Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

last western roman emperor surrenders

Her lå Romerrikets siste hovedstad

I 100-årene f.Kr. var Ravenna en ubetydelig flekk på Nord-Italias sumpete kyst. To århundrer senere kunne byen kalle seg Romerrikets hovedstad.

Interfoto/ Sammlung Rauch/Imageselect

Seint om kvelden den 9. januar år 49 f.Kr. forlot den romerske generalen Julius Cæsar hovedkvarteret i Ravenna i nåtidens Nord-Italia.

I en vogn utkommandert fra det lokale bakeriet kjørte han gjennom mørket for å slutte seg til hæren sin som ventet sør for byen.

Neste morgen krysset styrken elven Rubicon som utgjorde grensen til datidens Italia. Dermed innledet Cæsar felttoget som skulle skaffe ham makten i Roma og tittelen diktator.

Cæsars bedrift, som dikteren Sveton skildret omkring 150 år senere, førte Ravenna i sentrum for romersk historie for første gang.

Det skulle ikke bli den siste. Byens historie skulle gjennom de neste 500 år være uløselig forbundet med det romerske keiserrikets skjebne.

Før dette hadde ikke Ravenna vært noe å skrive hjem om. Byen kom under romersk kontroll allerede i 191 f.Kr., men ennå på Cæsars tid besto den mest av trehus bygget på pæler i den sumpete jorden.

Byen lå den gang i en lagune helt ute ved havet. Fukten gjorde at området myldret med fluer, frosker og annet kryp, klaget den romerske dikteren Martial.

Ravenna er kjent for vakre, gamle bygninger og det avslappede gatelivet.

© Shutterstock

Sumper skjermet byen

Men beliggenheten ga også byen en fordel. Octavian (63 f.Kr.-14 e.Kr.) – den senere keiser Augustus – innførte en rekke reformer i sin regjeringstid.

Han anla blant annet to store flåtebaser, én til den delen av flåten som skulle operere vest for Italia, og én til den delen som skulle patruljere øst for støvellandet.

Som hjemsted for den østlige flåten valgte Octavian Ravenna. Han mente lagunen og sumpen ville gi basen ideell beskyttelse.

På basen arbeidet sjøfolk samt tømrere, øksemakere, våpensmeder og andre håndverkere med å bygge, utruste og bemanne skipene.

Historikere anslår at ca. 10.000 var beskjeftiget på basen i storhetstiden på 100- og 200-tallet. Havneanlegget tiltrakk handel og velstand.

Funn viser at mange i byen eide hus med innlagt varme og fine mosaikkgulv i det første århundret e.Kr.

En 70 km lang akvedukt, bygget under keiser Trajan (53-117 e.Kr.), sikret dessuten at byen alltid hadde rikelig med friskt vann.

Hellige steder skjøt opp overalt

Rundt år 400 kalte hele 50.000 Ravenna sitt hjem. Men Romerriket var presset. Omkring 100 år tidligere, i 285, var riket blitt så stort at keiseren delte det i to.

Det østlige riket blomstret, men det vestlige kom snart i vanskeligheter. Germanske stammer truet hovedstaden, og derfor besluttet keiser Honorius å forlate Roma i 402.

I stedet gjorde han Ravenna med den gode havnen og de beskyttende sumpene til hovedstad.

Ravenna ble nå utsmykket med fornemme bygninger og kirker til ære for kristendommen, som keiser Theodosius hadde gjort til statsreligion i 380.

Theodosius’ datter, Galla Placidia, som styrte på sin mindreårige sønn Valentinians vegne i årene 425 til 437, støttet ivrig byggingen av hellige monumenter.

Men de prektige bygningene hjalp hverken Ravenna eller Romerriket. Fienden nærmet seg ubønnhørlig fra nord, og den 2. september 476 inntok den østgermanske hærføreren Flavius Odovaker Ravenna.

Keiseren måtte forlate byen og søke tilflukt i Campania i Sør-Italia. Vestromerriket fantes ikke lenger.

5 ting du ikke må gå glipp av

  • galla placidia mausoleum
    © Shutterstock

    Mausoleum minnes from herskerinne

    Galla Placidia, keiserdatteren som regjerte over Det vestromerske riket fra 425 til 437, sto bak oppførelsen av mausoleet som bærer navnet hennes.

    Ifølge myten hviler regenten også selv i bygningen, men fortellingen er usann, for ifølge kildene er hun gravlagt i Roma.

    Senere besøkende – som psykoanalytikeren Carl Jung og sangskriveren Cole Porter – har latt seg inspirere av historien om Galla Placidia og bygningen med de vakre mosaikkene.

  • roman imperial navy base ravenna
    © Clawsb

    Besøk keiserens store flåtebase

    Arkeologer har gravd ut keiser Augustus’ gamle havneanlegg, Classe. Under arbeidet fant de bl.a. rester av en rekke pakkhus som i sin tid huset handelsvarer og utstyr til den romerske flåtens skip.

    Det utgravde området dekker et areal på hele 10.000 m2. Arkeologene har rekonstruert deler av de opprinnelige bygningene så besøkende får et inntrykk av den travle havnen.

  • © Shutterstock

    Se Ravennas eldste bygning

    Battistero Neoniano – den ortodokse dåpskirken – er kjent for sin overdådige takmosaikk som viser Jesu dåp i elven Jordan.

    Den åttekantede bygningen er oppført tidlig på 400-tallet og er dermed byens eldste. Funn viser at det lå et romersk bad der før.

  • Caesar statue ravenna
    © Shutterstock

    Cæsar minnes med statue

    “Jacta est alea” – “terningen er kastet”, skal Julius Cæsar ha sagt da han krysset elven Rubicon sør for Ravenna i januar i år 49 f.Kr.

    Det historiske øyeblikket minnes med en statue av Cæsar ved kirken Sant’Apollinare.

  • Opplev byen i 3D

    En gammel sukkerfabrikk danner rammen om bymuseet Classis Ravenna som åpnet i 2018.

    Utstillingene fyller 2600 m2 og forteller byens historie gjennom gjenstander, videoer og 3D-modeller.

    Utstillingen rommer omkring 600 gjenstander, deriblant arkeologiske funn fra utgravingen av den romerske havnen.

Les også:

Historiske storbyguider

Samarkand: Tyrannens hovedstad

4 minutter
Historiske storbyguider

Historisk guide: Keiser Neros Roma

13 minutter
The Baptism of Vladimir the Great or Saint Vladimir of Kiev, c. 958 –1015
Historiske storbyguider

KIEV: Besøk vikingenes hovedstad i øst

6 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul