Da Russlands tsarfamilie ble satt i husarrest i Sibir i 1918, fulgte barnas tre hunder med. Blant dem var hunden Joy, som tilhørte tsarens 13 år gamle sønn Aleksej. Gutten led av blødersykdommen hemofili og var mye alene.
Hunden ble hans beste venn, og de to var uatskillelige Joy var en vilter hund og streifet mye rundt – og det reddet livet til hunden.
I juli 1918 ble tsarfamilien myrdet i et herskapshus i byen Jekaterinburg. Kjæledyrene ble også avlivet. Men ikke Joy, som igjen var på farten.
Åtte dager etter ble Jekaterinburg okkupert av Den hvite armé, som støttet tsaren.
Soldaten Pavel Rodzianko, som tjente i det britiske ekspedisjonskorpset, fant den utsultede hunden ved herskapshuset, hvor den forgjeves ventet på Aleksej.
Rodzianko, som hadde forbindelse til tsarfamilien, gjenkjente Joy. Da det sto klart at borgerkrigen var tapt, flyktet han til England – og tok hunden med seg.
Joy levde resten av livet nær Windsor-palasset, hvor den ukuelige hunden også ble begravd.