Bange anelser plaget den lille gruppen av journalister som den 28. november 1861 satte seg til rette i togvognen.
Vognen skulle – dypt under Londons gater – ta dem fra Paddington stasjon til Edgware Road.
Ingen hadde kjørt ruten før, men på puber og i gatene gikk sladderen om at undergrunnsbanen var skitten som en møkkahaug og stinket som en kloakk.
Journalistene ble behagelig overrasket. "Tunnelene var ikke – som man skulle tro – smale, mørke, fuktige og illeluktende, men lyse, romslige, rene og utrolig godt opplyste.
De minner faktisk mer om en godt vedlikeholdt gate enn en passasje under en storby, ”skrev en entusiastisk reporter etter kjøreturen.
Journalisten var ikke alene om å være begeistret. På den offisielle åpningsdagen den 10. januar 1863 ble så mange som 38.000 passasjerer fraktet i de enkle, gassopplyste passasjervognene av tre.
Det nye transportmiddelet var sårt tiltrengt. London med sine 3.188.485 innbyggere i 1860 var overfylt, og gatene vrimlet av vogner, kjerrer og hestetrukne omnibuser.
Å unngå kaos krevde drastiske løsninger: Transporten skulle nå foregå med tog i utgravde tunneler under bakken.
I januar 1861 tok arbeidere det første spadetaket til anlegget som skulle bli verdens første underjordiske jernbane.
5 ting du ikke må gå glipp av
Besøk “det skjulte London”
London Transport Museum forteller gjennom mer enn 450.000 gjenstander Londons transporthistorie.
Publikum kan bl.a. utforske undergrunnstog fra forskjellige tidsperioder.
Museet byr fram til januar 2021 på spesialutstillingen “Hidden London”.
Utstillingen forteller om undergrunns-banens nedlagte stasjoner og andre hemmelige steder under bakken.
Minneplate hedrer sivile ofre
Den 3. mars 1943 kl. 20.17 lød fly-sirenen i Bethnal Green i det østlige London, og folk strømmet til den lokale undergrunnsstasjonen.
Her skapte lyden av antiluftskyts panikk. Alle søkte mot utgangen, og i kaoset falt folk over hverandre. 173 personer ble kvalt eller tråkket til døde.
En minneplate over stasjonens inngang minnes ofrene for 2. verdenskrigs verste sivile ulykke.
Her lå Churchills krigskvarter
Mens tyske bomber regnet ned over London i 1940 søkte statsminister Winston Churchill og hans krigskabinett ly i et hastig innrettet kontor i Down Street-undergrunnsstasjonen.
Stasjonen er nedlagt, men London Transport Museum tilbyr omvisninger på stedet i visse perioder.
Byggherre fikk monument
Ingeniøren John Fowler (1817-1898) sto bak byggingen av Londons første undergrunns-bane, et arbeid som innbrakte ham 10 mill. nåtidspund.
Fowler blir minnet med et monument på Brompton Cemetery i det sentrale London.
Nyt maten i toget
Et undergrunnstog som i 1960-årene betjente Victoria Line danner rammen om restauranten Underground Supper Club.
Restauranten holder til i Walthamstow i det nordøstlige London. Gjester kan innta middagen enten sammen med andre i en storromskupé eller i en mer intim kupé med plass til to.
Røyk forgiftet passasjerene
Under åpningen to år senere hyllet London-avisen "The Times" banen – The Metropolitan Railway – som "vår tids største ingeniørbedrift."
Alt var imidlertid ikke bra. Togene ble drevet av damplokomotiver, og røyk og damp fikk flere passasjerer til å gispe etter luft når de nærmet seg endestasjonen på den i alt 18 minutter lange turen.
Ventilasjonen besto av noen få hull som førte fra tunnelsystemet og opp i det fri.
Myndighetene var uvillige til å utvide systemet da de fryktet at flere hull – med hva det ville føre til av damp, støy og røyk – ville skremme hestene som ferdes i gatene.
Politikerne kom først på andre tanker da det ryktes at en lokal apoteker skuffet inn penger på å selge en såkalt Metropolitan Mixture til de mange passasjerene som ble syke eller besvimte under transporten.
Før forbedringene ble iverksatt, hadde imidlertid elektriske tog erstattet de dampdrevne togene og løst problemet.
Tunnelene beskyttet mot bomber
I løpet av de neste årene vokste undergrunnens rutenett, og linjene forgrenet seg til nesten alle deler av storbyen.
Banen kunne også brukes til annet enn transport. Under 2. verdenskrig fungerte de underjordiske gangene som tilfluktsrom for statsminister Winston Churchill og hans krigskabinett såvel som menige borgere.
Rundt 130.000 mennesker søkte ly for de tyske bombene i tunnelene under blitzen i 1940.
Undergrunnen huset i krigsårene også en elektronikkfabrikk. Fabrikken lå i en uferdig stasjon, og de 4000 ansatte leverte blant annet utstyr til kodebryterne i Bletchley Park, som knekket den tyske Enigma-koden.
London har i dag over 9 millioner innbyggere, og byen er helt avhengig av sitt effektive transportsystem. På bare én dag frakter undergrunnen ca. 5 mill. passasjerer.
Hvert enkelt tog kjører i snitt 184.269 km årlig – mer enn 2,8 ganger rundt jorden.