Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Riddernes Valletta

Johannitterne hogg ut sin praktfulle festningsby av Maltas steinlandskap og bygde katedraler, palasser – og torturkjellere. Her er ti severdigheter du ikke må gå glipp av.

Shutterstock

I århundrer var Malta en liten, lutfattig øy midt i Middelhavet – den fjerneste avkroken under den spanske kronen. Øya var så ufruktbar at den ikke kunne fø innbyggerne.

Til det måtte de få hjelp fra Sicilia. Men det verste med øylivet var de arabiske sjørøverne som jevnlig overfalt øya og tok innbyggerne som slaver.

Likevel var malteserne i opprørsstemning da spanske kong Karl 1. i 1530 ga øya til Johannitterordenen. De kristne krigermunkene var blitt hjemløse da osmanene erob­ret hjemøya deres, Rodos, i 1522.

Ridderne var knapt gått i land på Malta, før de tok all makt fra øyas adel og flyttet hovedstaden fra Mdina. Ethvert tilløp til opprør ble kvalt, og ridderne sendte bråkmakere til galeiene for å ro.

Osmanene stormer øya

I løpet av de neste årene bygde johannitterne flere forsvarsverker for å sikre seg mot et osmansk angrep alle visste ville komme. Sultan Suleiman fant seg nemlig ikke i det vedvarende sjørøveriet ridderne bedrev mot muslimske handelsskip i Middelhavet.

I mai 1565 brakte det løs. Sultanens armada på 190 skip og 28 000 soldater ankret opp utenfor øya. Inne på land sto bare 500 riddere og 4500 hjelpetropper.

Malta er en tørr og steinet klippeøy som ikke er naturlig fruktbar.

TIDSLINJE: Malta fikk nytt liv

Øya var en fattig og fjern avkrok under spansk herredømme før ridderne kom.

  • 1080

    Johannittermunker hjelper pilegrimene i Det hellige land.

  • 1099

    Den katolske kirken organiserer det 1. korstog. Munkene danner en militær orden.

  • 1200-tallet

    Europeerne blir fordrevet fra Det hellige land. Johannitterne slår seg ned på Kypros, senere Rodos.

  • 1500-tallet

    Reformasjonen koster ordenen store jordeiendommer i England og Tyskland. I 1522 erobrer osmanene Rodos, og ridderne blir hjemløse.

  • 1530

    Spanske kong Karl 1. leier ut Malta til johannitterne. Øya slår dem som tørr og trøstesløs, men de har ingen alternativer.

  • 1565

    Osmanene beleirer øya, men må gi opp å innta den. Etter seieren oppfattes ridderne som et bolverk mot islam.

  • 1798

    Napoleon erobrer øya, men må gi den fra seg til britene etter to års geriljakrig. Ridderne får midlertidig husly i Russland.

  • 1974

    Britene gir Malta selvstendighet. Turisme blir øyas hoved­inntektskilde.

De neste månedene strammet beleirerne grepet om øya. Særlig det fremskutte St. Elmo-fortet ble skutt helt i grus, slik at veien inn i riddernes havn lå åpen. Malta var i realiteten overlatt til sin skjebne da hjelpen fra Sicilia endelig nådde frem og osmanene flyktet.

Riddernes anfører, stormester Jean de la Valette, fryktet at de skulle vende tilbake. Han trengte sterkere forsvarsverker og la grunnsteinen til Maltas tungt befestede hovedstad, Valletta, som fikk navn etter ham.

Under riddernes styre utviklet Malta seg til en rik handelsplass. Og selv om ridderne ble tvunget bort i 1798, er byen stadig preget av deres innsats. Den intakte bymuren, fortene og riddernes villaer ligger der ennå og venter på historisk interesserte turister.

  1. september 1565 ga osmanene opp, og jubelen brøt løs på Malta. Kampene hadde kostet 2500 kristne og 10 000 osmaner livet.
© RMN-Grand Palais/Gérard Blot

Ti store severdigheter i Valetta:

1. CAFÉ LA VALETTE

Adresse: Republic Street 295.

Krigshelt grunnlegger den nye hovedstaden

Mer enn noen annen kunne ridderne i 1565 takke sin viljesterke leder, stormester Jean de la Valette, for seieren over osmanene. Uten hans overblikk og pågangsmot ville johannitterne blitt utslettet under beleiringen.

Valette stammet fra en adels­familie i Provence og kom til ridderordenen som en relativt ung mann. I 1522 hadde han opplevd det bitre nederlaget til osmanene som førte til at ordenen måtte forlate Rodos. De neste åtte årene flakket ridderne hjemløse rundt, helt til den spanske kongen tilbød dem råderetten over Malta.

Jean de la Valette er fortsatt øyas store helt. Her hedres han i kafeen på Republic Street. I hånden har han planen for byen som fikk hans navn.

© Torsten Weper/Shutterstock

Under Jean de la Valettes regjeringstid (1557-68) ble øya kjent som «kristendommens bolverk mot islam». Fra hele Europa strømmet unge adelsmenn til for å delta i kampen. Familiene deres nøt også godt av å ha en sønn med i ridderstyrken – det ga anseelse og verdifulle kontakter med utlandet.

Den dag i dag hylles Valette med utallige statuer – blant annet i kafeen på Republic Street, som holder til i et hus fra riddertiden.

2. BYPLANEN

Adresse: St.Andrew Bastion, St. Mark Street.

Valletta kan minne om Man­hattan, men det er 250 år mellom de to byplanene.

© Matthäus Merian

Europas mest moderne by

Seieren over osmanene i 1565 førte til at Europas takknemlige kongehus donerte enorme summer til riddernes nye byggverk.

På noen uker hadde den italienske arkitekten Laparelli klar tegninger til en ny hovedstad. I kontrast til middelalderbyens snirklete gater og smug lagde Lapa­relli rette gater.

De beine linjene tillot sjøbrisen å blåse forfriskende gjennom byen. Valette tok første spadestikk i 1566.

  • Befestede murer langs hele kysten beskyttet byen.

  • St. Elmo-fortet ble kraftig utbygd.

  • Johanneskatedralen oppført til ære for Johannes døperen.

3. KATEDRALEN

Adresse: St. John’s Co-Cathedral, Republic Street.

Domkirken glimrer av gull

Det viktigste byggverket i byen er Johanneskatedralen. Her æret ridderne Johannes døperen og begravde sine fremste brødre. Gulvet består av 375 fargestrålende grav­plater, mens stormestrene er bisatt i de overdådig dekorerte kapellene.

I sin tid ble katedralen bygd svært spartansk, men da barokkstilen kom til Malta, sparte ikke ridderne på noe når interiøret skulle utsmykkes med religiøse malerier, gull og annen pynt.

Beskjedent ytre, mye gull inne

Katedralen i Valetta gjør ikke mye vesen av seg – før man går inn.

Særlig har den italienske maleren og ordensbroren Mattia Preti satt sitt preg på domkirken. Legg også merke til stormestrenes graver. Flere av dem er gravlagt under hauger av erobrede våpen for å markere kampen mot osmanene.

4. PALASSET

Adresse: Grandmasters Palace,
Palace Square.

Riddernes leder bodde i et palass

Johannitternes leder – kalt stormesteren – ble valgt for livstid og regjerte fra dette palasset midt i byen. Stormesteren fikk kalle seg prins, men i motsetning til alle andre herskere var stormesteren munk og bundet av kyskhetsløftet – han fikk ingen sønn som kunne arve det vesle riket og føre slekten videre.

Palasset fungerer i dag som museum, og brukes til representasjon.

© Torsten Weper

I stedet var stormestrene opptatt av å sette varige merker etter seg mens de levde. Det var vanlig at de hentet store kunstnere til øya, eller grunnla en ny landsby.

Men først og fremst skulle stormesteren sørge for ordenens overlevelse – og det betydde i realiteten å skaffe penger. Rundt i det overdådige palasset henger malerier og veggtepper som forteller hvordan det foregikk:

Etter fordrivelsen fra Det hellige land hadde krigermunkene gått over til sjøfart.

Ridderne så på angrep på muslimske skip som hellig krig – i virkeligheten var det sjørøveri i stor stil.

© RMN-Grand Palais/Franck Raux

I Valletta lå en betydelig flåte som gjennomførte nålestikkangrep mot osmanske handelsskip. De ble plyndret for varer, og mannskapet tatt med som slaver.

Johannitterne betraktet overfallene som hellig krig mot muslimene. I realiteten var det sjørøveri. Overfallene tok ikke slutt før på 1700-tallet.

5. ARSENALET

Adresse: Palace Armoury, Grandmasters Palace.

Napoleon stjal våpensamling

Inne i stormesterens palass er også riddernes imponerende våpensamling utstilt – fra korstogenes ring­brynjer og armbrøster til 1700-tallets rustninger og skytevåpen.

Samlingen var opprinnelig langt større, men etter Napoleons landgang i 1798 ble den plyndret av franske soldater.

Plyndring­ene utløste opprør på Malta, og franskmennene måtte forskanse seg bak Vallettas murer i to år.

Samlingen av våpen og rustninger forklares av en audioguide.

© Torsten Weper

6. EMBETSMANNSVILLAE

Adresse: Casa Rocca Piccola, Republic Street 74.

Embetsmannen holder åpent hus

For nesten 500 år siden kom Cosimo de Piro til Malta med johannitterne. Piro var en dyktig embetsmann, og han fikk høye posisjoner i ordenen. Som sivilt ansatt behøvde han ikke bo i et av herbergene, og han kunne stifte familie.

I dag har Piros etterkommere gjort privathjemmet hans i Republic Street om til en turistattraksjon, med omvisninger gjennom kunst, nips og andre minner fra 500 års familiehistorie.

På en vegg henger portrettet av en slave. Han er den navnløse representanten for de mange tusen muslimene som slet seg ut ved årene i galeiene eller i steinbruddene som har levert byggematerialer til Maltas mange festningsverk.

Slavens navn er gått tapt, men portrettet har fått hedersplass.

© Torsten Weper

7. EN HEMMELIG GANG

Adresse: St. Christopherstreet 141.

Tunnel til palasset

Få meter fra Casa Rocca Piccola ligger et annet palass med spesielle minner fra riddertiden. En tidligere beboer fikk hogd ut en hemmelig gang til stormesterens palass.

Det fins mange hemmeligheter under bakken i Valetta.

© Torsten Weper

Nedgangen befinner seg i kjelleren under The German-Maltese Circle – en forening som pleier vennskapet mellom de to landene og driver en hyggelig kafé.

8. HOSPITALET

Adresse: Sacra Infermeria, Mediterranean Street.

De syke spiste av sølvtallerkener

Johannitterne ble grunnlagt som en hospitalsorden for å pleie syke pilegrimer i Det hellige land. Selv om ridderne ble fordrevet, tok de fortsatt legegjerningen svært alvorlig.

I Valletta bygde de et gigantisk sykehus, et hospital, med plass til 800 pasienter. Her fikk de tidens best tenkelige pleie. Hver av de to sengesalene er 155 meter lang.

Ridderne hadde plikt til å utføre hospitalstjeneste én dag i uken. Da la de alle gradstegn av seg og var bare «pleiende brødre». De mest ambisiøse ble sendt til Frankrike for å lære kirurgi.

Enormt sykehus var topp moderne

Johannitterne tenkte sykepleie når de tegnet og innredet sykehuset.

Bakterier kjente ikke johannitterne til, men de hadde lagt merke til at god hygiene økte sjansene for at pasientene ble friske. Derfor fikk de rent sengetøy hver dag, og maten ble servert på en tallerken av sølv, som var lett å holde ren.

Maten måtte imidlertid spises med skje, for ridderne turde ikke utruste pasientene med kniv og gaffel. Pasientene kom fra mange land som ofte lå i strid med hverandre. Også blant riddernes åtte nasjonaliteter kom det jevnlig til slagsmål.

9. TEATRET

Adresse: Manoel Theatre, 115 Triq it-Teatru l-Antik.

Ridderne smugkikket på damene

I 1731 sørget stormester Antonio Manoel for et varig minnesmerke over seg selv ved å gi Valletta et teater.

Skuespill var åpenbart så underholdende at selv ikke de kyske ridderne kunne holde seg unna. Via hemmelige, underjordiske ganger kunne de snike seg ubemerket inn i teateret.

Første rad foran scenen besto av benker med spesielt høye rygger slik at ingen skulle se de syndige ridderne der de satt og moret seg.

Stormester Antonio Manoels sjarmerende, lille teater i Valletta er fortsatt i bruk.

© Manoel Theatre & Torsten Weper

Teateret skulle vise seg å eksemplifisere det gradvise moralske forfallet ridderne hadde opplevd siden 1600-tallet. Det strenge sølibatet ble presset av vin, kvinner og andre laster – fra 1768 ble til og med kvinnelige skuespillere tillatt på scenen.

Bare 30 år senere måtte ridderne overgi seg til keiser Napoleon, som erobret øya på en eneste dag uten å løsne et skudd.

10. TORTURKJELLEREN

Inkvisitor fylte slottskjelleren med skrik

Riddernes første hovedstad, Birgu, ligger noen hundre meter fra Valletta, på motsatt side av bukta. Birgu ble grunnlagt da ridderne valgte bort den opprinnelige hovedstaden Mdina midt på øya.

Birgu med de kronglete gatene og den rolige pulsen var Maltas hovedstad i mer enn 30 år.

© Torsten Weper

Men den nye byen var vanskelig å forsvare, og de ga den opp. Siden var den hjemsted for pavens utsendte inkvisi­tor, som holdt oppsyn med øyas moral.

Hans palass og torturkjeller er åpent for offentligheten. Se også St. Angelo-fortet og marine­museet. Raskeste vei til Birgu er skyttelbåten som går hver halve time.

BYKORT

Her finner du de ti severdighetene:

  1. Valette-statuen
  2. Byplanen
  3. Johannes-katedralen
Shutterstock

  1. Stormesterens palass
  2. Tøyhuset
  3. Hans private hjem
Shutterstock

  1. Slottstunnelen
  2. Sykehuset
  3. Teateret
  4. Torturkjelleren
Shutterstock

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul