Hvorfor ble Venezia anlagt ute i vannet?

Venezias historie begynner på 500-tallet e.Kr., da germanske stammer invaderte den italienske halvøya. Flyktninger fra Nord-Italia – som på denne tiden var kontrollert av det bysantinske riket – søkte seg da til noen øyer i en beskyttet lagune ved kysten.

I denne sumpen vokste det fram et nytt samfunn. Flere viktige handelsveier passerte området, noe som ga byen en gunstig beliggenhet. Venezia vokste, og på 800-tallet rev byen seg løs fra det bysantinske riket.

Vanskelig å erobre byen

Beliggenheten ute i vannet gjorde det vanskelig for andre europeiske herskere å innta byen. Det var blant annet derfor Venezia kunne bevare sin uavhengighet i middelalderen og bli hovedsete for en mektig handelsrepublikk som omfattet for eksempel øyene Kypros og Kreta.

Venezias handelsmenn samlet enorme formuer på handelen med krydder og andre verdifulle varer. Noe av rikdommen ble investert i de mange staselige bygning­ene som har gjort byen til en turistattraksjon.

Øyene synker – havet stiger

I dag skaper Venezias enestående omgivelser store problemer. Øyene som byen er bygd på, synker langsomt, samtidig som vannstanden i havet stiger. Derfor bruker myndighetene store ressurser på forskjellige prosjekter som skal hindre at byen ender opp under vann.