LYNGUIDE: Krimkrigen
Når?
16. oktober 1853 - 30. mars 1856
Hvor?
Først og fremst Krimhalvøya, men også i Østersjøen, Karpatene og Kvitsjøen.
Hvordan?
På begynnelsen av 1850-tallet
brukte russerne en religiøs konflikt i Palestina som påskudd for å innlede krig mot det osmanske riket for å styrke Russlands posisjon i svartehavsregionen.
Konflikten handlet om den katolske og den ortodokse kirkens adgang til de hellige stedene i Jerusalem, som var under osmanenes kontroll.
Russiske tsar Nikolaj 1 hevdet at han ville beskytte ortodokse kristne i Det hellige landet, men hovedmålet var å skaffe Russland en forbindelse til Middelhavet på bekostning av de svekkede osmanene.
Frankrike og Storbritannia ville imidlertid hindre russernes planer og satte inn tropper for å bremse den russiske framrykkingen.
Da russerne avbrøt framstøtet, prøvde franskmennene og britene å sette en stopper for flere russiske angrep ved å innta den russiske flåtebasen på Krim.
Byen Sevastopol ble inntatt etter 11 måneders beleiring. I mellomtiden stanset Frankrike og Storbritannia to russiske motangrep: Ett ved Balaklava i oktober 1854 og ett ved Inkerman i november 1854.
Da Sevastopol falt, ba russerne om fred. Fredsavtalen forbød russerne å ha krigsfartøy i Svartehavet, som fra nå av skulle betraktes som nøytralt farvann.
Hvorfor?
Russland hadde i løpet av 1700-tallet ekspandert sørover på det osmanske rikets bekostning. Katarina den store drømte om at hennes etterkommere skulle regjere i Konstantinopel.
Først og fremst så Storbritannia på russernes avansement som en trussel mot det britiske imperiets interesser i Middelhavet og India.
Konflikten mellom de to stormaktene, som varte opp gjennom 1800-tallet, ble kjent under navnet «The Great Game».
Den kirkelige konflikten, som ble oppfattet som den utløsende faktoren bak Krimkrigen, ble løst gjennom en overenskomst mellom ortodokse og katolske ledere, men maktkampen mellom stormaktene fortsatte.
Konflikten fikk stor oppmerksomhet i både britisk og fransk presse, noe som forsterket den brede opinionen som krevde at Russlands offensiv skulle stoppes.
Etter en kongress i Paris ble de stridende partene enige om fred 30. mars 1856. Den kostet Russland en rekke områder på Balkan.
Hva skjedde så?
Fredsavtalen i Paris i 1856 fører også til at de osmanske vasallstatene Valakia og Moldavia (i dag deler av Romania) får selvstyre innenfor det osmanske riket.
I Russland fører det ydmykende nederlaget til krav om modernisering og opprustning.
-
1856
På øygruppen Åland blir en russisk festning inntatt av en fransk-britisk flåte i 1854, og den erklæres som demilitarisert sone i fredsavtalen.
-
1860
Florence Nightingale grunnlegger verdens første sykepleieskole i London. Hun er blitt verdensberømt for sin innsats for å redde menneskeliv på feltlasaretter under Krimkrigen.
-
1877
En ny russisk-tyrkisk krig bryter ut, og russerne etablerer seg nok en gang ved Svartehavet, utvider sitt territorium i Kaukasus og hjelper Bulgaria, Romania og Serbia med å løsrive seg fra det osmanske riket.
Denne gangen prøver ikke Storbritannia å stanse den russiske ekspansjonen, men drar i stedet nytte av tyrkernes nederlag gjennom å overta Kypros.
