Fred Blackwell
Kvinde får milkshake i hovedet

Afroamerikanerne kjemper for likhet

Etter 2. verdenskrig blomstrer borgerrettighetsbevegelsen igjen opp i USA. Presten Martin Luther King står i spissen for et opprør mot raselovene. Samtidig kjemper Ku Klux Klan mot aktivistenes frihets- og likhetsidealer.

«I have a dream»

250.000 mennesker ledet av pastor Martin Luther King har kommet fra hele USA for å marsjere gjennom landets hovedstad i protest mot diskriminering og fattigdom blant nasjonens afroamerikanske borgere. Marsjen avsluttes ved Lincoln Memorial, der Martin Luther King holder sin historiske tale om drømmen om like retter for alle mennesker, uansett etnisk opphav.

AOP/Getty images

Washington (D.C.),

  1. august 1963
AOP/Getty images

Røyken svir

Røyken fra brennende kors plager kvinnelige Ku Klux Klan-medlemmer under et seremonielt møte.b I 1950-årene får den høyreekstreme organisasjonen et oppsving i flere stater i USA. Medlemmene samles i raseri mot den voksende borgerrettsbevegelsen. Bombeattentater og drap blir KKKs middel. Ofrene er både svarte og hvite borgere og borgerrettsaktivister.

POLFOTO/CORBIS

Macon i Georgia,

  1. april 1956
POLFOTO/CORBIS

Svarte ingen adgang!

Tre unge borgerrettsaktivister nekter å forlate supermarkedet Woolworths' restaurant. I timevis får de helt øl over seg, blir brent med sigaretter og slått. De såkalte sit-in-aksjonene begynte i 1960 som en reaksjon mot blant annet Woolworths politikk om ikke å la svarte og hvite spise sammen. Først i 1964 ble det forbudt å dele kunder inn etter hudfarge.

Fred Blackwell

Jackson, USA

  1. mai 1963
Fred Blackwell

Enda en lynsjing

Utenfor borgerrettsorganisasjonen NAACP's hovedkontor blir New Yorks borgere informert om at enda en lynsjing har funnet sted. I årene 1882-1968 blir mer enn 4700 personer lynsjet i USA – 70 prosent av ofrene er svarte.

MPI/Stringer/Getty Images

New York, USA,
1936

MPI/Stringer/Getty Images

KKK viser flagget

Gatene i Washington fylles med medlemmer av Ku Klux Klan. En parade er arrangert som et forsvar for det hvite, kristne Amerika. Deltakerne med de hvite hettene har fått forbud av politiet mot å tildekke sine ansikter. Dette har blitt godtatt – da ingen ser noen grunn til å skjule seg. KKK hadde flere millioner medlemmer i USA på daværende tidspunkt.

BETTMANN/GETTY IMAGES

Washington, D.C.
8 august 1925

BETTMANN/GETTY IMAGES