royal geographical society
Menn på Mount Everest

Iskalde eventyr

40.000 gullgravere vandrer 50 km i frostvær, og en polarhelt jakter på sin drøm om å nå Nordpolen i 20 år. Mennesket trekkes mot det ekstreme, og hva er mer vanvittig enn fjellklatring og polarforskning i isnende kulde?

Turister på glattisen

En broket forsamling dyrker den nye sportsgrenen: fjellbestigning. På begynnelsen av 1800-tallet får britene øynene opp for de sveitsiske alpene. Her kan turistene b.la. oppleve enorme isbreer som lett kan sluke et helt reiseselskap.

Otto Herschan Collection/Getty Images

Alpene,
1865

Otto Herschan Collection/Getty Images

Førstemenn på Nordpolen

“Endelig Nordpolen, mitt mål i 20 år”. Den amerikanske polarhelten Robert Peary kunne stille de stolte folkene sine opp på rekke og rad til fotografering da de nådde klodens nordligste punkt i 1909. Historikerne mener i dag at Peary aldri kom så langt som til Nordpolen, men at han ble den polarfarer som til da hadde kommet nærmest.

Getty images

90 grader nord,

  1. april 1909
Getty images

Farefull ferd mot toppen

I mer enn 30 år hadde fjellklatrere prøvd å nå verdens høyeste tinder, men uten å lykkes. Først i 1953 greide en velorganisert britisk ekspedisjon å sende to mann til toppen. På vei opp fikk de uvurderlig hjelp av lokale sherpaer, som her forserer en bresprekk over en trestamme de har slept med seg, og med kraftige pigger under støvlene.

royal geographical society

Mount Everest, Nepal
1953

royal geographical society

Gullfeber i 30 kuldegrader

Titusener kjemper seg over det iskledde fjellpasset Chilkoot for å prøve lykken som gullgravere i Klondike. Ruten til gullgraverleirene begynner med «de verste fem milene i verden». Mennene må ta den beinharde turen 20 ganger for å få med alt de trenger. Mer enn 100. 000 gir seg i vei til Klondike. Bare 40.000 kommer helt frem.

University of washington libraries

Chilkoot Pass, Alaska
1898

University of washington libraries

Polarskip i mørket

Ekspedisjonsskipet “Endurance” var ubønnhørlig sperret inne i ismassene i Antarktis under polarhelten Ernest Shackletons reise dit i 1915. Det massive underlaget ga fotografen Frank Hurley muligheten for å sette de nødvendige 20 lyskildene opp bak pakkisen, og dermed forevige det overiste skipet mot den svarte polarnatten.

Royal Geographical society

Weddelhavet, Antarktis
1915

Royal Geographical society