En dag i 1062 red en gruppe menn ut på sletten sør for byen Aghmat midt i nåtidens Marokko. Ved elven Issil slo de leir. Her skulle landets nye hovedstad ligge, sa de.
Mennene var ledende medlemmer av det muslimske Almoravid-dynastiet som styrte Marokko. Byen, som fikk navnet Marrakech – “Guds land” – skulle bli en av Nord-Afrikas prektigste.
Hovedstadens plassering var strategisk valgt midt mellom to rivaliserende stammer. Slik fikk de to gruppene lik adgang til makten.
Den nærliggende elven Tensift sikret dessuten vannforsyningen, og nord for byen strakte Haouz-slettens fruktbare beitemarker seg.
Vann fikk byen til å blomstre
De første tiårene besto Marrakech av spredte klynger av telt og primitive hus bygget med områdets karakteristiske røde leire. Det vokste daddelpalmer mellom husene og langs veiene, noe som fikk byen til å ligne en søvnig oase.
På 1100-tallet anla herskerne kanaler, reservoarer og sisterner. Bedre vannforsyning kombinert med at flere av regjeringens pengesterke embetsmenn dro dit, tiltrakk handelsfolk og håndverkere som f.eks. garvere og pottemakere.
Samtidig ble Marrakech et viktig stopp på karavaneruten mellom det sørlige Afrika og Middelhavet.
Men på begynnelsen av 1500-tallet var velstanden truet.
Portugiserne inntok marokkanske havnebyer og fikk adgang til gull, slaver og sukker fra Afrikas indre utenom de lokale mellomhandlerne.
For Marrakech var nedgangen i handelen en katastrofe.
Innbyggerne sultet, og snart lå byen der avfolket. “En stor del av byen ligger øde og forlatt (...) Knapt en tredjedel er bebodd," skrev diplomaten Leo Africanus som reiste gjennom området på den tiden.
Samtidig var landet plaget av indre strid, og det benyttet portugiserne seg av. De allierte seg med lokale krigsherrer og la under seg viktige deler av landet.
Sukker ga rikdom
I 1515 truet portugisiske styrker Marrakech. Men da alt så som mørkest ut, ble portugiserne fordrevet – slått på flukt av en lokal stammeleder fra Draa-dalen sør for Marrakech.
Seierherrene utnyttet sin store triumf til å ta makten og grunnlegge et nytt dynasti, Saadi-dynastiet.
Snart flommet handelen, og dermed pengene, igjen gjennom byen. Spesielt sultan Ahmad al-Mansur, som kom til makten i 1578, forsto å utnytte europeernes hang til luksus.
Han bygget sukkerraffinerier og startet en storstilt eksport av den ettertraktede varen.
For inntektene oppførte al-Mansur prektige bygninger og palasser.
Mest imponerende var El Badi, “Det uforlignelige," al-Mansurs personlige residens. Ifølge legenden byttet byggmestrene til seg marmor til palassets søyler fra italienske handelsfolk. Prisen skal ha vært søylenes vekt i gull.
Rundt år 1600 var Marrakechs gullalder forbi.
Al-Mansurs suksess fikk ham til å kaste seg ut i et militært eventyr sørover mot vår tids Mali, men sultanen maktet ikke å erobre området.
Krigen ødela karavanehandelen for alltid, og Marrakechs betydning svant inn til fordel for andre byer som f.eks. Fez.
De mange kulturminnene er imidlertid bevart til glede for de ca. 3 mill. turistene som hvert år besøker byen.
5 ting du ikke må gå glipp av
Sultan hviler i søylekammer
Den driftige byggherren sultan Ahmad al-Mansur døde som 54-åring under en pestepidemi i 1603.
Sammen med andre herskere er sultanen gravlagt i De tolv søylers kammer – et vakkert dekorert mausoleum i de dødes by ved Kasbah-moskeen midt i Marrakech.
Se byens garvere i aktivitet
Garverne var noen av de første håndverkerne som kom til Marrakech.
Marokkansk lær – geiteskinn behandlet med saften fra planten sumak – er spesielt mykt og derfor etterspurt blant de kjøpesterke innbyggerne i hovedstaden.
Turister kan besøke garveriene og følge håndverkernes arbeid på verkstedene som ligger i utkanten av byen ved elven Issil.
Opplev studenterlivet i 1500-tallets Marrakech
På 1500-tallet yret det av liv i den islamske skolen Ben Youssef Madrasa.
Her underviste lærere gutter fra hele landet i Koranens ord, islamsk rett og medisin og vitenskap. I skolens storhetstid hadde bygningen hele 800 elever som bodde og studerte på stedet.
Skolen ble bygd av sultan Abdallah al-Mansur i 1565 og ble drevet fram til 1960.
Under en rundvisning kan besøkende få et innblikk i studentenes hverdag og nyte de vakre rommene.
Besøk luksuriøs sommerresidens
Kanaler leder vannet fra Atlasfjellene cirka 30 km utenfor byen til den kunstige innsjøen i Menara-hagen vest i Marrakech.
Saadi-dynastiet laget en paviljong i hagen på 1500-tallet, og den ble sultanens sommerresidens. Hagen er åpen for besøkende hver dag.
Ruiner viser fortidsprakt
Kostbare materialer som gull, onyks og marmor prydet sultan Ahmad al-Mansurs palass El Badi – arabisk for “Det uforlignelige”.
Palasset er nå en ruin. Men rester i form av tykke murer, symmetriske gårdsrom og et enormt basseng gir den besøkende et inntrykk av palasset slik det så ut i Saadi-dynastiets storhetstid.