Jernteppet slo sprekker her først

I 1980 holdt sovjetlederne og marionettene deres østblokkens befolkninger i et jerngrep. Arbeiderne på skipsverftet i den polske byen Gdansk trosset dem likevel.

I 1980 holdt sovjetlederne og marionettene deres østblokkens befolkninger i et jerngrep. Arbeiderne på skipsverftet i den polske byen Gdansk trosset dem likevel.

Imageselect

Porten var låst om morgenen den 14. august 1980 da elektrikeren og arbeideraktivisten Lech Walesa ankom Lenin-verftet i Gdansk der kollegene holdt faglig møte.

Men en stengt port kunne ikke stanse Walesa. Han klatret resolutt over muren. Foran kollegene klatret han opp på en bulldoser og holdt en branntale.

Talen med dens krav om rettigheter og politisk frihet skulle ikke bare gi gjenlyd over hele Polen, den innledet den rekken av begivenheter som ni år senere førte til Jernteppets fall.

Arbeiderne hadde god grunn til å kreve forandring. Kommuniststyrets feilslåtte økonomi førte til voldsomme prisstigninger på mat sommeren 1980.

Høyere lønn kunne det ikke bli snakk om, og å danne fagforeninger som kunne tale arbeidernes sak, var også forbudt.

Protester var ikke noe nytt. I 1970 fikk prisstigninger også arbeiderne på verftet til å gå på barrikadene.

Den gang endte aksjonen i en tragedie: Tre ble drept da regjeringen satte mili­tæret inn mot demonstrantene.

Verftets port nr. 2 var ofte sentrum for begivenhetene. I dag er porten et minnesmerke.

© Shutterstock

Regjeringen ga seg

Slik skulle det ikke gå denne gangen. Det var Walesa og de kollegene som sluttet seg til ham, fast bestemt på.

I stedet for å gå på gaten barrikaderte de seg på verftet og nektet å arbeide før regjeringen hadde lovet å etterkomme kravene deres.

Nyheten om begivenhetene i Gdansk spredte seg fort, og i dagene som fulgte la folk ned arbeidet på fabrikker, i havner og i gruver overalt i landet.

Den 21. august var økonomien så sterkt rammet at regjeringen så seg nødt til å sende en forhandlingskomité til byen.

Ti dager senere, den 31. august, underskrev regjeringen og arbeiderne den såkalte Gdansk-avtalen som sikret arbeider­ne en rekke rettigheter, deriblant retten til å streike.

For å bevare og utvide det de hadde vunnet samlet arbeidere og bønder seg i en fagforening de ga navnet Solidarnosc, Solidaritet.

Året etter talte foreningen ikke færre enn 10 mill. medlemmer.

5 ting du ikke må gå glipp av

Solidaritet vant parlamentet

Solidaritet utnyttet populariteten til å presse regjeringen ved å sette frem krav om økonomiske reformer, frie valg og politisk innflytelse.

Men regimet var også under press fra en annen side. Sovjetunionen tolererte ikke den slags ettergivenhet i et kommunistisk land. Den 13. desember erklærte den polske regjeringen unntakstilstand.

Solidaritets lederne i Gdansk ble satt i fengsel, bevoktet av sikkerhetstjenesten. Året etter ble foreningen forbudt. I årene som fulgte var Solidaritet en undergrunnsbevegelse.

Lederne møttes i hemmelighet i private hjem og landets kirker, for prestene støttet foreningen.

Først i 1986, da tøværet i Sovjetuni­onen gjorde det mulig for Polen å slakke på tøylene, ble Solidaritet igjen tillatt.

Da var foreningen intakt og klar til å være med på å forme landets fremtid. Foreningen stilte opp som parti ved valget i 1989 og vant stort. Året etter ble Walesa valgt til president. Europa var forandret.

Inspirert av Solidaritet krevde folk over hele Øst-Europa forandring. I 1989 – ni år etter Walesas hopp over muren i Gdansk – forserte frihetstørste tyskere selve symbolet på kommunistisk undertrykkelse: Berlinmuren.