Opplev tyrannen Timurs hovedstad

Timur Lenk drepte alt og alle når han dro i krigen. Bare håndverkere og byggmestere fikk leve: De skulle bygge hærførerens prakthovedstad Samarkand.

Timur Lenk drepte alt og alle når han dro i krigen. Bare håndverkere og byggmestere fikk leve: De skulle bygge hærførerens prakthovedstad Samarkand.

Steppekrigeren Timur Lenk var en av historiens mest grusomme tyranner. Gjennom sine 35 år som hersker over 1400-tallets sentralasiatiske Dsjagatai-khanat, var han konstant ute på erobringstokt.

Over alt hvor han kom myrdet Timur befolkningen og jevnet byene deres med jorden. Historikerne anslår at rundt 17 millioner mennesker måtte bøte med livet som følge av despotens herjinger.

Men Timur Lenk etterlot seg mer enn død og ødeleggelse. Han forskjønnet også rikets hovedstad Samarkand, slik at byen ikke bare fremsto som den vakreste, men også den mest lærde i hele den islamske kulturkretsen.

Samarkand er den nest største byen i dagens Usbekistan. Med sin plassering langs Silkeveien – handelsruten mellom Kina og Europa – var den allerede en driftig og velstående by. Den italienske oppdagelsesreisende Marco Polo beskrev Samarkand som «en svært stor og praktfull by» på 1200-tallet.

Men Timur Lenk – en lokal stammekriger som tok makten i Dsjagatai-khanatet i 1370– var fast bestemt på å skape en by prektigere enn alle andre byer.

Kunstnere fikk beholde livet

Det fantes ikke byggmestere i Samarkand som kunne sette de storslåtte planene ut i livet, men Timur Lenk visste råd: Han reiste på erobringstokt, og erobret store landområder i dagens Iran, Irak og Syria.
Underveis drepte hærføreren for fote. Bare arkitekter, kunstnere og håndverkere unnslapp døden. Disse tok Timur med seg hjem til Samarkand, slik at de kunne arbeide på byggeplassene i hovedstaden.

samarkand marknad

Samarkands beliggenhet langs Silkeveien preger byen den dag i dag. På markedene selges store mengder silkeklær og -tekstiler.

© Shutterstock

Det skjøt opp vakre byggverk, deriblant en rekke mausoleer i nekropolen Shahi-Zinda i utkanten av Samarkand. Mausoleene lignet palasser og var reservert Timurs nærmeste.

I 1398 erobret Timur India. Med seg tilbake hadde han 95 krigselefanter.

Dyrene ble satt til å trekke de enorme steinene som skulle brukes til å bygge den overdådige Bibi-Khanym-moskeen.

Timur overvåket byggingen nøye, og alt skulle være perfekt. «Moskeen var knapt ferdig før Timur begynte å finne feil ved inngangsporten. Den var for lav og skulle rives ned,» beretter Ruy González de Clavijo, ambassadør for Henrik 3 av Castilla.

Keiserrike gjenopplivet byen

I 1405 ble Timur syk og døde under et tokt mot Kina. Mennene hans bar herskerens balsamerte lik tilbake til Samarkand og stedte ham til hvile i Gur-e-Amir-mausoleet som han selv hadde fått oppført.

Dynastiet levde imidlertid videre, og under Ulug-Beg, Timurs barnebarn, blomstret Samarkand som aldri før.

Ulug-Beg oppførte flere madrasaer – islamske skoler med fokus på forskning og vitenskap – og et avansert observatorium som tiltrakk seg datidens beste astronomer.

Snart var byen berømt som hele den islamske verdens sentrum for lærdom.

Fiender gjorde imidlertid innhugg i riket, og i 1500 falt byen for de iranske safavidene. De nye herskerne forsømte byen og den forfalt.

I 1720 var Samarkand nesten forlatt. Først da byen ble endestasjon for den sentralasiatiske jernbanen i 1888, som del av det russiske tsarriket, kom den til heder og verdighet igjen.