Storbyguide: Kalifens Cordoba overskygget alle byer i Europa

Men maurerne var langt ifra en forent gruppe. De første invasjonsbølgene i Spania hadde bestått av arabere og berbere, et fjellfolk fra Marokko. Spenningene mellom arabere innbyrdes og mellom arabere og berbere ble til slutt for store.

Kalifatet kollapset, og al-Andalus ble splittet opp.

Samtidig fikk de kristne kongene i nord pusten igjen, og La Reconquista – gjenerobringen av det tapte land – skjøt fart. I 1236 kom Córdoba på kristne hender, og i 1492 falt den siste mauriske bastionen, Granada.

8 store severdigheter i Cordoba:

I oktober år 711 tok en hær av arabere og berbere oppstilling på bredden av elva Guadalquivir, med utsikt til Córdobas falleferdige bymurer.

Ifølge legenden snek en liten gruppe angripere seg over elva da mørket senket seg, fant et svakt punkt i byens forsvar, drepte vaktene og åpnet byporten, slik at hovedstyrken kunne få adgang – og maurernes århundrelange overherredømme i Córdoba kunne begynne.

Byens nye muslimske herskere gikk straks i gang med å forsterke den gamle romerske broen som førte over elva, og byens smuldrende festningsanlegg. Der angrepsstyrken tok oppstilling står det i dag et tårn, reist på fundamentet av maurernes gamle forsvarsverk.

Inne i tårnet er det en utstilling om maurernes tid i Córdoba, og den som står på toppen av tårnet, har trolig byens beste utsikt til Mezquita-moskeen.

Det dominerende sentrum i Córdobas gamle bydel er den gigantiske La Mezquita, tidligere moské, i dag
Córdobas kristne katedral.

La Mezquita er anlagt på ruinene av en visigotisk kirke, som igjen var reist oppå restene av et romersk tempel. Under byggingen gjenbrukte de muslimske arbeiderne romernes gamle søyler, men de var for lave. For å øke høyden i moskeen ble søylene øverst utstyrt med hvelvinger i to etasjer. Dette vesle byggtekniske knepet resulterte i en av verdens mest berømte søylehaller.

Córdobas eksplosive vekst gjorde snart moskeen for liten. Den ble utvidet i to omganger, helt til den på 1000-tallet kunne romme 18 000 bedende, og bare ble overgått av moskeen i Mekka i størrelse. Søylehallen er så stor at besøkende kan gå rundt lenge før de oppdager at den rommer en hel katedral!

Da kristne konger erobret Córdoba, rev de nemlig ikke moskeen. I stedet «plantet» de en katedral midt i søylehallen, og lot kuppelen skyte opp gjennom taket på moskeen. Heldigvis for ettertiden lot de også store deler av den muslimske dekorasjonen forbli urørt.

GALLERI – Ta en titt inn i moskeen:

Córdobas herskere stammet fra det såkalte omajadedynastiet, som på 700-tallet hadde innlemmet områdets andre muslimske herskere i et emirat. På 900-tallet tok Córdobas emir skrittet fullt ut og utnevnte seg selv til kalif, hersker over alle muslimer.

Det skjedde – naturlig nok – ikke uten protester fra kalifen i Bagdad. Så for å befeste sin posisjon masseproduserte det nyutnevnte kalifatet keramikk i fargene grønn, hvit og svart.

Grønn er Muhammeds farge, hvit er omajadedynastiets, og svart er kalifens. Keramikken – og mange andre levninger fra byens mauriske fortid – er utstilt på Córdobas arkeologiske museum.

På 900-tallet ga de smale gatene i Córdobas jødiske kvarter gjenlyd av klaprende eselhover og kjøpmenn som på høylytt hebraisk og arabisk forhandlet om varer. Ikke-muslimer fikk bo i Córdoba så sant de betalte jizya, en årlig skatt på en dinar. Historikerne regner med at jøder, kristne og muslimer levde noenlunde fredelig side ved side.

Men etter den kristne gjenerobringen, La Reconquista, var det slutt på freden. Jødenes synagoger ble gjort om til kirker eller brent, og i dag er det bare én som ennå står.

Her er den maurisk-jødiske blandingskulturen ennå synlig på veggene, der hebraiske tekster blander seg med muslimsk ornamentikk.

En topp moderne betongtrapp fører et par meter ned i undergrunnen og nesten tusen år tilbake i tid til de utgravde restene av kalifens bad.

Córdoba var berømt for sine mange offentlige badeanstalter. Ifølge en begeistret muslimsk kilde kunne byen fremvise hele 3700 ulike bad, men arkeologene antar at 600 er et mer realistisk – og like imponerende – anslag.

Alle var imidlertid neppe like luksuriøse som kalifens. Det var overdådig utsmykket og bød på oppvarmede bad under stjerne-formede glassvinduer i taket.

Dagens besøkende kan fremdeles se fordypningene der de buldrende kjelene førte det varme vannet rundt i badet via et rørsystem. Córdobas innbyggere og besøkende kan bli kalif for en stund i et av byens hammamer, badehus.

Akkurat som på kalifens tid byr de på kalde, lunkne og glovarme bad samt karakteristisk søt myntete.