Den 18. oktober 1810 sto München i festens tegn. Seks dager tidligere hadde kronprins Ludwig – senere kong Ludwig 1. av Bayern – giftet seg med den 18 år gamle adelsfrøkenen Therese.
Nå feiret kronprinsen bryllupet ved å gi sine bysbarn en begivenhet som de aldri skulle glemme.
Dagens hovedattraksjon var et hesteveddeløp på et jorde like utenfor byporten. Jordet hadde for anledningen fått navnet Theresienwiese – Thereses eng.
Festlighetene omfattet dessuten opptreden av 32 barn, som parvis og kledd i folkedrakter fra Bayerns forskjellige deler symboliserte Ludwigs undersåtter. Ved dagens slutt hyllet studenter de kongelige med høytidelig sang.
Formålet var ikke bare å feire de nygifte. En allianse med Napoleon hadde kostet Bayern dyrt de siste årene. Tusener var døde, og landets grenser var endret til det ugjenkjennelige. En fest ville samle og oppmuntre folket, mente kongehuset.
Festen gikk så godt at bayrerne gjentok suksessen i årene som kom. Fra 1819 ble Oktoberfesten, som feiringen nå ble kalt, en årlig begivenhet.
Hesteveddeløp lokket 30 000 tilskuere til den første Oktoberfesten.
Kongen var hedersgjest
Hvert år som fulgte slo bønder og borgere opp telt på festplassen på Theresienwiese. I dagevis hyllet gjestene kongen mens de beundret utstilte husdyr og delte ut premier til utvalgte borgere.
Blant de hedrede var spesielt flittige skoleelever og den deltakeren som hadde reist lengst for å delta.
5 ting du ikke må gå glipp av
1. Teltene byr på øl, musikk og kokte pølser
Ølteltene på plassen er rammen om festen med øl, mat og dans. Antallet telt varierer, men festplassen rommer for tiden omlag 35 telt, som hvert år blir oppført spesielt for anledningen. Det største teltet rommer opp til 11 000 mennesker, det minste 5000.
Hvert telt har sin egen historie og egne tradisjoner. Noen inviterer til armbrøstskyting, andre til dans. Atter andre er berømte for særlige matretter som f.eks. kokt pølse eller stekt and.
2. Museum viser festens historie
Krus av steintøy holder ølet kaldt og er vanskelige å slå i stykker. Derfor er slike krus fast inventar i festplassens øltelt. Krusenes, ølets og festens historie kan gjestene høre mer om på Øl- og Oktoberfest-museet i München.
Besøkende kan nyte mat og øl i museets restaurant. Bygningen er en opplevelse i seg selv. Den er nemlig oppført i 1340 og er dermed Münchens eldste.
3. Rutsjebane morer tilskuere
Rutsjebanen Toboggan er Oktoberfestens eldste forlystelse og én av de mest populære – også blant tilskuerne. Turen til toppen foregår nemlig på et steilt skrånende, rullende fortau, en innretning som utfordrer festdeltakernes balanseevner.
Theresienwieses første Toboggan åpnet i 1908, den nåværende utgaven ble satt opp i 1933.
4. Konge reiste minnehall
Prins Ludwig, den senere Ludwig 1., var ikke bare den første Oktoberfestens hovedperson. Som konge satte han et varig preg på omgivelsene med oppførelsen av minnegalleriet Ruhmeshalle ved festplassen.
Blant de utstilte bystene av personer fra Bayerns historie er en avbildning av Ludwig selv.
5. Terror drepte 13
Tragedien rammet Oktoberfesten da en bombe detonerte tett ved plassens hovedinngang den 26. september 1980.
13 personer ble drept og 211 ble såret i det som myndighetene betrakter som et politisk motivert angrep begått av en enkelt gjerningsmann. Et monument på festplassen minnes ofrene.
Antallet gjester langveisfra vokste raskt da jernbanenettet ble utbygget i siste halvdel av 1800-tallet. Snart valfartet tusener fra nær og fjern til festplassen.
Også programmet endret seg. Utstillinger om Tysklands kolonier, f.eks. i form av en komplett beduinlandsby samt demonstrasjon av nyskapelser som f.eks. elektrisitet, var populære innslag.
Dessuten fremskyndet de festglade sørtyskerne arrangementet med flere uker slik at ølfestivalen nå begynte i september og sluttet den første søndagen i oktober. Ikke bare varte festen lenger, den fant også sted i en varmere måned med mer dagslys. Festoptimierung, om du vil.
Nazister overtok Oktoberfesten
Under 1. verdenskrig og revolusjonen som fulgte og styrtet kongehuset, ble festen suspendert. Krigen fratok imidlertid ikke bayrerne lysten til å feste, så i 1919 skjøt teltene opp igjen.
I 1920-årene var Oktoberfesten blitt en folkesak med øldrikking som omdreiningspunkt. “Ingen tenker på å arbeide,” skrev den tyske skuespilleren Erika Mann i 1929.
Mange meldte seg til og med syke for å kunne delta, la hun til. Festen skulle snart endre seg. Hitler, som kom til makten i 1933, rørte ikke alkohol selv, men forsto straks begivenhetens propagandaverdi.
Gjestene drakk hele 7,6 mill. liter øl under den 16 dager lange festen i 2018.
Da festen feiret 125-årsjubileum i 1935, marsjerte nazistene i paraden i full uniform. Fra 1936 fikk teltholderne påbud om å flagge med hakekors, og jøder ble nektet adgang til festen som skiftet navn til Grossdeutsches Volksfest i 1938.
Enda en verdenskrig satte en stopper for festen, men München hadde knapt reist seg fra ruinene før ølet fløt igjen. Bayrerne forsøkte å viske ut minnet av nazistene – som hadde hatt sitt hovedkvarter i München – ved å fremheve Oktoberfesten som et uttrykk for sørtysk gjestfrihet og gemütlichkeit.
Forehavendet har lykkes over all forventning. I velstandsårene som fulgte etter 2. verdenskrig, strømmet folk fra inn- og utland til ølteltene på Theresienwiese.
Og festen er stadig en kassasuksess. I 2018 trakk Oktoberfesten over 6 millioner gjester – 60 ganger så mange som Roskildefestivalens ca. 100 000 deltakere.