Ny teknologi utslettet hele bransjer: Her er fortidens tapte jobber

Da den industrielle revolusjonen startet på slutten av 1700-tallet, var det ingen som ante hvilke store omveltninger det ville forårsake.

Kjernen i denne revolusjonen var dampmaskinen og den massive mekaniseringen som de neste tiårene skulle forvandle de europeiske økonomiene til samfunn drevet av fabrikker med maskiner.

Siden den gang har verden opplevd ytterligere to industrielle revolusjoner drevet av henholdsvis elektrisitet og digitalisering. Nå står vi ifølge ekspertene overfor den fjerde industrielle revolusjon anført av bl.a. kunstig intelligens og robot-teknologi.

Felles for de industrielle revolusjonene er at de alle har utløst frykt og spådommer om massearbeidsledighet. Historien viser imidlertid at de teknologiske landevinningene i de fleste tilfeller har skapt flere jobber enn de har utslettet – bare andre jobber.

Men om innføringen av ny teknologi som en regel har vist seg fordelaktig for samfunnet som helhet, har fremskrittet ofte kostet den enkelte dyrt – og det kun fordi han eller hun befant seg på feil tidspunkt i historien.

Industrialiseringen rammet jordbruket hardest.

På slutten av 1700-tallet la jordbruket i mange europeiske land beslag på opptil 90 prosent av arbeidsstyrken.

Men mekaniseringen av jordbruket på 1800-tallet gjorde at millioner av landarbeidere måtte dra inn til byene for å finne andre måter å brødfø seg på.

I år 1900 klapret over 300 000 hester rundt i gatene i London. Hver hest produserte 10-15 kg gjødsel daglig, og alt havnet på gaten.

Det skapte arbeid til en hærskare av gatefeiere. De tilhørte samfunnets aller fattigste og overlevde ofte på almisser.

Men allerede i 1912 hadde London flere biler enn hester. I tiårene etter skulle alle hestene forsvinne– og det samme gjorde gatefeierne.

I 1807 ble gaten Pall Mall i London den første i verden som ble opplyst av gasslamper. Bare 16 år senere lyste over 40 000 gatelykter i London, og snart fulgte verdens andre storbyer etter.

Lysrevolusjonen ga arbeid til lyktetennerne. Jobben deres var å tenne lampene med en lang pinne som var utstyrt med en brennende veke i enden.

Men på 1880-tallet begynte Europas byer å gå over til elektriske lamper, og dermed forsvant lyktemannen.

Industrialiseringen startet med mekaniseringen av tekstilproduksjonen i England i siste halvdel av 1700-tallet.

Maskinene kunne imidlertid ikke lage de avanserte kniplingsmønstrene til puter og gardiner. Det ga arbeid til tusenvis av kniplersker.

Men rundt 1900 hadde maskinene overtatt dette yrket også.

I årene umiddelbart etter oppfinnelsen av støvsugeren i 1901 dukket det opp et helt nytt marked. De første støvsugerne var nemlig altfor store til å bæres innomhus.

I stedet tok huseierne kontakt med et firma, som sendte ut en mann med en støvsuger. Maskinen ble stående på gaten mens huset ble støvsuget ved hjelp av en lang slange.

Støvsugermannens æra endte etter at amerikanske William Hoover tok patent på en mye mindre elektrisk støvsuger i 1908.

En tapt jobb som ingen savner er fyrstikkarbeideren. Strykefyrstikken ble oppfunnet i 1832, og snart åpnet fyrstikkfabrikker i hopetall over hele Europa.

Ofte var det barn som fikk i oppgave å dyppe svovelstikkene i hvitt fosfor. Dampen fra fosforet var ekstremt giftig og mange arbeidere ble syke.

I løpet av 1900-tallet tok maskiner over dette arbeidet.

Industrialiseringen gjorde at tusenvis av arbeidere måtte møte opp på fabrikkene tidlig – som regel allerede kl. 06.00. Men på 1800-tallet var det ingen arbeidere som hadde vekkerklokker.

En såkalt knocker upper vandret derfor rundt i britiske industribyer og vekket folk ved å banke på rutene med en stang.

Systemet varte frem til midten av 1900-tallet, da vekkerklokkene var blitt så billige at de fleste hadde råd til en.

I telefonens barndom ringte folk inn til en telefonsentral, som via et sentralbord koblet samtalen til det ønskede telefonnummeret.

Oppgaven ble først utført av gutter, men en av pionerene bak telefonen, Graham Bell, innså i 1878 at kvinner var flinkere til å håndtere kunder, og snart dominerte de bransjen.

I 1930 hadde USA i alt 235 000 kvinnelige sentralborddamer. På det tidspunktet hadde selskapene allerede begynt å automatisere sentralene, og de påfølgende tiårene stupte antall telefondamer.

I Norge stengte de siste sentralene av denne typen i løpet av 1980-årene.

På 1800-tallet og langt ut på 1900-tallet fikk de fleste levert melk på døren. Melk ble lett fordervet, og det var få som hadde råd til å kjøpe det kjøleskapet som etter hvert ble oppfunnet.

En hærskare av melkemenn leverte derfor fersk melk til kundene på deres hjemmeadresser.

Det var først etter andre verdenskrig at kjøleskapet for alvor begynte å spre seg i norske hjem, og på 1960-tallet hadde folk flest et kjøleskap.

Og slik endte melkemannens storhetstid.

Utdannelsen som typograf var garanti for en livslang jobb til langt opp på 1900-tallet.

Typografene var uunnværlige for enhver avis og boktrykker, da det var dem som satte opp typene – bokstavene – slik at sidene kunne trykkes.

EDB-teknologien utslettet hele bransjen på slutten av 1900-tallet.