Trotskij var Capas første blinkskudd: Da den unge fotografen hadde flyktet fra Ungarn, fikk han jobb hos billedbyrået Dephot i Berlin. Hans første store oppgave var å fotografere den sovjetiske opposisjonspolitikeren Leo Trotskij. Trotskij var en karismatisk taler, og Capas bilder gikk verden rundt. Det ga karrieren en pangstart.
Japanerne angrep sin mektige nabo: Våren 1938 dro Capa til Kina for å dekke den kinesisk-japanske krigen. Her fikk han nærkontakt med både kinesiske offiserer ved fronten og sivilbefolkningen som levde i konstant frykt for japanske bombetokt mot Kinas storbyer.
Soldatens siste sekund: Den spanske borgerkrigen var den første krigen Robert Capa dekket, og bildet av den republikanske soldaten som blir skutt, ble raskt et symbol på krigens grusomhet. Helt fra det ble publisert, har kritikere diskutert om soldaten overhodet blir truffet, om bildet er tatt der Capa påstår, og om Capa egentlig er fotografen.
Hemingway ble hans far: Under borgerkrigen i Spania møtte Capa den amerikanske journalisten og forfatteren Ernest Hemingway. De var begge glade i fester og kvinnelig selskap, og ble gode venner. Capa beundret den 14 år eldre, livserfarne mannen så høyt at han adopterte Hemingway som sin far. Forholdet hadde også profesjonelle fordeler for Capa. Hemingway øste gjerne av sin kunnskap om Spania, og Capa visste å utnytte effekten av å være venner med de berømte.
11 bilder fra første rekke: I jakten på å komme nært innpå begivenhetene var Capa med i første angrepsbølge da allierte soldater gikk i land i Frankrike på D-dagen. Skjelvende av frykt fotograferte han mens flere tusen soldater døde rundt ham. Capa tok 72 bilder med Contax-kameraene sine, men en feil under fremkallingen ødela alle bortsett fra elleve av dem.
Bergman var betatt av Capa: Siden kjæresten Gerda Taros død i 1937 hadde Capa levd alene, men i 1945 møtte han Hollywood-stjernen Ingrid Bergman. De to hadde et forhold, og Bergman vurderte å forlate sin mann. Men Capa ville ikke binde seg og forble ungkar hele sitt liv.
Et glimt bak jernteppet: Etter andre verdenskrig mente Capa at han ikke lenger hadde noe igjen å fotografere. Likevel dro han med en venn, forfatteren John Steinbeck, til Sovjet for å skildre vanlige menneskers hverdag. Sammen ga de ut en bok om reisen, "A Russian Journal".
Hverdagen i Israel ble avbrutt av krig: Den stadig mer rastløse Capa fikk i 1948 i oppgave å fotografere den nye staten Israel. Mens han tok bilder av dagliglivet i Tel Aviv, brøt det ut krig mot de arabiske nabostatene, og med ett var Capa der han helst ville være: i verdens brennpunkt.
Capas linse ble usynlig: Den sjarmerende Capa hadde en evne til å få motivene sine til å glemme kameraet hans. Gjennom en hel måned i 1948 fotograferte han kunstneren Pablo Picasso og hans vesle sønn Claude mens de lekte på stranden på den franske rivieraen.
Kjendisvenner ga jobber i filmbransjen: Capa nærmet seg 40 og ante ikke hva han skulle gjøre med karrieren. Det var flere år siden siste oppdrag som krigsfotograf, og han led av posttraumatisk stress. Gjennom berømte venner fikk han gode jobber som stillfotograf på filmopptak, blant annet på Gene Kellys "Invitation to the Dance", men det fredelige livet kjedet ham.
Venner stiftet sitt eget billedbyrå: For å beholde opphavsretten til bildene grunnla Capa og fem nære kolleger i 1947 bildebyrået Magnum Photos. Det tiltrakk seg snart en rekke av verdens beste fotografer.
Det siste bildet: I april 1954 fikk Capa tilbud om å vikariere for magasinet Lifes fotograf i den første indokinesiske krigen. I håp om eventyr sa han ja, og tirsdag 25. mai var han på patrulje med vietnamesiske soldater. Capa tråkket på en landmine. Eksplosjonen kvestet ham, og han døde kort etter. Nikon-kameraet og det siste bildet hans overlevde.