Minst tjue branner nord for byen lyste opp himmelen nord for Ny-Amsterdam. De rundt 500 innbyggerne visste hva det innebar: Algonquian-indianerne var i gang med å brenne ned gårdene utenfor byen. Helt siden kolonien Ny-Nederlands guvernør William Kieft massakrerte 120 innbyggere i en algonquian-landsby et halvt år tidligere, hadde alle ventet på gjengjeldelsen. Ingen bebreidet guvernøren for det han hadde gjort, det var en passende hevn for algonquian-stammens umotiverte overfall på mohawk-indianerne, nederlendernes allierte.
Sivile vaktposter sto langs det tre kilometer lange, spinkle palisadegjerdet som skilte Ny-Amsterdam fra Manhattans sumpete og skogkledde villmark. Vaktpostenes oppgave var å advare soldatene, som var oppstilt for hver 100. meter. De speidet ut i tussmørket gjennom mellomrommene på de tynne, spissede trestolpene. Bak palisaden sto menn og gutter bevæpnet med lanser og høygafler, klar til å ta imot de av indianerne som måtte greie å komme seg over. Brått ble stillheten brutt av algonquian-
indianernes mektige krigshyl og lyden av piler som slo inn i palisaden. Soldatene skjøt panisk mot angripernes svake omriss. Kampene pågikk hele natten.
Neste morgen gjorde guvernøren opp tapstallene: Ti kolonister og nesten 200 indianere døde før inntrengerne trakk seg tilbake.

Indianere ble slått tilbake ved Wall Street
Algonquian-indianerne angrep i 1643 den nederlandske kolonibyen Nieuw Amsterdam. Selv barna blant de 500 nybyggerne bidro tappert til forsvaret med høygafler og lanser mot de dødelige pilene fra angriperne. Slaget sto ved palisadeveggen der Wall Street går i dag.