Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hete sexscener gjorde at klassiker ble forbudt

Da D.H. Lawrence i 1928 hadde fullført romanen ”Lady Chatterleys elsker” var det ikke noe forlag som våget å gi ut verket. Forfatteren ble utsatt for hat, men etter hans død ble boken en bestselger.

Imageselect

Skogvokteren Oliver Mellors har forsikret seg om at ingen nysgjerrige blikk følger ham og lady Chatterley idet de kryper gjennom buskaset.

I en liten lysning i skogen legger han frakk og vest på bakken og befaler henne å legge seg på alle fire oppå klærne.

Skogvokteren og ladyen utgjør, sammen med hennes forsmådde ektemann, hovedpersonene i «Lady Chatterleys elsker» fra 1928.

Romanen overlater ikke mye til fantasien men beskriver i detalj de ulike erotiske møtene mellom den forsømte Constance Chatterley og Oliver Mellors, som er skogvokter på ektemannens gods.

Forfatteren D.H. Lawrence skriver for eksempel om stevnemøtet i skogen:

«Hun kjente den bare huden hans mot sin idet han trengte opp i henne. Et øyeblikk holdt han seg i ro – oppsvulmet og skjelvende – så begynte han å bevege seg og vekket begjæret i henne».

Slike detaljer var strengt ulovlige i de fleste land på begynnelsen av 1900-tallet, ikke minst i Storbritannia der forfatteren holdt til. Romanen kom da også til å koste D.H Lawrence så dyrt at han kort før sin død skrev fra sitt eksil:

«Veien til suksess lå åpen for meg, og likevel befinner jeg meg her – ute, der kråkene vender, for alltid en outsider. Og det er mitt eget valg.»

Romanen om lady Chatterley er filmatisert mer enn 10 ganger.

© Wikimedia Commons

Arbeidersønnen ble forfatter

David Herbert Lawrence ble født den 11. september 1885 som sønn av en fattig gruvearbeider i Nottinghamshire, 200 km nord for London. Moren hadde middelklassebakgrunn og kjempet hardt for å sikre barna en god utdannelse og en bedre skjebne enn et slitsomt og farlig liv som gruvearbeider.

Herbie, som Lawrence ble kalt i familien, utviklet tidlig en interesse for litteratur. Han følte seg som en fremmed fugl blant de andre guttene på skolen, som så raskt som mulig ville ned og arbeide i gruvene som fedrene sine.

Med støtte fra moren fikk Lawrence en utdannelse som lærer og begynte å jobbe, men han drømte om å bli forfatter.

Under navnet D.H. Lawrence skrev han skuespill og slo gjennom med boken «Sønner og elskere» fra 1913 – en selvbiografisk roman som skildrer oppveksten i et gruvesamfunn. Boken fikk gode kritikker, og Lawrence begynte å håpe på en karriere som forfatter på heltid.

«Veien til suksess lå åpen for meg, og likevel befinner jeg meg her – ute, der kråkene vender.»
D.H. Lawrence kort før sin død.

Han la også planer for å reise til Tyskland og oppsøkte i den forbindelse sin gamle tysklærer Ernest Weekley for å få gode råd. Hjemme hos Weekley møtte han også professorens kone, og plutselig var alt forandret.

Frieda Weekley, født von Richthofen, kom fra Tyskland, der hun vokste opp i en adelig offisersfamilie. Hun var syv år eldre enn Lawrence og – takket være en rekke utenomekteskapelige affærer – godt bevandret i kjærlighetens kunst.

Hun forlot mannen sin og reiste med forfatteren til Italia.

Da paret vendte tilbake til Storbritannia et år senere, gikk professor Weekley til slutt med på skilsmisse, noe som innebar at Frieda og Lawrence kunne gifte seg den 13. juli 1914.

Frieda betalte en høy pris, for hun mistet dermed retten til å se de tre barna sine. Likevel virket fremtiden lys for paret. I den perioden de hadde vært hemmelige elskere hadde vennene deres falt fra en etter en, på grunn av den trangsynte moralen som var dominerende i datidens England.

Nå når de var lovlig gift, ble de tatt inn i varmen igjen.

Da Lawrence samtidig skrev kontrakt med et forlag om å produsere tre romaner, virket det som om økonomien også var sikret for en tid. Men så brøt første verdenskrig ut.

I Victoriatiden måtte en beiler passe seg for å berøre sin utkårede i full offentlighet.

© Getty Images

Victoriatidens moral fordømte kvinnen

Britenes strenge syn på kvinner og sex gjorde «Lady Chatterleys elsker» ekstra skandaløs.

I 1928 hadde Englands dronning Victoria vært død i 27 år, men arven etter hennes 64 år på tronen levde videre. Sex utenfor ekteskapet var fortsatt tabu og helt uforståelig, mente mange briter.

Mens menn hadde en naturlig trang til kjødets lyster, anså mange det som unaturlig for kvinner å ha drifter.

Ifølge datidens moral hadde et samleie ett eneste formål:

«For meg er ekteskapelig samkvem uforståelig hvis det ikke følges av en sterk trang til å få barn», forklarte en kvinne på 1890-tallet da hun deltok i noe så sjeldent som en vitenskapelig undersøkelse av kvinners forhold til sex.

Samme dame fra de finere kretser gikk så langt som til å sammenligne sex for lystens skyld med «legalisert prostitusjon». Seksuell avholdenhet var ganske enkelt det som skilte siviliserte mennesker fra dyr, mente mange.

Hvis en kvinne fra aristokratiet eller den bedre middelklasse forbrøt seg mot moralen, fikk det ofte ødeleggende kon­se­kven­ser. Mannen kunne kreve skils­mis­se, og hele vennekretsen vendte hen­ne ryggen. Hun ble sett på som en fal­len kvinne – og mange ble aldri tilgitt.

Lawrence var farligere enn sykdom

Seksuelt frimodige romaner som dem D. H. Lawrence skrev, passet ikke inn i den britiske krigstidsmoralen. Hans neste bok, «Regnbuen» fra 1915, ble forbudt og trukket tilbake av forlaget etter å ha blitt fullstendig slaktet av kritikerne. I en av anmeldelsene het det:

«Romanen utgjør en større trussel mot folkehelsen enn mange epidemiske sykdommer.»

Paret levde i fattigdom, og uten håp om andre inntekter flyttet de til sørspissen av England og inn i et hus de hadde lånt av noen venner. Under krigen vokste tys­ker­hatet i Storbritannia, noe som også ble problematisk for ekteparet.

Det nye huset lå ved havet, og snart begynte lokalbefolkningen å mistenke bohemforfatteren og hans tyske kone for å spionere.

Da Frieda ble sett svinge sjalet sitt under en gåtur, ble det påstått at hun sendte signaler til tyske ubåter. Det verserte rykter om at Lawrence oppbevarte tysk drivstoff, og da han reparerte skorsteinen på hytta, ble det sett som bevis på at han sendte kodede signaler til tyske skip.

Myndighetene gjennomsøkte huset og beslagla adressebøker og gamle brev. Det hele endte med at paret ble beordret til å forlate huset i Cornwall og fikk forbud mot å vise seg i områder nær kysten.

Det var dråpen for Lawrence. Han følte seg allerede forfulgt av offentligheten på grunn av det som hadde skjedd med bøkene hans. De grunnløse spionasjeanklagene gjorde at han bestemte seg for å forlate landet.

«Lady Chatterleys elsker» ble revet vekk i 1960. Pocketutgaven kostet bare 3 shilling og 6 pence – ca. det samme som en pakke med 12 egg.

© Polfoto/Topfoto

Rettssak fikk boksalget til å eksplodere

Da forlaget Penguin ga ut den usensurerte «Lady Chatterleys elsker»i 1960, ble de trukket for retten. Det var fantastisk reklame.

Storbritannia håndhevet forbudet mot bøker med seksuelt innhold strengt, helt til en lempeligere lov ble vedtatt i 1959.
Den nye loven tillot saftige scener hvis de inngikk i et verk som måtte antas å ha stor vitenskapelig, litterær, kunstnerisk eller utdannelsesmessig betydning.

Ingen bok var mer velegnet til å teste lovens romslighet enn den forbudte «Lady Chatterleys elsker». Statsadvokat Mervyn Griffith-Jones reiste sak mot forlaget Penguin, som angivelig hadde tenkt å utgi boken.

Han åpnet rettssaken med å spørre juryen:

«Er dette en bok som De ønsker at Deres hustru eller tjenerskap skal lese?”

Tilhørerne i salen brast i latter over be­merk­nin­gen – særlig fordi det var over 20 år siden det hadde vært vanlig med tjenerskap i England. I det hele tatt viste aktor seg å være temmelig ute av takt med befolkningen.

Forlaget Penguin innkalte 35 vitner som alle kalte «Lady Chatterleys elsker» en klassiker. Bi­skopen av Woolwich gikk så langt at han sva­rte «ja» da han ble spurt om han mente den var passende lesning for menigheten hans.

Aktoratet innkalte ingen vitner, og til aktors fortvilelse fikk jurymedlemmene to dager til å lese boken fra perm til perm.

Etter bare tre timers rådslagning erklærte juryen enstemmig boken som «ikke skyldig» i tiltalen om at den fordervet leserne.

Rettssaken ble fulgt tett av verdenspressen, og forlaget Penguin kunne ikke ha ønsket seg bedre reklame. Tre måneder etter frifinnelsen hadde forlaget solgt tre millioner eksemplarer av «Lady Chatterleys elsker».

Aktor leste de frekke ordene

13 sexscener var altfor mange for en bok på bare 360 sider, mente aktor. Det han kalte «overflod av vulgære ord» gjorde bare saken verre, og han ramset opp:

● «30 ganger er ordet knull eller knulle brukt».
● «14 ganger skriver Lawrence ordet fitte».
● «13 ganger nevnes ordet baller».
● «4 ganger sier en av hovedpersonene pikk».

Flyttet til utlandet

Så snart krigen var over flyttet ekteparet til Italia for å slippe mistenkeliggjøring og ødeleggende kritikk av erotikken i D.H. Lawrences romaner. Senere slo de seg ned på Ceylon (dagens Sri Lanka) og bodde en periode i Australia. Men det var i USA de endelig falt til ro.

Sammen med noen venner dannet de i 1924 en kunstnerkoloni og kjøpte en liten ranch i delstaten New Mexico. Her tilbrakte de det som Lawrence selv kalte «den lykkeligste tiden i livet mitt».

Men allerede i 1925 utløp kunstnernes oppholdstillatelse, og de ble tvunget til å reise hjem til Europa igjen.

Lawrence var nå alvorlig syk av tuberkulose, men tross sykdommen arbeidet han likevel utrettelig.

Etter et besøk i hjemtraktene under en gruvearbeiderstreik i 1926 ble han inspirert til å skrive «Lady Chatterleys elsker», som handler om overklassekvinnen Constance Chatterley, skogvokteren Oliver Mellors og deres lidenskapelige og utenomekteskapelige forhold.

Lady Ottoline Morrell (1873-1938) kan være virkelighetens Lady Chatterley. Hun hadde bl.a. affærer med kjente kunstnere og sin gartner.

© Wikimedia Commons/National Portrait Gallery

Mye tyder på at Lawrence fant inspirasjonen til lady Chatterley i sin egen omgangskrets. I likhet med flere andre anerkjente forfattere nøt han godt av vennskapet med lady Ottoline Morrell, som både var en gavmild filantrop og en kvinne med en betydelig seksuell appetitt.

Akkurat som Constance Chatterley hadde Ottoline Morrell ektemannens tillatelse til romanser med andre menn.

En av lady Ottolines hemmelige elskere var filosofen og senere nobelprisvinner Bertrand Russell, som hun utvekslet over 3500 brev med.

En annen var angivelig en ung steinhugger som skulle restaurere noen statuer i hagen hennes.

«Lady Chatterleys elsker» ble utgitt i den italienske byen Firenze i 1928.

«Mye tyder på at Lawrence fant inspirasjonen til lady Chatterley i sin egen omgangskrets.»

Førsteopplaget var på bare 1000 eksemplarer som kun ble sendt til kunder som hadde forhåndsbestilt verket. Boken ga liten inntjening, for ingen forlag våget å røre ved den dristige romanen.

Lawrence var fullstendig klar over at romanens sexscener ville bli sett på som provoserende. Selv sammenlignet han verket sitt med en bombe som han håpet ville «eksplodere og slippe inn litt frisk luft» i det snerpete hjemlandet hans.

«Lady Chatterleys elsker» er imidlertid mye mer enn en erotisk roman. Som i mange av sine andre bøker kritiserte Lawrence det klassedelte britiske samfunnet og industrialiseringens kalde kynisme.

D.H. Lawrence ble slaktet av britiske aviser for sine dristige romaner.

© Getty Images

Forfatteren pumpet ut bøker

I tillegg til 13 noveller, 4 reisebøker og 8 teaterstykker skrev D.H. Lawrence (1885-1930) 12 romaner om ekteskap, kjærlighet og seksuelle drifter:

● The White Peacock (1911)
● The Trespasser (1912)
● Sons and Lovers (1913)
● The Rainbow (1915)
● Women in Love (1920)
● The Lost Girl (1920)
● Aaron’s Rod (1922)
● Kangaroo (1923)
● The Boy in the Bush (1924)
● The Plumed Serpent (1926)
● Lady Chatterley’s Lover (1928)
● The Escaped Cock (1929)

Forfatteren ble snytt for suksessen

Lawrence rakk aldri å oppleve hvordan det utskjelte verket ble til en bestselger med millioner av lesere. Mot slutten av 1929 forverret sykdommen hans seg, og Lawrence ble innlagt på et sanatorium i Sør-Frankrike.

Da var han så svak at han knapt kunne stå oppreist uten hjelp.

Den egenrådige forfatteren nektet å dø mens han var innlagt. Den 1. mars skrev han seg ut og leide en villa i byen Vence.

Der døde D.H. Lawrence den 2. mars 1930 – bare 44 år gammel.

Selv om han hadde skrevet over 800 dikt og 12 romaner, var Lawrence i vide kretser bare kjent som den lovende forfatteren som kastet bort sitt enorme talent på å skrive pornografi.

To år etter kom en sterkt sensurert versjon av «Lady Chatterleys elsker» ut i Storbritannia. Men først 30 år etter forfatterens død var det puritanske hjemlandet hans klar for å lese originalutgaven. Da den kom ut i 1960 ble den umiddelbart en internasjonal bestselger.

Les også:

Revolusjon

6 grunner til ungdomsopprøret

4 minutter
Bog fra Middelalderen, Marco Polo
Middelalderen

Bortført bok fra middelalderen vender hjem

2 minutter
Kultur

Buktalere snakket med de døde

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul