Shutterstock
Mexico City kirke

Her mistet titusener livet

El Zócalo midt i Mexico City var stedet der aztekerne ofret mennesker til gudene. Da spanjolene inntok byen, rev de indianernes templer og oppførte i stedet den største kirken i Amerika.

Da den spanske kommandøren Hernán Cortés og hans menn beleiret den aztekiske hovedstaden Tenochtitlán i august 1521, ble de vitne til et blodig og skremmende opptrinn i sentrum av byen. “Vi hørte en lyd og kikket opp på den høye tempelpyramiden der lyden kom fra. Der så vi våre venner, som var tatt til fange, bli slept opp trinnene for å bli ofret ... Da prestene var ferdig
med å danse, la de våre venner på ryggen på noen smale offersteiner før de skar opp brystet på dem, trakk ut deres bankende hjerter og ofret dem til avgudene foran dem,” skrev senere en rystet Bernal Diaz, en av Cortés' trofaste følgesvenner, om hendelsen.
Den enorme tempelpyramiden var byens hovedtempel og lå ved den store markedsplassen i sentrum av byen. Tempelet var tilegnet Huitzilopochtli, krigs- og solguden, samt Tlaloc, som var gud for regn og fruktbarhet.

For aztekerne var den storslåtte pyramiden det synlige uttrykket for gudenes makt og dermed sentrum for universet. Menneskeofringer var en fast del av kulten for å behage gudene og bevare den kosmiske harmonien. Det er anslått at nærmere 20 000 mennesker ble ofret årlig frem til spanjolenes erobring av Aztekerriket, da seansene tok slutt.Komplekset rundt markedsplassen der de viktigste religiøse og administrative bygningene i byen fantes, besto av flere andre templer. Like ved siden av lå aztekerkongen Moctezuma 2.s storslåtte palass som inneholdt over 100 rom, hvert med eget bad.
Tenochtitlán, som i dag heter Mexico City, ble grunnlagt i 1325 på en liten øy i Texcocosjøen. Aztekerne hadde innvandret fra Nayarit i det vestlige Mexico. Litt etter litt vokste byen, og på Cortés' tid hadde Tenochtitlán rundt
200 000 innbyggere. Ifølge de spanske erobrerne overgikk byen datidens europeiske metropoler som Paris og Venezia i skjønnhet.
Slik så aztekerhovedstaden i hvert fall ut frem til 13. august 1521, da Cortés' tropper inntok byen. Etter plyndringene lå de fleste husene og palassene i ruiner. Senere ble mesteparten av bygningsrestene revet og materialene brukt til nye bygninger og monumenter i europeisk stil.
Nord i byen, der det hadde stått et par mindre templer, fikk Cortés anlagt en kirke. Den ble imidlertid revet igjen i 1552 fordi den viste seg å være for liten. I stedet oppførte spanjolene en katedral på stedet. Denne storslåtte
kirken, som er den største på den vestlige halvkule, ble innviet i 1657, men arbeidet fortsatte helt frem til 1813. Etter aztekernes nederlag ble også kong Moctezumas palass jevnet med jorden. I stedet oppførte spanjolene et hovedsete for den spanske visekongen. Den
store plassen, som i dag heter Plaza de la Constitución, eller El Zócalo på folkemunne, brukes flittig til feiring av nasjonale merkedager av mer fredelig art enn de gamle aztekernes.