Et makabert syn møter den som besøker krypten under den lille Allehelgenskirken i byen Kutná Hora i Tsjekkia.
Uansett hvor man retter blikket, møter øyet menneskeknokler. Lårbein, kranier og ribbein fra byens for lengst avdøde innbyggere er omhyggelig arrangert i dekorative figurer som f.eks. lysekroner, kors og våpenskjold.
Det både makabre og fascinerende kunsthåndverket er utført av treskjæreren František Rint i 1870-årene.
Verket har siden fått turister til å strømme til kirken og byen, som ligger cirka 70 km øst for Tsjekkias hovedstad Praha.
Kirkegården som omgir kirken tilhørte opprinnelig et cistercienserkloster som ble anlagt på stedet i 1142. Munkene tiltrakk handlende, og i årene som fulgte vokste det frem en liten landsby omkring klosteret.
Da innbyggerne fant sølv i bakken på slutten av 1200-tallet, kom byen for alvor på kartet. Kongen av Böhmen overtok gruvene, og de ble snart noen av de mest produktive i landet.
Nesten en halv mill. gjester besøkte den såkalte beinkirken i 2019.
Hellig grunn gjorde byen berømt
Kongene i Böhmen var ikke bare opptatt av det materielle. Ifølge overleveringen ga kong Ottokar 2 klosterets abbed ordre om å dra på pilegrimsferd til den hellige byen Jerusalem i 1278.
Da abbeden vendte hjem, hadde han med en krukke jord som var samlet opp på Golgata – stedet der Bibelen sier Jesus ble korsfestet.
Den lille neven med jord gjorde straks kirkegården i Kutná Hora til den mest populære gravplassen i Sentral-Europa.
Folk strømmet til fra nær og fjern for å sikre sine kjære en begravelse i jord fra Det hellige land. Samtidig fortsatte gruvearbeiderne å hente rikdommer ut av bakken.
Cirka år 1300 hentet de hvert år mellom fem og seks tonn sølv opp fra den dype gruvegangen.
Den imponerende produksjonen gjorde Kutná Hora til en av Böhmens mest betydningsfulle byer og kongen til den rikeste monarken i Sentral-Europa.
Men i 1318 inntraff katastrofen. En pestlignende sykdom herjet området, og mennesker og dyr døde i hopetall. Folk hadde knapt kommet seg på fote da sykdom meldte seg igjen – denne gangen i form av pest.
Svartedauden var en ubønnhørlig dreper og gjorde det av med en tredjedel av Europas befolkning.
5 ting du ikke må gå glipp av
1. Søyle ærer minnet om pestens mange ofre
Pesten hjemsøkte Kutná Hora flere ganger, og tapene var store hver gang. I 2019 fant arkeologer en hittil ukjent massegrav fra epidemier i 1318 og 1347. Med sine 1300 lik er pestgraven den hittil største av sitt slag i Europa.
Etter enda et utbrudd på 1700-tallet reiste byen en søyle til minne om de mange ofrene. Søylen er dekorert med relieffer som viser scener fra områdets sølvgruver. En statue av jomfru Maria pryder monumentets topp.
2. Gå en tur i gruvegangene
Det tsjekkiske sølvmuseet forteller Kutná Horas historie og gir innblikk i gruvedriften som la grunnlaget for byens rikdom i middelalderen.
Museet har gjenskapt sølvgruven og den tilhørende landsbyen slik den så ut den gang. I sommerhalvåret får besøkende adgang til selve gruven. Gjestene kan – utstyrt med hjelm og lykt – gå en tur gjennom en 250 meter lang gruvegang.
3. Besøk St. Felix’ siste hvilested
Ifølge overleveringen fikk Kutná Hora sitt navn etter de lange kuttene (kutna på tsjekkisk) som munkene i områdets cistercienserkloster bar
.
Klosteret var så populært i den katolske kirken at pave Benedikt 14 ga stedet de jordiske levningene av helgenen St. Felix i 600 års jubileumsgave i 1742.
4. Opplev gravplassen – og en del av det hellige Jerusalem
Kong Ottokar 2s navn ble for evig og alltid knyttet til Kutná Hora da han – ifølge legenden – ba den lokale abbeden om å spre jord fra Jerusalem på byens kirkegård. Ottokar grunnla 30 byer og regnes for en av Böhmens mektigste konger.
5. Her ble sølv til mynt
Et høyt sølvinnhold gjorde mynten Prager Groschen til et pålitelig betalingsmiddel over hele Sentral-Europa i middelalderen.
Myntene ble preget i Det italienske palass i sentrum i Kutná Hora. Palasset fikk navn etter de italienske ekspertene som bidro til det nye myntsystemet og huser nå et museum for myntverket.
Pest og krig skapte plassproblemer
Pestens herjinger gjorde at hele 30.000 døde ble stedt til hvile på kirkegården på bare noen få år. Tallet tilsvarer cirka halvparten av Londons befolkning den gang.
Ytterligere 10.000 døde som følge av kamper mellom den katolske tysk-romerske keiseren og tilhengere av protestanten Jan Hus i årene 1419 til 1434.
For å få plass til de nye likene gravde munkene opp døde fra tidligere begravelser. Knoklene plasserte de i krypten under den lille Allehelgenskirken som klosteret hadde oppført på kirkegårdens grunn i år 1400.
Her lå de helt frem til 1870, da en lokal fyrste fra huset Schwarzenberg hyret treskjæreren František Rint til å omdanne knoklene til et kunstverk.
František Rint er bare kjent fra beinskjærerarbeidet i kirken, der han har risset inn navnet sitt.
Men med sitt kunstverk som skal minne kirkegjengere og andre besøkende om livets forgjengelighet har Rint sikret sin egen udødelighet og et evig minne.
Kutná Hora i Tsjekkia er langt fra det eneste stedet hvor middelalderens munker pyntet opp med de dødes bein.
Også i Portugal slo bein-dillen gjennom til gagns. I 2017 besøkte HISTORIE portugisernes berømte beinkapeller. Se videoen fra besøket nedenfor: