemerke, Brandenburger Tor. Fra Rikskanselliet hilste bl.a. Hitler og Göring folkemengden.
© Bildarchiv Preussischer Kulturbesitz

Rikskanselliet og flere andre historiske bygninger langs Wilhelmstrasse ble pulverisert under Den røde armés erobring av Berlin, men informasjonstavler på fortauet forteller om gaten der nazitopper som Himmler, Göring, Goebbels og Hess hadde sitt daglige virke.

Den 30. januar 1933 samlet SA-folk seg i hopetall foran Brandenburger Tor. Hitler hadde vunnet makten, og det skulle feires med fakkeltog gjennom byen.

© Bildarchiv Preussischer Kulturbesitz

2. GÖRINGS DEPARTEMENT

Adresse: Wilhelmstrasse 97.

Berlins største kontorbygg

Et stykke lenger nede i Wilhelmstrasse ligger Hermann Görings gamle Reichsluftfahrtministerium. En koloss i grå sandstein som overlevde andre verdenskrig stort sett uskadd. Den dag i dag utstråler bygningen den strengheten og brutaliteten som nazistene forlangte av arkitektene sine.

Bygningen sto ferdig i 1935 – etter en byggeperiode på bare vel et år. Og med sine 2000 kontorer ble den byens største kontorbygg. Göring hadde ikke bruk for plassen til å regulere sivil luftfart, slik navnet antyder; han skulle bygge opp det tyske flyvåpenet, som Hitler hadde enorme forventninger til.

Göring viste seg å være feil mann for jobben. Luftkampen om Storbritannia mislyktes (1940), og løftet om å forsyne de 200 000 omringede tyske soldatene ved Stalingrad fra luften, kunne han heller ikke holde (1943). Men Göring reagerte med å gi pilotene sine skylden for fiaskoen.

Bak disse vinduene styrte Göring det tyske Luftwaffe. I dag huser bygningen det tyske finansdepartementet.

Göring viste seg å være feil mann for jobben. Luftkampen om Storbritannia mislyktes (1940), og løftet om å forsyne de 200 000 omringede tyske soldatene ved Stalingrad fra luften, kunne han heller ikke holde (1943). Men Göring reagerte med å gi pilotene sine skylden for fiaskoen.

Hermann Göring var flygerhelt under første verdenskrig, og ble senere en av Hitlers første støttespillere.

© Ullstein Bild

3. GESTAPOS HOVEDKVARTER

Adresse: Niederkirchnerstrasse 8.

Himmler styrte nazistenes terror

Prinz Albrecht Strasse var en av nazi-tidens mest uhyggelige adresser: Her lå hovedkvarteret for det hemmelige politiet, Gestapo. Naboene var SS, politi-ledelsen og etterretningstjenesten SD.

Sjefen for alle disse politi-og sikkerhetsorganene var Heinrich Himmler, som styrte jødeutryddelsen og den nazistiske terroren i selv de fjerneste avkroker av det erobrede riket.

Fra hovedkvarteret i Berlin styrte Himmler blant annet utryddelsen av Europas jøder.

© scanpix/corbis

Bygningskomplekset ble ødelagt under kampene om Berlin – bare kjellermurene står igjen. Her har stiftelsen Topographie des Terrors satt opp en plansjeutstilling om Gestapos blodige håndverk.

Gaten heter i dag Niederkirchnerstrasse, oppkalt etter en kvinnelig, kommunistisk motstandskjemper.

En utstilling i Gestapohovedkvarterets kjeller forteller om det hemmelige politiets arbeid.

4. PROPAGANDAMINISTERIET

Adresse: Mauerstrasse 45-53.

Her arbeidet Hitlers “spinndoktor”

Den hvite bygningen i Mauerstrasse ser ganske tilforlatelig ut – og et skilt forteller at her holder det tyske helsedepartementet til.

Men fra 1933 til 1945 hadde en av nazismens mektigste menn kontor her; Hitlers drevne propagandaminister Joseph Goebbels.

Herfra styrte han landets presse – og utformet talene, slagordene og masseopptrinnene som sikret Hitler makten.

Mesterstykket sitt leverte Goebbels med den såkalte Sportpalast-talen, som han arbeidet med i ukevis for å finne de mest virkningsfulle formuleringene.

Etter Hitlers død ble Goebbels Tysklands nye leder. Han begikk selvmord dagen etter.

© Bildarchiv Preussischer Kulturbesitz

Den 18. fe­bruar 1943 var alt klart, slik at han kunne spørre tyskerne om de ønsket “den totale krig”.

Talen ble overført direkte på radio, slik at hele befolkningen kunne bli overbevist av det tordnende bifallet Goebbels høstet.

Det lytterne ikke kunne vite, var at tilhørerne i den store sportshallen var håndplukket.

5. BOKBRENNINGEN

Adresse: Bebelplatz.

“Utyske” tanker ble kastet på bålet

I 1933 flammet de beryktede bokbålene i flere titall tyske byer.

I Berlin gikk universitetsstudenter sammen med SA-folk i fakkeltog bak lastebiler lastet med “utysk” litteratur.

Fakkel-toget endte på Opernplatz (i dag Bebelplatz), der bøkene høytidelig skulle overlates til flammene. Regnet øste ned denne kvelden, og brannvesenet måtte hjelpe til med bensin.

70 000 mennesker var samlet i Berlin for å se brenningen av kjetterske bøker.

© Bildarchiv Preussischer kKulturbesitz

25 000 bøker brant opp – blant dem verker av Jack London, H.G. Wells og Voltaire.

I dag vitner en kunstinstallasjon om begivenheten. Gjennom et vindu mellom brosteinene ses et rom med tomme bokreoler.

VIDEO – Se studenter kaste bøker på ilden:

6. OTTO WEIDTS BLINDEVERKSTED

Adresse: Rosenthaler Strasse 39, 1. bakgård.

Jøder ble skjult bak skapet

Straks etter nazistenes maktovertakelse begynte forfølgelsen av landets jøder. De fleste tyskere forholdt seg passive under overgrepene, men ikke fabrikanten Otto Weidt, som drev et mindre børstebinderi midt i Berlin.

Blant kundene hans var den tyske hæren, og Weidt klarte å overbevise myndighetene om at produksjonen hans var av avgjørende betydning for krigføringen.

Det innebar at arbeidsstokken hans – som stort sett besto av blinde og døve jøder – var fredet.

Otto Weidts blindeverksted er i dag museum. Plansjer forteller om Weidts innsats – i 1945 hjalp han blant annet sin tidligere sekretær å flykte fra en konsentrasjonsleir.

Da Goebbels i 1943 bestemte at Berlin skulle bli en jødefri by, mistet Weidt flesteparten av medarbeiderne sine, men han fikk skjult den jødiske familien Horn i det innerste verkstedet.

Han klarte å holde det hemmelig i ni måneder før en nazistisk tyster fikk nyss om saken.

Otto Weidt skjulte en jødisk familie. Et skap dekket døren til skjulestedet.

© Torsten Weper

7. NEUE SYNAGOGE

Adresse: Oranienburger Strasse 28-30.

Reddet under krystallnatten

  1. november 1938 krydde det av SA-folk og fanatiske borgere i Berlins gater, ute for å ødelegge jødisk eiendom.

I løpet av den såkalte krystallnatten ble private hjem og forretninger plyndret, og flere av byens 14 synagoger gikk opp i flammer.

Et av de mest opplagte målene for terroren var byens største synagoge, Neue Synagoge i Oranienburger Strasse.

Synagogen i Oranienburger Strasse ble ødelagt av britiske bomber. I årene 1988-1994 ble den gjenoppbygd.

© Torsten Weper

Men her fikk politimannen Wilhelm Krützfeld jaget mengden på flukt og varslet brannvesenet.

Tyske brannmenn hadde fått ordre om at de bare skulle rykke ut hvis de påtente brannene truet tysk eiendom, men i dette tilfellet etterkom brannfolkene anmodningen.

Knapt fem år senere ble synagogen truffet av britiske bomber og brant ned.

Helt frem til 1988 lå den som en ruin midt i Øst-Berlin, før DDR bestemte at den skulle gjenoppbygges.

Neue Synagoge har i dag politibeskyttelse, av frykt for islamis­tisk og nynazistisk terror.

Derfor kan det være svært vanskelig å komme inn.

8. JERNBANEBUNKER

Adresse: Reinhardtstrasse 20.

Her søkte berlinerne ly for bombene

Fra november 1943 fløy britiske og amerikanske bombefly nærmest daglige tokt over Berlin.

Frem til krigen var slutt slapp de til sammen 68 000 tonn bomber og la store deler av byen i grus. 35 000 innbyggere ble drept under angrepene.

Til vern for berlinerne bygde nazistene en rekke store bunkere, blant annet en til de reisende som oppholdt seg på Friedrichstrasse stasjon.

Når alarmen gikk, måtte de skynde seg flere hundre meter mot nord til den fem etasjer høye Reichsbahnbunker med plass til omtrent 3000 mennesker.

Det fem etasjer høye monsterbygget i Rein­hardt­strasse var umulig å sprenge.

© Torsten Weper

Etter krigen var det umulig å sprenge betongbunkeren, som står midt i den østlige delen av byen. DDR brukte den som lagerbygning.

I dag huser den en kunstsamling, eid av en styrtrik vesttysk forretningsmann.

Han har innredet en penthouseleilighet på toppen.

9. GERMANIA

Adresse: Strasse des 17. Juni.

Berlin skulle bli verdens hovedstad

Hvis man går gjennom Brandenburger Tor mot vest, kommer man ut på en lite trafikkert åttefelts bulevard.

Den er det eneste som er igjen av en gigantisk byggeplan som Hitler begynte på i 1937 sammen med arkitekten Albert Speer.

Ideen deres var å forvandle Berlin til verdenshovedstaden Germania, og de neste årene ble 50 000 boliger jevnet med jorden for å gi plass til flere titall enorme paleer og ministerier.

Hitler ville ha byen ferdig i 1950, men krigen satte en stopper for den arkitektoniske stormannsgalskapen.

Øst-vest-aksen ble bygd til store militærparader. Seiers­søylen i bakgrunnen markerer Bismarcks kriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike.

© Bildarchiv Preussischer Kulturbesitz & Torsten Weper

Bare en liten del av planen ble ferdig: Øst-vest-aksen, som ble brukt til store militærparader.

Mot slutten av andre verdenskrig var den brede bulevarden startbane for de siste flyene som slapp ut av Berlin, med blant andre Albert Speer om bord.

Paradebulevarden heter i dag Strasse des 17. Juni – til minne om folkeoppstanden i DDR 1953.

10. BENDLERBLOCK

Adresse: Stauffenbergstrasse 13-14.

Offiserer ville myrde Hitler

Bendlerblock ved Tiergarten var en sentral adresse under andre verdenskrig.

Her ble den tyske krigsinnsatsen koordinert – og her arbeidet noen av offiserene som i 1944 utførte et kuppforsøk mot den nazistiske staten.

Attentat-mannen Claus von Stauffenberg ble pågrepet og henrettet i Bendlerblock.

© Ullstein Bild

Oberst Claus von Stauffenberg plasserte en bombe i Hitlers kommandosentral i Øst-Preussen, samtidig med at hans medsammensvorne forsøkte å ta makten i Berlin.

Hitler overlevde attentatet, og kuppforsøket i Berlin gikk raskt i oppløsning.

De ansvarlige ble henrettet i Bendler­blocks bakgård. Bygningen er gjort om til museum for motstanden mot Hitler.

11. FØRERBUNKEREN

Adresse: Gertrud Kolmar Strasse

Her gikk Hitler-Tyskland under

Turistene strømmer til Gertrud Kolmar Strasse, men det er absolutt ingenting igjen av Hitlers førerbunker.

Etter krigen forsøkte sovjetiske ingeniører å sprenge den, men de måtte gi opp, og begravde hele komplekset under en jordhaug.

Winston Churchill så fører-bunkeren under et besøk i Berlin 1945.

© Scanpix/Corbis

Først i 1980-årene ble bunkeren fjernet bit for bit av østtyskerne, som skulle bruke området til boligbygging. Stedet fungerer i dag som parkeringsplass.

Den nøyaktige lokaliseringen av Hitlers siste tilholdssted ble lenge holdt hemmelig, men som en sørvis for de tilreisende til fotball-VM i 2006 tillot bystyret at det ble satt opp en informasjonstavle på stedet.

Det er en skjebnens ironi at førerbunkeren har blitt nabo til betongsøylene som utgjør minnesmerket for Europas drepte jøder.

BYKART

Her finner du de elleve severdighetene:

  1. Brandenburger Tor
  2. Görings luftfartsministerium
  3. Gestapos hovedkvarter
  4. Propagandaministeriet
Shutterstock

  1. Bokbrenningen
  2. Jødisk skjulested
  3. Synagogen
  4. Tilfluktsrom
Shutterstock

  1. Germania
  2. Kuppet mot Hitler
  3. Førerbunkeren
Shutterstock

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul