new amsterdam indianere

Indianere ble slått tilbake ved Wall Street

Algonquian-indianerne angrep i 1643 den nederlandske kolonibyen Nieuw Amsterdam. Selv barna blant de 500 nybyggerne bidro tappert til forsvaret med høygafler og lanser mot de dødelige pilene fra angriperne. Slaget sto ved palisadeveggen der Wall Street går i dag.

Library of Congress/ID cph.3g12217/Wikipedia

Minst tjue branner nord for byen lyste opp himmelen nord for Ny-Amsterdam. De rundt 500 innbyggerne visste hva det innebar: Algonquian-indianerne var i gang med å brenne ned gårdene utenfor byen. Helt siden kolonien Ny-Nederlands guvernør William Kieft massakrerte 120 innbyggere i en algonquian-landsby et halvt år tidligere, hadde alle ventet på gjengjeldelsen. Ingen bebreidet guvernøren for det han hadde gjort, det var en passende hevn for algonquian-stammens umotiverte overfall på mohawk-indianerne, nederlendernes allierte.
Sivile vaktposter sto langs det tre kilometer lange, spinkle palisadegjerdet som skilte Ny-Amsterdam fra Manhattans sumpete og skogkledde villmark. Vaktpostenes oppgave var å advare soldatene, som var oppstilt for hver 100. meter. De speidet ut i tussmørket gjennom mellomrommene på de tynne, spissede trestolpene. Bak palisaden sto menn og gutter bevæpnet med lanser og høygafler, klar til å ta imot de av indianerne som måtte greie å komme seg over. Brått ble stillheten brutt av algonquian-
indianernes mektige krigshyl og lyden av piler som slo inn i palisaden. Soldatene skjøt panisk mot angripernes svake omriss. Kampene pågikk hele natten.
Neste morgen gjorde guvernøren opp tapstallene: Ti kolonister og nesten 200 indianere døde før inntrengerne trakk seg tilbake.

Ti år senere ble palisadegjerdet forsterket. Afrikanske slaver, tvangsutskrevne indianere og kolonister bygde nå en to meter høy jordvoll forsynt med en tre meter høy kraftig tremur på toppen. Sju bastioner med to kanoner hver ble oppført med 400 meters mellomrom.
I 1674 ble Ny-Amsterdam sammen med alle de nederlandske besittelsene i Nord-Amerika overdratt til Storbritannia, og byen ble omdøpt til New York. Engelskmennene bygde ut veinettet, og en av de nye veiene gikk langs palisaden. Derfor fikk den navnet Wall Street (“Festningsgaten”).
New York vokste raskt, og etter å ha beskyttet kolonien i snaut 50 år ble palisaden ved Wall Street revet: Byen på sørspissen av Manhattan skulle kunne utvikle seg fritt mot nord.Handelen vokste også. Byens vekselerer og meglere møttes under et stort skyggefullt platantre, Buttonwood- treet som sto utenfor nummer 68 på Wall Street. I 1817 leide de seg inn i nr. 40 på Wall Street der de åpnet børsen, New York Stock & Exchange Board.
Banker og finansinstitusjoner betalte gjerne dyrt for å ligge på samme gate som børsen. Det ga prestisje, og i løpet av 1900-tallet bidro alle større internasjonale banker og
finansselskaper til Wall Streets landskap av høyhus med kneisende tinder. Wall Street, som var en liten gate i utkanten av byen, har blitt hele verdens bankgate og hjemsted for den toneangivende børsen: New York Stock Exchange er i dag verdens største målt i omsetning. Handelen fortsetter livlig selv om hovedbygningen ble fredet i 1978.

Les også:

Rockefeller Center
Byggverk

Rockefeller ga New York en ansiktsløfting

15 minutter
Andre verdenskrig

Tysk ubåt angriper New York

4 minutter
Byggverk

Høyhus: Trangen til å bygge høyere

5 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!