Genialitet og særegenheter går ofte hånd i hånd, viser historiebøkene. Vitenskapsmannen Tycho Brahe er et av de bedre eksemplene.
Brahe (1546–1601) er mest kjent for sine banebrytende oppdagelser som dansk hoffastronom. I 1572 var han den første som observerte og beskrev en supernova, og beviste dermed at universet er foranderlig.
Han lærte også ettertiden at vår forståelse av universet krever systematiske observasjoner av himmelhvelvingen natt etter natt. Derfor bygde han datidens mest moderne observatorium på Ven, som han fikk i gave av Fredrik 2. av Danmark.
Men den skånskfødte Brahe var også kjent som en av Europas mest eksentriske personligheter.
Han kunne tillate seg disse særegenhetene fordi han var berømt, adelig og rik. Faren, riksråd Otte Thygesen Brahe, etterlot sin 25 år gamle arving en formue som tilsvarte én prosent av alle pengene i kongeriket Danmark.
Hoffnarr tok imot
Når lærde fra hele Europa strømmet til Uranienborg på Ven, ble de tatt imot av dvergen Jeppe (ukjent etternavn), som var gjøgler og spåmann – Brahe ville nemlig, som konger, ha sin egen veksthemmede hoffnarr.
Jeppe spiste sammen med Brahes fornemme gjester, men måtte sitte på gulvet under middagsbordet – antagelig for å komme med morsomme bemerkninger fra sitt skjulested. På øya møtte gjestene også vitenskapsmannens kjæledyr – en tam elg.
Når Brahe kjørte rundt på Ven i vognen sin, fulgte elgen etter. Den deltok også i de ville drikkelagene som Brahe ble berømt og beryktet for.
Men da en adelsmann i Landskrona fikk låne elgen til å underholde gjestene sine, endte det tragisk.
Under festen drakk elgen så mye øl at den ble ustø på beina og snublet ned trappen. Fallet tok livet av dyret, skrev en av Brahes gjester, den franske astronomen Pierre Gassendi.