På 900-tallet måtte Londons 30 000 innbyggere til stadighet skritte over åpne, stinkende rennesteiner og famle seg vei i mørke smug. På samme tid kunne bysbarna i Córdoba nyte godt av kloakkanlegg, hundrevis av offentlige badanstalter, fontener og toaletter, samt velutstyrte sykehus og biblioteker.
Årene 750-1000 var Córdobas gullalder. Byen var hovedstad i muslimenes al-Andalus. Området dekket dagens Spania og Portugal, bortsett fra et lite hjørne helt i nordvest.
Byen ble et bindeledd mellom øst og vest, og var et pulserende midtpunkt for handel. Silke, ris, krydder og parfyme fra de muslimske rikene og handelspartnerne mot øst fant veien til byens handelsstand. Og det samme gjorde kunnskap og lærdom.
Cordoba var et kunnskapssenter
Kalifen i Córdoba ville ikke stå tilbake for sine kunnskapshungrige trosfeller i Bagdad. Biblioteket hans bugnet av blant annet antikke tekster, som tidens lærde studerte og oversatte. Med seg hadde maurerne også kunnskaper om vanningssystemer, geografi, astronomi, og ikke minst legekunst, som i Córdoba ble foredlet slik at byen ble viden berømt for sine dyktige leger.
Maurerne hadde ingen problemer med annerledes troende, så sant de adlød rikets lover. Selv om toppstillingene stort sett var besatt av muslimer, kunne jøder og kristne drive det langt for eksempel innenfor statsadministrasjonen.

Maurerne i Andalusía lå i konstant krig mot Europas kristne konger i nord.
TIDSLINJE: Spania var muslimsk i 700 år
Maurernes Andalucía holdt stand i 700 år før det i 1492 ble ugjenkallelig erobret av kristne konger.
711: 711 Maurerne kommer
I 711 strømmer en hær av arabere og berbere – muslimske stammer fra fjellene i Marokko – over Gibraltarstredet. På rekordtid erobrer de det meste av Pyrenéhalvøya med en besluttsomhet som kommer helt overraskende på områdets visigotiske herskere. De nye herskerne kalles samlet for maurere.
755: Córdoba blir hovedstad
Prins Abdurrahman er den eneste som overlever en massakre på familiedynastiet i Bagdad. Han flykter til Andalucía, og i Córdoba samler han en hær som effektivt slår ned konkurrende muslimske naboer. Han utnevner seg selv til emir og Andalucía til et selvstendig emirat. Fiendenes avhogde hoder salter han ned og sender som hilsen til arvefienden i Bagdad.
912: Emiren blir kalif
Emiratet har krympet, og omfatter stort sett bare Córdoba og omegn, da Abdurrahman 3. kommer til makten. Men den unge emiren spiller dyktig sine fiender ut mot hverandre og slår nådeløst ned på de som ikke vil underlegge seg. Han utroper seg selv til kalif – en tittel som ellers er forbeholdt herskerne over byene Medina og Mekka.
1031: Kalifatet kollapser
Kalifatet splittes under ødeleggende borgerkriger. Córdoba underlegges det nye maktsenteret Sevilla.
1086: Nye herrer fra Marokko
Sevilla og Córdoba blir underlagt strengt religiøse muslimske berberstammer fra Marokko.
1236: Córdoba erobres – igjen
Den kristne kong Ferdinand 3. av Castilla erobrer Córdoba etter en månedlang beleiring.
1492: Den siste bastionen faller
Etter å ha holdt stand i 250 år mot de stadig sterkere kristne naborikene faller maurernes siste bastion, Granada.
Men maurerne var langt ifra en forent gruppe. De første invasjonsbølgene i Spania hadde bestått av arabere og berbere, et fjellfolk fra Marokko. Spenningene mellom arabere innbyrdes og mellom arabere og berbere ble til slutt for store.
Kalifatet kollapset, og al-Andalus ble splittet opp.
Samtidig fikk de kristne kongene i nord pusten igjen, og La Reconquista – gjenerobringen av det tapte land – skjøt fart. I 1236 kom Córdoba på kristne hender, og i 1492 falt den siste mauriske bastionen, Granada.
8 store severdigheter i Cordoba:
1. TORRE DE LA CALAHORRA
Adresse: Calle Puente Romano
Maurerne slo til
I oktober år 711 tok en hær av arabere og berbere oppstilling på bredden av elva Guadalquivir, med utsikt til Córdobas falleferdige bymurer.
Ifølge legenden snek en liten gruppe angripere seg over elva da mørket senket seg, fant et svakt punkt i byens forsvar, drepte vaktene og åpnet byporten, slik at hovedstyrken kunne få adgang – og maurernes århundrelange overherredømme i Córdoba kunne begynne.
Byens nye muslimske herskere gikk straks i gang med å forsterke den gamle romerske broen som førte over elva, og byens smuldrende festningsanlegg. Der angrepsstyrken tok oppstilling står det i dag et tårn, reist på fundamentet av maurernes gamle forsvarsverk.
Inne i tårnet er det en utstilling om maurernes tid i Córdoba, og den som står på toppen av tårnet, har trolig byens beste utsikt til Mezquita-moskeen.

I år 711 krysset en maurisk angrepsstyrke elva og inntok Córdoba by.
2. MØLLENE
Adresse: Calle Puente Romano.

Maurernes skovlhjul er rekonstruert. De førte vann opp til byens akvedukt.
Romerske oppfinnelser ble gjenoppdaget
Da maurerne kom, ble flere av romernes oppfinnelser gjenopplivet og forbedret. Blant annet vannmøllene som siden antikken hadde utnyttet innsnevringen av elva.
I dag har murverket falt sammen og treet råtnet vekk, men i maurernes tid kvernet de store møllesteinene korn til mel, og enorme hjul førte vannet opp til en akvedukt og videre ut til byens mange badehus, kloakksystem og vanningsanlegg.
Muslimene innførte flere nye nyttevekster til Spania, blant annet fersken og sukkerrør, og appelsintrærne som fremdeles farger Córdoba oransje.
3. LA MEZQUITA
Adresse: Calle Cardenal Herrero 1.
Plass til 18 000 bedende
Det dominerende sentrum i Córdobas gamle bydel er den gigantiske La Mezquita, tidligere moské, i dag
Córdobas kristne katedral.
La Mezquita er anlagt på ruinene av en visigotisk kirke, som igjen var reist oppå restene av et romersk tempel. Under byggingen gjenbrukte de muslimske arbeiderne romernes gamle søyler, men de var for lave. For å øke høyden i moskeen ble søylene øverst utstyrt med hvelvinger i to etasjer. Dette vesle byggtekniske knepet resulterte i en av verdens mest berømte søylehaller.
Córdobas eksplosive vekst gjorde snart moskeen for liten. Den ble utvidet i to omganger, helt til den på 1000-tallet kunne romme 18 000 bedende, og bare ble overgått av moskeen i Mekka i størrelse. Søylehallen er så stor at besøkende kan gå rundt lenge før de oppdager at den rommer en hel katedral!
Da kristne konger erobret Córdoba, rev de nemlig ikke moskeen. I stedet «plantet» de en katedral midt i søylehallen, og lot kuppelen skyte opp gjennom taket på moskeen. Heldigvis for ettertiden lot de også store deler av den muslimske dekorasjonen forbli urørt.
GALLERI – Ta en titt inn i moskeen:



La Mezquita ble utbygd tre ganger og dekker 23 400 m2.
Midt inne i den imponerende søylehallen reiser katedralen seg.
De mauriske byggherrene gjenbrukte gamle romerske søyler og økte takhøyden med en ekstra hvelving.
4. ARKEOLOGISK MUSEUM
Adresse: Plaza de Jeronimo Paez 7.
Kalifen demonstrerte makt med keramikk
Córdobas herskere stammet fra det såkalte omajadedynastiet, som på 700-tallet hadde innlemmet områdets andre muslimske herskere i et emirat. På 900-tallet tok Córdobas emir skrittet fullt ut og utnevnte seg selv til kalif, hersker over alle muslimer.
Det skjedde – naturlig nok – ikke uten protester fra kalifen i Bagdad. Så for å befeste sin posisjon masseproduserte det nyutnevnte kalifatet keramikk i fargene grønn, hvit og svart.
Grønn er Muhammeds farge, hvit er omajadedynastiets, og svart er kalifens. Keramikken – og mange andre levninger fra byens mauriske fortid – er utstilt på Córdobas arkeologiske museum.

Oljelampe
Blant museets mauriske skatter er en godt bevart tusen år gammel oljelampe.

Keramikk
Fritt oversatt betyr grønn, hvit og svart: «Omajadene er Muhammeds etterkommere og de sanne kalifer».
5. SYNAGOGEN
Adresse: Calle de los Judíos 20.
Klappjakt på jøder
På 900-tallet ga de smale gatene i Córdobas jødiske kvarter gjenlyd av klaprende eselhover og kjøpmenn som på høylytt hebraisk og arabisk forhandlet om varer. Ikke-muslimer fikk bo i Córdoba så sant de betalte jizya, en årlig skatt på en dinar. Historikerne regner med at jøder, kristne og muslimer levde noenlunde fredelig side ved side.
Men etter den kristne gjenerobringen, La Reconquista, var det slutt på freden. Jødenes synagoger ble gjort om til kirker eller brent, og i dag er det bare én som ennå står.
Her er den maurisk-jødiske blandingskulturen ennå synlig på veggene, der hebraiske tekster blander seg med muslimsk ornamentikk.

En av Córdobas berømte sønner er Maimonides, en av jødedommens største tenkere.
6. CASA ANDALUSI
Adresse: Calle de los Judíos 12.

En miniutstilling viser hvordan tekstilrester ble gjort til papir.
Papir erstattet garvet skinn
Ifølge en krønikeskriver fra 900-tallet var det verken Córdobas vakre kvinner eller mange juveler som tiltrakk besøkende, men byens bibliotek. Det var det største i den vestlige verden, med 400 000 bind.
Boksidene ble laget av garvet skinn før maurerne innførte papirproduksjon i Europa. En utstilling i Casa Andalusís viser hvordan de gjorde det: Med kraft fra vannmøller ble tekstilrester kvernet til en masse. Den ble presset, tørket og deretter brukt som papir.
7. DE KONGELIGE BAD
Adresse: Corregidor Luis de la Cerda 5.
Kalifens spa
En topp moderne betongtrapp fører et par meter ned i undergrunnen og nesten tusen år tilbake i tid til de utgravde restene av kalifens bad.
Córdoba var berømt for sine mange offentlige badeanstalter. Ifølge en begeistret muslimsk kilde kunne byen fremvise hele 3700 ulike bad, men arkeologene antar at 600 er et mer realistisk – og like imponerende – anslag.

I Córdobas badehus, hammamene, kan gjestene bli behandlet som en kalif i et par timer.
Alle var imidlertid neppe like luksuriøse som kalifens. Det var overdådig utsmykket og bød på oppvarmede bad under stjerne-formede glassvinduer i taket.
Dagens besøkende kan fremdeles se fordypningene der de buldrende kjelene førte det varme vannet rundt i badet via et rørsystem. Córdobas innbyggere og besøkende kan bli kalif for en stund i et av byens hammamer, badehus.
Akkurat som på kalifens tid byr de på kalde, lunkne og glovarme bad samt karakteristisk søt myntete.
8. ALCAZAR DE LOS REYES
Adresse: Caballerizas Reales 1.

Fra kongepalasset planla Ferdinand og Isabella hvordan de skulle drive maurerne ut.
Torturkammer i kjelleren
Ifølge legenden sverget dronning Isabella at hun ikke ville vaske underkjolen sin før de siste muslimene var fordrevet fra Granada. Dette uhygieniske løftet ble avsagt på Alcazar de los Reyes, kongepalasset.
Bygningen var opprinnelig et festningsverk der kalifen kunne søke tilflukt i urolige tider, og der Córdobas uvurderlige bibliotek ble oppbevart. Men etter den kristne gjenerobringen fungerte bygningen som de katolske kongenes tilholdssted.
Herfra la de strategien for hvordan de skulle få drevet ut maurerne – og alle andre «hedninger». Den fryktede spanske inkvisisjonen hadde avhørsrom i kjelleren under et av tårnene.
BYKART
Her finner du de åtte severdighetene:




Til fots gjennom historien
Turen gjennom Córdoba er bare 2,7 kilometer lang, men full av spennende inntrykk. Den starter der maurerne angrep byen i 711, og slutter der regentparet Ferdinand og Isabella planla fordrivelsen av de siste maurerne i 1492.
- Torre de la Calahorra
- Møllene
- La Mezquita
- Arkeologisk museum
- Synagogen
- Casa Andalusí
- De kongelige bad
- Alcazar de los Reyes