Keiser Neros Roma

«Selv om hans tankeløse, ekstravagante, griske og grusomme handlinger i begynnelsen foregikk skjult og sporadisk – og ble tilskrevet ungdommelig tåpelighet – kunne ingen være i tvil om at de skyldtes brister i hans karakter».

Slik innledet den romerske historikeren Suetonius sin lange oppramsing av keiser Neros mange ugjerninger – som spenner fra løgnaktighet og voldtekt til incest og drap. I sin 14 år lange regjeringstid sto Nero i spissen for et ødselt og brutalt styre som romerne ikke hadde opplevd maken til tidligere.

Og nesten 2000 år etter hans død huskes keiseren fremdeles som Romas mest nådeløse og ekstravagante hersker.

Keiser som 17-åring

Den 17 år gamle Nero inntok tronen i år 54 e.Kr., som den yngste romerske keiser noensinne. Alt var fred og idyll. Den unge lederen var omgitt av dyktige rådgivere, og nøt folkets respekt. Men i takt med at han fikk smaken på maktens sødme, tok de blodtørstige sidene av hans karakter over.

Snart renset Nero systematisk ut i politiske motstandere, og enhver rival til tronen – selv hans egen mor, kone og halvbror – ble snikmyrdet på keiserens ordre.

Ifølge Suetonius utviklet Nero seg til en sadist som drepte tilfeldige ofre, veltet seg i bisarre sexutskeielser, og holdt fester som fikk romerne til å måpe. Pengene ble sikret gjennom kraftig beskatning og jord konfiskert fra overklassen.

En stor del av midlene brukte den paranoide herskeren på å oppføre enorme bygninger og monumenter til sin egen ære. Spesielt imponerende var det gigantiske palasset Domus Aurea, der Nero fikk reist en 35 meter høy, gyllen statue av seg selv.

Etter hvert la keiseren seg ut med sine egne generaler og embetsmenn, og opprør truet overalt i det mektige riket. Selv pretorianergarden – Neros egne livvakter – støttet åpenlyst et opprør.

I panikk flyktet Nero ut av Roma og gjemte seg på et landsted. Da motstanderne erklærte ham fredløs, så Nero selvmord som eneste utvei. Før sin død uttalte han de berømte ordene: «Hvilken kunstner mister ikke verden i meg!»

Ni severdigheter i Neros Roma:

Nero bodde i Domus Aurea under et år, før etterfølgerne hans la palasset i ruiner og bygde nytt oppå dem.

I dag kan rommene fra en av fløyene ses 100 meter nordøst for Colosseum. De inneholder blant annet fresker som gir et inntrykk av palassets storhetstid.

Ruinene kan tidvis være avsperret, fordi arkeologer fortsatt arbeider med å redde de enestående veggmaleriene fra fuktskader og jordras.

Henrettelse ved fall var særlig utbredt i republikkens tid frem til år 31 f.Kr., men også keiserne kastet uønskede personer i døden. Sextus Marius, den rikeste mannen i provinsen Hispania, ble kastet fra klippen etter incestanklager, fordi keiser Tiberius, en slektning av Nero, ville konfiskere de verdifulle gruvene hans.

Klippen er nå utstyrt med trapper og benker slik at besøkende kan nyte utsikten over Roma.

Ifølge overleveringen beordret Nero apostelen Peter arrestert og innesperret i det såkalte Mamertinerfengselet – en mørk, fuktig fangekjeller i en gammel sisterne. Rommet, der besøkende i dag kan se et alter, ble brukt til henrettelser. Likene ble kastet i kloakken.

En historie forteller at Peter fikk en kilde til å springe i fangekjelleren. Med den døpte han de to fangevokterne sine, før han selv ble korsfestet.

Peters fengsel befinner seg nå under San Giuseppe dei Falegnami-kirken nær Forum Romanum. Det er gratis adgang, men det forventes at besøkende legger noen mynter på kirkens innsamlingsbøsse.

Ydmykelsen av Tiridates i år 66 var kulminasjonen på Neros krig mot parterne, som truet Romas østlige grenser. Tre år tidligere hadde keiseren sikret en fredsavtale som forutsatte at han skulle godkjenne Armenias konge, og for å få kronen sin måtte kongen reise til Roma og hylle Nero.

Kroningen av Tiridates foregikk på rostraen på Forum Romanum. Herfra hadde Romas makthavere i århundrer henvendt seg til folket. Den nåværende rostraen har vært renovert flere ganger, men gir stadig en fornemmelse av fortidens storhet.

I museets store kjeller fins enda flere verdifulle gjenstander, og en unik samling mynter fra Italias fortid. Blant sjeldenhetene fra antikken fins mynter slått av keiser Nero.

Også museets samling av hele veggmalerier fra villaer utgravd i Roma er absolutt verdt et besøk.

Rester av Neros akvedukt kan i dag ses her og der på strekningen fra Porta Maggiore til Palatinerhøyden. De enorme buene fra akvedukten er flere steder bygd inn i nyere bygninger, slik at de glir inn i bybildet.

Noen av de best bevarte delene av Neros akvedukt fins ved Via Statilia og i Villa Wolkonskys hage i nærheten. For å besøke sistnevnte trengs en spesiell tillatelse.