Ritzau Scanpix

Lynguide: Det bysantinske riket

Det bysantinske riket forble en del av Romerriket mot øst til midt på 1400-tallet, da det ble erobret av osmannerne, som også overtok Konstantinopel

Når?

Ca. år 330-1453

Hvor?

På sitt største omfattet det halvparten av middelhavsregionen.

Hvordan?

Det bysantinske riket var Romer­rikets arvtaker i øst. Da keiser Konstantin flyttet til den gamle greske byen Bysants på 330-tallet og ga den navnet Nova Roma, ble all makt i det romerske imperiet forskjøvet mot øst.

Etter keiserens død endret byen navn til Konstantin­opel, og den fortsatte som hovedstad for imperiets øst­lige halvdel mens den vestlige halvdelen ble invadert av germanske folkegrupper.

På 500-tallet ble Balkan, Italia og deler av Nord-Afrika gjenerobret av keiser Justinian, men så begynte riket å krympe igjen.

“Min bror, jeg kan ikke tro at jeg begår en feil når jeg anerkjenner den eneste Gud.” Konstantin 1, keiser, 333.

Den bysantinske hæren hadde lenge kjempet mot den persiske om områder i Midt­østen, og der dukket det nå opp en ny fiende – det arabiske kalifatet.

De muslimske araberne erobret store områder, og bulgarerne og andre folkegrupper herjet i nord.

Men den største trusselen var det osmanske riket, et tyrkiskledet folk som vant fram i regionen på 1300-tallet.

Midt på 1400-tallet var det nesten bare hovedstaden Konstantinopel som var igjen på de kristnes hender, og den ble erobret av omanenes hær i 1453.

Konstantin den store sto bak kirkemøtet i Nikea i 325, der den kristne trosbekjennelsen ble vedtatt.

© Ritzau Scanpix

Hvorfor?

Romerriket ble delt i en østlig og en vestlig del i en periode der makten var delt mellom flere samarbeidende keisere.

Da samarbeidet endret seg til en regelrett maktkamp, endte splittelsen med å bli permanent.

I motsetning til keiseren i Roma, som var presset av invaderende folkegrupper, klarte keiseren i Konstantin­opel å beholde kontrollen over riket sitt.

Suksessen for riket i øst skyldtes i stor grad landets militære styrke.

I middelalderen dominerte kirken Hagia Sofia bybildet i Konstantinopel. I dag er kirken moské.

© ImageSelect

Hva skjedde så?

  1. mai 1453 faller Konstantinopel for osmanske styrker etter knapt to måneder med beleiring.

Dermed går det bysantinske riket til grunne for godt.

  • 1453: Den kristne kirken Hagia Sofia omgjøres til moské av erobrerne.
  • 1529: Wien beleires av den osmanske hæren, som har erobret Ungarn tre år tidligere.
  • 1571: En kristen allianse beseir­er den osmanske flåten i slaget ved Lepanto.
  • 1683: Osmanene gjør et nytt forsøk på å erobre Wien, men uten å lykkes.