Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

I beinkirken er de døde til pynt

Middelalderens kriger og epidemier ga kirken i den tsjekkiske byen Kutná Hora et problem: Nede i krypten hopet de dødes knokler seg opp, og i 1870 var tiden kommet til å rydde opp - på en alternativ måte.

Shutterstock

Et makabert syn møter den som besøker krypten under den lille Allehelgenskirken i byen Kutná Hora i Tsjekkia.

Uansett hvor man retter blikket, møter øyet menneskeknokler. Lårbein, kranier og ribbein fra byens for lengst avdøde innbyggere er omhyggelig arrangert i dekorative figurer som f.eks. lysekroner, kors og våpenskjold.

Det både makabre og fascinerende kunsthåndverket er utført av treskjær­eren František Rint i 1870-årene.

Verket har siden fått turister til å strømme til kirken og byen, som ligger cirka 70 km øst for Tsjekkias hovedstad Praha.

Kirkegården som omgir kirken tilhørte opprinnelig et cistercienserkloster som ble anlagt på stedet i 1142. Munk­ene tiltrakk handlende, og i årene som fulgte vokste det frem en liten landsby omkring klosteret.

Da innbyggerne fant sølv i bakken på slutten av 1200-tallet, kom byen for alvor på kartet. Kongen av Böhmen overtok gruvene, og de ble snart noen av de mest produktive i landet.

Nesten en halv mill. gjester besøkte den såkalte beinkirken i 2019.

© Shutterstock

Hellig grunn gjorde byen berømt

Kongene i Böhmen var ikke bare opptatt av det materielle. Ifølge overleveringen ga kong Ottokar 2 klosterets abbed ordre om å dra på pilegrimsferd til den hellige byen Jerusalem i 1278.

Da abbeden vendte hjem, hadde han med en krukke jord som var samlet opp på Golgata – stedet der Bibelen sier Jesus ble korsfestet.

Den lille neven med jord gjorde straks kirkegården i Kutná Hora til den mest populære gravplassen i Sentral-Europa.

Folk strømmet til fra nær og fjern for å sikre sine kjære en begravelse i jord fra Det hellige land. Samtidig fortsatte gruve­arbeiderne å hente rikdommer ut av bakken.

Cirka år 1300 hentet de hvert år mellom fem og seks tonn sølv opp fra den dype gruvegangen.

Den imponerende produksjonen gjord­e Kutná Hora til en av Böhmens mest betydningsfulle byer og kongen til den rikeste monarken i Sentral-Europa.

Men i 1318 inntraff katastrofen. En pestlignende sykdom herjet området, og mennesker og dyr døde i hopetall. Folk hadde knapt kommet seg på fote da sykdom meldte seg igjen – denne gangen i form av pest.

Svartedauden var en ubønnhørlig dreper og gjorde det av med en tredjedel av Europas befolkning.

5 ting du ikke må gå glipp av

1. Søyle ærer minnet om pestens mange ofre

Pesten hjemsøkte Kutná Hora flere ganger, og tapene var store hver gang. I 2019 fant arkeo­loger en hittil ukjent massegrav fra epidemier i 1318 og 1347. Med sine 1300 lik er pestgraven den hittil største av sitt slag i Europa.

Etter enda et utbrudd på 1700-tallet reiste byen en søyle til minne om de mange ofrene. Søylen er dekorert med relieffer som viser scen­er fra områdets sølvgruver. En statue av jomfru Maria pryder monumentets topp.

Shutterstock

2. Gå en tur i gruvegangene

Det tsjekkiske sølvmuseet forteller Kutná Horas historie og gir innblikk i gruvedriften som la grunnlaget for byens rikdom i middelalderen.

Museet har gjenskapt sølvgruven og den tilhørende landsbyen slik den så ut den gang. I sommerhalvåret får besøkende adgang til selve gruven. Gjestene kan – utstyrt med hjelm og lykt – gå en tur gjennom en 250 meter lang gruvegang.

Shutterstock

3. Besøk St. Felix’ siste hvilested

Ifølge overleveringen fikk Kutná Hora sitt navn etter de lange kuttene (kutna på tsjekkisk) som munkene i områdets cistercienserkloster bar
.
Klosteret var så populært i den katolske kirken at pave Benedikt 14 ga stedet de jordiske levningene av helgenen St. Felix i 600 års jubileumsgave i 1742.

Shutterstock

4. Opplev gravplassen – og en del av det hellige Jerusalem

Kong Ottokar 2s navn ble for evig og alltid knyttet til Kutná Hora da han – ifølge legenden – ba den lokale abbeden om å spre jord fra Jerusal­em på byens kirkegård. Ottokar grunnla 30 byer og regnes for en av Böhmens mektigste konger.

Shutterstock

5. Her ble sølv til mynt

Et høyt sølvinnhold gjorde mynten Prager Groschen til et pålitelig betalingsmiddel over hele Sentral-Europa i middelalderen.

Myntene ble preget i Det italienske palass i sentrum i Kutná Hora. Palasset fikk navn etter de italienske ekspertene som bidro til det nye myntsystemet og huser nå et museum for myntverket.

Shutterstock

Pest og krig skapte plassproblemer

Pestens herjinger gjorde at hele 30.000 døde ble stedt til hvile på kirkegården på bare noen få år. Tallet tilsvarer cirka halvparten av Londons befolkning den gang.

Ytterligere 10.000 døde som følge av kamper mellom den katolske tysk-­romerske keiseren og tilhengere av protestanten Jan Hus i årene 1419 til 1434.

For å få plass til de nye likene gravde munkene opp døde fra tidligere begrav­elser. Knoklene plasserte de i krypten under den lille Allehelgenskirken som klosteret hadde oppført på kirkegårdens grunn i år 1400.

Her lå de helt frem til 1870, da en lokal fyrste fra huset Schwarzenberg hyret treskjæreren František Rint til å omdanne knoklene til et kunstverk.

František Rint er bare kjent fra beinskjærerarbeidet i kirken, der han har risset inn navnet sitt.

Men med sitt kunstverk som skal minne kirkegjengere og andre besøkende om livets forgjengelighet har Rint sikret sin egen udødelighet og et evig minne.

Kutná Hora i Tsjekkia er langt fra det eneste stedet hvor middelalderens munker pyntet opp med de dødes bein.

Også i Portugal slo bein-dillen gjennom til gagns. I 2017 besøkte HISTORIE portugisernes berømte beinkapeller. Se videoen fra besøket nedenfor:

Les også:

Historiske storbyguider

Opplev studentenes Oxford

4 minutter
Historiske storbyguider

Opplev Marrakech: Marokkos gamle praktby

5 minutter
last western roman emperor surrenders
Historiske storbyguider

Opplev Romerrikets siste hovedstad

6 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul