Seint om kvelden den 9. januar år 49 f.Kr. forlot den romerske generalen Julius Cæsar hovedkvarteret i Ravenna i nåtidens Nord-Italia.
I en vogn utkommandert fra det lokale bakeriet kjørte han gjennom mørket for å slutte seg til hæren sin som ventet sør for byen.
Neste morgen krysset styrken elven Rubicon som utgjorde grensen til datidens Italia. Dermed innledet Cæsar felttoget som skulle skaffe ham makten i Roma og tittelen diktator.
Cæsars bedrift, som dikteren Sveton skildret omkring 150 år senere, førte Ravenna i sentrum for romersk historie for første gang.
Det skulle ikke bli den siste. Byens historie skulle gjennom de neste 500 år være uløselig forbundet med det romerske keiserrikets skjebne.
Før dette hadde ikke Ravenna vært noe å skrive hjem om. Byen kom under romersk kontroll allerede i 191 f.Kr., men ennå på Cæsars tid besto den mest av trehus bygget på pæler i den sumpete jorden.
Byen lå den gang i en lagune helt ute ved havet. Fukten gjorde at området myldret med fluer, frosker og annet kryp, klaget den romerske dikteren Martial.