Opplev H.C. Andersens København

H.C. Andersen kommer til storbyen København i en alder av bare 14 år. Møtet med den danske hovedstaden former ham til en av verdenshistoriens største diktere.

H.C. Andersen kommer til storbyen København i en alder av bare 14 år. Møtet med den danske hovedstaden former ham til en av verdenshistoriens største diktere.

SMK Open

Mandag den 6. september 1819 var en helt spesiell dag for den bare 14 år gamle Hans Christian Andersen.

Denne dagen ankom den senere dikter en med postvognen fra Odense til den store bakken som troner over Frederiksberg Have. Herfra kunne han betrakte innfartsveien til København.

“Der ute sto jeg av med min lille bylt og gikk gjennom hagen, den lange alleen og forstaden inn i byen,” forteller Andersen om sitt inntog i byen som han forlegent betegner som “min verdens by.”

Med i bagasjen hadde han foruten klær og andre fornødenheter 13 riks­daler, en avtale om en plass som snekker­lærling samt et brennende ønske om å bli en berømt og fetert kunstner.

Plassen som snekkerlærling beholdt Andersen bare en enkelt dag.

Men drømmen om berømmelse og et liv i kunstens tjeneste besto.

Krise ga kulturen medvind

Materielt sett var København – og Danmark i det hele tatt – i en sørgelig for­fatning. Tolv år tidligere, i 1807, hadde England bombet byen, og i 1813 var land­et konkurs.

Begivenhetene fikk imidlertid danskene til å søke trøst i kunst og kultur. Både malere, diktere og forfattere kom sammen for i ord og bilder å beskrive alt det vakre som deres hardt prøvde fedreland kunne by på.

Kulturen blomstret i en grad så perioden senere fikk betegnelsen Danmarks gullalder. H.C. Andersen hadde kommet til rett tid.

Eventyrfiguren Den lille havfrue vokter over byens havn.

© Shutterstock

Byens kunstnere møttes til salonger i borgerhjem hvor de diskuterte alt det som rørte seg i tiden. Andersen fant veien til salongen hos Knud Lyne Rahbek som hadde en høy stilling på Det Kongelige Teater.

Hos Rahbek og hans kone Kamma fikk han den oppmuntringen han lengtet etter.

Rahbek la inn et godt ord hos kongen og sikret dermed den fatt­ige gutten en plass på latinskolen, datid­ens gymnas.

Støtten fra ekteparet hjalp ikke bare Andersen til å oppnå en studentereksamen – han fikk også mot til å forfølge sin dikterdrøm.

I 1827 hadde han hellet med seg da avisen Kjøbenhavnsposten trykte diktet Det døende Barn.

Verket ble det første i en rekke, og snart åpnet dørene seg til byens beste kretser.

Byen var fylt med eventyr

Med sin høye, karakteristiske skikkelse ble dikteren snart en kjent figur i København, der han spaserte flittig mens han samlet inspirasjon til sine dikt, eventyr og fortellinger.

For eksempel ga en tur i Botanisk Have dikteren ham ideen til Den lille Idas blomster. Nattergalen skrev han etter et besøk i Tivolis kines­iske hage.

Som ugift og barnløs var Andersen dessuten en hyppig gjest på restauranter og i byens borgerhjem, der han underholdt vertene med sine fortellinger.

Da Andersen ble syk i juni 1875, flytt­et han inn hos sine venner, familien Melchior, i utkanten av byen. Her ble han inntil sin død to måneder senere.

Dikterens avskjed sto i kontrast til hans beskjedne ankomst til byen 56 år tidligere.

Begravelsen fra Københavns Domkirke var en publikumsmagnet, og da liktoget kjørte mot kirke­gården, fylte kransene en hel hestevogn.

For Andersen gjaldt i høy grad de ordene han en gang skrev: “Hvert menneskes liv er et eventyr.”

5 ting du ikke må gå glipp av