Paparazzier: Pressens forhatte helter

Et bilde av Tysklands avdøde jernkansler ville bli et scoop, visste fotografene Willy Wilcke og Max Priester. Samme natt som [Otto von Bismarck] (https://historienet.no/samfunn/politikk/politikere/paparazzier-manipulerte-med-liket-av-bismarck) sovnet inn i 1898, brøt de seg inn i hjemmet hans. Mens Priester rigget kameraet ved fotenden av sengen, løftet Wilcke den avdødes hode slik at det kom høyere opp på puten. Priester fyrte deretter av magnesiumpulveret, og verdens første paparazzobilde var i boks!

En avis i Berlin ville betale 30 000 Reichsmark (3 millioner kroner i dag), men Bismarcks familie hadde varslet politiet. De to fotografene havnet i fengsel.

I 1955 møttes representanter for "de fire store" (USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike) i Genève for å drøfte Vietnams fremtid. Sikkerhetstiltakene var omfattende, og fotografene måtte tenke kreativt for å få bilder av de hemmelige forhandlingene.

Historien forteller ikke om denne fotografen rett og slett brukte kurven som erstatning for en glemt stige - eller om han ble smuglet inn av en vinbonde (hans forkledde assistent).

Begrepet "paparazzo" ble oppfunnet av den italienske filmskaperen Fellini. Under arbeidet med "La dolce vita" (1960) hadde han bruk for et skjellsord for en spesielt irriterende fotograf, og ble muligens inspirert av det sicilianske ordet for en stor mygg - "papataceo".

I filmen svirrer fotografene rundt filmstjernen Sylvia (Anita Ekberg) som lander på flyplassen i Roma.

Badet i Trevi-fontenen ("La dolce vita") gjorde Anita Ekberg til stjerne. En kveld i 1960 kom hun sent hjem til villaen sin i Roma. Ute på veien ventet fire paparazzier - og da så Ekberg rødt. Bevæpnet med pil og bue forlangte hun å få filmen deres utlevert. Ekberg fulgte opp kravet med en sverm av piler som traff et kamera, ødela en blits og skadet en fotograf i skulderen.

For Fiat-sjefen Gianni Agnelli var den største frihetsfølelsen å hoppe naken i vannet fra yachten Agneta. Det var dette bildet fotografen James Andanson ville ha. Mens han holdt øye med yachten gjennom en kraftig telelinse, trakk en dykker i Agnetas ankerkjetting slik at skipet hele tiden lå i riktig vinkel.

Ray Bellisarios foreldre kom fra Italia, og temperamentet gikk tydeligvis i arv. Han ble kjent som "Englands første paparazzo" fordi han brøt fotografenes æreskodeks om bare å trykke på utløserknappen når dronning Elizabeth tillot det.

Fra 1955 forfulgte Ray kongefamilien og fanget mange pinlige øyeblikk, som prinsesse Margaret i en tåpelig dusjhette og prinsesse Anne som falt av hesten. En svært sint prins Philip forlangte at Ray skulle sperres inne i Tower of London.

Som barn av Monacos fyrst Rainier og filmstjernen Grace Kelly var prinsesse Caroline tabloidens yndling fra fødselen. Men hun ville ikke finne seg i at hun og barna hennes ble tvunget til å opptre i mediene. I 2004 ga Den europeiske menneskerettighetsdomstolen henne medhold i at de tyske ukebladene hadde krenket hennes rett til privatliv.

Kjendiser har lenge forsøkt å ødelegge paparazzienes muligheter ved f.eks. å bruke solbriller eller i det minste unngå øyekontakt. Skuespilleren Brad Pitt mestret dette kunststykket i 1995 da han ville unngå paparazziene i New York. Bildene gjenspeilet ikke det faktum at han samme år ble kåret til "Sexiest Man Alive" av ukebladet People.

Diana Spencer levde sine første 20 år i fred, men det tok brått slutt da hun forlovet seg med den britiske kronprinsen i 1981. Fra det ene øyeblikket til det andre ble [Diana] (https://historienet.no/samfunn/kongelige/prinsesse-diana-den-siste-dagen) sentrum for et nesten daglig mas av ropende fotografer og pulserende blitzlys.

Når hun endelig var på egen hånd, måtte hun frykte at det lå en paparazzo bak hekken. Og selv da hun ble dødelig skadet i bilen sin etter en ulykke i Paris i 1997, var "verdens mest fotograferte kvinne" omgitt av paparazzier.

Fotografen Ron Galella fikk sitt livs scoop da han oppdaget Jacqueline Kennedy gå alene på gaten. Han fulgte etter henne i en taxi. Sjåføren tutet, og hun snudde seg om.

"Hun smilte fordi hun ennå ikke hadde oppdaget at det var meg", sier Galella. Han kalte bildet "Min Mona Lisa" på grunn av smilet, det myke lyset og vinden i hennes hår. Det var det beste av den millionen Jackie-bilder han tok.