Galleri: Munk hadde nøklene til evig liv
På 1400-tallet ga munken Basilius Valentinus ut boken «Tolv nøkler», en slags guide for alkymister. Tegningene i boken er så symbolmettet at de for et utrent øye er komplett uforståelige. Og det var også meningen – bare sanne alkymister skulle kunne tolke illustrasjonene.1
Tegningen angir hvordan gull (kongen) kan renses for sølvrester (dronningen). Gullet blandes med antimon (ulven) og varmes opp i en smeltedigel, før sølvet fjernes. De tre blomstene angir at prosessen må gjentas tre ganger.
Nøkkelen forteller angivelig hvordan kvikksølv (naken mann) kan renses. Mannen til venstre symboliserer flytende stoffers overgang til fast form (slangen rundt sverdet), mens den andre symboliserer fordamping (den flaksende ørnen på sverdet).
Denne nøkkelens betydning er uklar – det gjelder også dragen i forgrunnen. Ifølge noen alkymister symboliserer reven og de to hønene i bakgrunnen hvordan forskjellige stoffer kan gå fra flytende til fast form og omvendt.
Tegningen forklarer hvordan forskjellige stoffer må renses før de kan brukes i gullproduksjon. Illustrasjonen refererer til den kjemiske prosessen fermentering, der organisk materiale brytes ned til et annet materiale.
Denne svært komplekse tegningen symboliserer den kjemiske prosessen oppløsning, der ulike stoffer blandes homogent. Løven står for svovel, mens den svarte massen fra kvinnens øyne og munn symboliserer evnen til å tenke og visualisere.
Tegningens overordnede tema er at forskjellige kjemiske stoffer kan blandes til nye stoffer. Prosessen er vist både gjennom ekteskapet mellom en konge og en dronning og solen og månen som blir forbundet med en regnbue.
Tegningen er sterkt mettet med symboler og viser en alkymistisk mandala – symmetrisk figur – der firkanten er de fire klassiske elementene – jord, ild, luft og vann – mens trekanten refererer til Paracelsus' tre elementer: salt, svovel og kvikksølv. Den doble sirkelen symboliserer de jordiske og himmelske sfærene, mellom dem hersker kaos.
Nøkkelen symboliserer – i likhet med den fjerde nøkkelen – fermentering. Temaet er oppstandelse, og mannen som sår angir at nye stoffer gjenoppstår når gamle brytes ned. Dette fremgår også av skjelettet (død), som hviler hodet på et nek (liv).
De to personene og sirkelen danner det alkymistiske symbolet for jorden. De tre slangene er en indirekte referanse til Paracelsus' tre elementer – som kalles tria prima. Fuglene symboliserer ulike kjemiske prosesser. For eksempel er svanen på kvinnens hode symbol for kalsinering, der et stoff varmes opp helt til det omdannes.
De to ringene står for himmelsk perfeksjon. Trekanten symboliserer Paracelsus' tre elementer. De tre små symbolene i trekantens spisser står for gull, sølv og kvikksølv. De hebraiske ordenes betydning er uklar, men de er trolig små vers skrevet i kabbalistiske koder.
Tegningen symboliserer hvordan de vises stein kan fordoble seg selv. Denne alkymistiske prosessen kalles «Den røde løves ernæring gjennom den grønne løves blod». Prosessen er illustrert ved at løven til høyre spiser den venstre løven.
Løven og slangen symboliserer faste og flytende stoffer. Blomstene på bordet forbinder den tolvte nøkkelen med den første, der dronningen holdt en blomst. Den ene blomsten er byttet ut med symbolet for kvikksølv, og viser at prosessen har nådd målet.