











Føreren får et kyss
“Han virket så vennlig”, svarer den amerikanske kvinnen Carla De Vries da hun blir spurt om hvorfor hun kysset Hitler under De olympiske leker i 1936. Da Carla helt tilfeldig ble stående ansikt til ansikt med Føreren kunne hun føle “hvor vennlig og nådig en sjel han besatt”. Derfor bøyde hun seg frem og kysset ham. Hitler, som var i godt humør, klappet i hendene mens Carla ble vist tilbake til plassen sin.
Berlin, Tyskland
1936
Føreren feires med flagg
Tusenvis av jenter fra Bund Deutscher Mädel (BDM) har møtt opp på Wilhelmplatz i Berlin for å hylle Adolf Hitler. I fritidsorganisasjonen BDM læres 14-18 år gamle jenter opp til å fylle sine fremtidige roller som mødre og hustruer i det tyske riket.
Berlin, Tyskland
September, 1938
En julehilsen til Hitler
Juleposten må sendes i god tid – særlig hvis mottakeren er Nazi-Tysklands diktator. Det er besetningen på en amerikansk B-17 «Flygende festning» rørende enige om. Like før et tokt i november 1942 maler de derfor en personlig hilsen til Adolf Hitler på en bombe. I alt slapp de berømte B-17-flyene 640 000 tonn bomber over Europa under andre verdenskrig.
England,
November 1942
Hitler taler til SA
Tysklands nyvalgte rikskansler taler til titusenvis av brunskjortede kampfeller fra det paramilitære SA. Organisasjonen, som primært består av arbeidsløse, har opp mot valget stagget enhver kritisk røst med mord, vold og hærverk. Bare ett år etter talen i Dortmund trenger ikke føreren håndlangerne sine mer. Han beordrer SAs ledere myrdet. De lange knivers natt blir deres siste.
Dortmund
1933
I Førerens badekar
Samme dag som Adolf Hitler begår selvmord i førerbunkeren i Berlin, lar en amerikansk kvinne seg fotografere i førerens private badekar i hans forlatte leilighet på
Prinzregentenplatz i München. Kvinnen er reportasjefotografen Lee Miller, som nettopp har kommet til Berlin i følge med amerikanske soldater.
München,
April, 1945
Nazister ser seg ikke tilbake
Adolf Hitler betrakter en modell av den nye Folkevognen sammen med konstruktøren Ferdinand Porsche (tv.). I begynnelsen diskuterte Porsche og hans ansatte om bilen i det hele tatt hadde bruk for en bakrute, ettersom “ingen kikker bakover etter sine konkurrenter”. Prisen på folkets bil er satt til bare 990 riksmark.
Tyskland,
1935